Forbausende fakta om mygg

Mygg. Blodsugere. Stikkere. Uansett hva du kaller dem er du neppe særlig glad i dem.

Og hvorfor skulle du være det? De summende stikkerne gjør oss ulykkelige og syke, og har tilsynelatende ingen egenskaper som veier opp for elendigheten.

Men de er ganske utrolige skapninger.

Les også: Løsningen på sommerens insektplager har pels og vinger

Plageånd i millioner av år

Myggen plaget velociraptorer og stegosauruser lenge før en asteroide tok knekken på dinosaurene mot slutten av krittiden. Det eldste verifiserte myggfossilet er nesten 100 millioner år gammelt.

Den påtrengende plageånden er også den mest dødelige skapningen i verden, og er ansvarlig for over én million dødsfall per år. De fleste som dør er barn.

I Anopheles-slekten finnes det arter som kan overføre malaria, noe som ifølge Verdens helseorganisasjon drepte rundt 600.000 mennesker i 2015.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hunnmygg av arten Anopheles stephensi. Foto: James Gathany / Ap

Denne typen mygg forårsaker også smertefulle og noen ganger dødelige tilfeller av ringorm hos hunder, og samler seg i svermer store nok til å kvele et reinsdyr.

Aedes-myggen på sin side sprer gulfeber, vestnilvirus, denguefeber, chikungunya og zika-viruset, som forskere nylig bekreftet at forårsaker alvorlige misdannelser i fosterhjerner. Andre typer mygg kan gi deg ulike typer hjernebetennelse.

Totalt finnes det rundt 3.500 arter mygg.

Les også: 11 farlige sykdommer det ikke finnes god behandling eller vaksine mot

Invaderende og nomadiske

Myggen finnes overalt bortsett fra Antarktis. Med litt hjelp fra oss mennesker har den også blitt svært mobil.

Mange arter har dratt nytte av globaliseringen og spredt seg rundt kloden ved å slenge seg med i bagasje, biler, lasteskip og fly.

Gamle hjul og «lucky bamboo»-planter er to av transportmidlene myggen liker aller best.

Arten Aedes albopictus har kolonisert 20 land i Europa bare i løpet av de siste 25 årene. Spredningen skal angivelig ha blitt fremskyndet av den globale oppvarmingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aedes albopictus-mygg i et paringsrituale. Foto: Handout / Reuters

Myggen flytter likevel ikke på seg med mindre den må. Den flyr helst ikke mer en noen få hundre meter, og har en levetid på rundt to uker.

Og selv om den har vinger som slår opptil 500 ganger per sekund, flyr myggen bare i hastigheter på rundt to kilometer i timen.

Enkelte typer mygg kan likevel reise ut på et 170 kilometer langt eventyr i jakten på et godt måltid.

Les også: – Gravide må være nøye med myggbeskyttelse ved reise til området

Stor kjønnsdimorfisme

Det er stor forskjell mellom kjønnene.

Hunnen er den eneste som suger blod, siden hun trenger protein til eggene sine. Spyttet hennes, som noen ganger inneholder virus, inneholder en antikoagulant som gjør at det strømmer godt i begge retninger gjennom den nållignende snabelen hennes.

Hannen er veganer, og livnærer seg bare av blomsternektar. Det er uklart om dette er grunnen til at hannen bare lever halvparten så lenge som hunnen.

Les også: – Dette avgjør om myggen stikker deg

Har en nytteverdi

Mygglarvene utvikles i vann og lever på encellede alger. De blir dermed en viktig næringskilde for fisk.

Som voksen er myggen smakfullt snadder for fugler, flaggermus og edderkopper. Med en vekt på 2 til 10 milligram trengs det mange mygg for å få et fullverdig måltid, men det finnes tross alt svært mange mygg i verden.

Hannmygg bidrar ellers sterkt til pollinering av planter.

Umulig å bli kvitt

Helt siden oppfinnelsen av insektmiddelet DDT i 1939 har mennesker prøvd å utslette mygg fra jordens overflate. Men insektene venner seg til hver eneste nye giftutgave, og kommer tilbake sterkere enn noen gang.

– Vi kan enkelt og greit ikke utrydde mygg, sier Anna-Bella Failloux, entomolog og myggekspert ved Institut Pasteur i Paris.

Men det betyr ikke at vi ikke kommer til å fortsette å prøve.

Les også: – Klimaendringene gir bedre levekår for insekter og dyr som bærer på sykdommer