Nå starter høysesongen for nabokrangler

Huseiernes Landsforbund har sett flere eksempler på at urettmessig hugst av naboens trær har medført erstatningsansvar på flere hundretusen kroner. Foto: Colourbox
Huseiernes Landsforbund har sett flere eksempler på at urettmessig hugst av naboens trær har medført erstatningsansvar på flere hundretusen kroner. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trær er en evig kilde til krangling og dårlig stemning i mangt et nabolag. Enkelte tar saken i egne hender, men det straffer seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sola skinner, snøen smelter og trærne i hagen begynner å spire. Da går samtidig startskuddet for årets sesong med nabokrangler der stridens kjerne er trær som skygger for både sol og utsikt, gir allergier eller drysser løv på naboens side av gjerdet. Noen ganger kan nabostriden ta fullstendig av.

I 2015 ble en mann dømt til å betale naboen erstatning på 400.000 kroner i erstatning for å ha gjennomført en motorsagmassakre på naboens trær. Som en klekkelig bonus på straffen måtte han i tillegg betale flere hundre tusen i saksomkostninger.

Les også: Dette kan få deg til å havne i nabokrangel

Fraråder å løse tre-tvist på egenhånd

Annita Magnussen, advokat i Huseiernes Landsforbund, fraråder på det sterkeste å la seg friste til å løse tvisten ved å hugge ned trær selv. Hun forteller om en rekke eksempler på at urettmessig hugst av naboens trær har medført erstatningsansvar på flere hundretusen kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Advokat Annita Magnussen. Foto: Huseiernes Landsforbund
Advokat Annita Magnussen. Foto: Huseiernes Landsforbund

– Erstatningen blir fort stor blant annet fordi store trær må gjenskaffes i utlandet og kjøres med trailer til Norge, og man trenger bistand til planting og ettersyn av trærne. I tillegg til dette kan man bli idømt saksomkostninger for retten. Når trærne er borte er det også vanskelig å bevise at trærne har vært til sjenanse, forklarer Magnussen.

– Det beste utgangspunktet for en god løsning er å ta en prat med naboen over gjerdet. Lar det seg ikke gjøre å bli enig, bør man rådføre seg med advokat, slik at man er sikker på at man har forstått regelverket riktig. I verste fall må partene til domstolene for å få løst tvisten, men det skjer heldigvis ikke så ofte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Frittgående katter kan skape nabobråk

Liten forståelse for de som føler seg plaget

Foreningen Treets venner jobber for bevaring av trær og planting av nye og styrking av trærnes rettsvern. Styreleder Eirik Rudi Wærner mener loven som gjelder i dag fører til at for mange trær felles. I et intervju med Klikk høsten 2015 fastlo Wærner at det er hans erfaring er at det ofte er nyinnflyttede som krever trær fjernet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Eirik Wærner. Foto: Treets venner
Eirik Wærner. Foto: Treets venner

– Jeg har liten forståelse for at folk lar seg plage av trær. Et tre popper ikke opp i løpet av natta, så om denne frykten for trær er så reel så burde de ha flyttet til et sted uten trær, mente Wærner.

– Jeg mener ikke at man skal bevare alle trær helt ukritisk, men mange har en ufin holdning til trær om at de kan hogge i vilden sky. Det dreier seg om at trær vokser sakte. Et stort tre kan ha brukt 100-150 år på å vokse, så kommer en tilfeldig innflytter og forlanger det fjernet.

Wærner hadde inntrykk av at mange gir seg altfor raskt når naboen kommer og banker på døren med Naboloven oppslått på smarttelefonen.

– Det er faktisk vanskeligere for naboen å kreve treet ditt fjernet enn hva mange tror.

Les også: – Unødvendig mange trær fjernes

Dette sier Naboloven om trær:

Det er flere lover og regelverk som omhandler naboforhold. Naboloven er den mest sentrale, og har spesielle regler knyttet til trær og vekster. Nabolovens paragraf 12 gjelder trær, grener og røtter som bryter grenselinjen og paragraf 3 gjelder trær for øvrig:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Treet må være til skade eller særlig ulempe. Skaden må være påviselig, for eksempel at skyggen fra treet gjør at planter vokser dårlig eller dør, eller at treet er skadet og kan falle ned over hus og mennesker. Særlig ulempe betyr at ulempen klart må overstige bagatellnivået. For øvrig kan ulempen bestå i nærmest hva som helst, fra skygge for sol og hinder for utsikt til forverrede allergiplager.
  • Treet må stå nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendom enn en tredjedel av trehøyden.
  • Er det nevneverdig om å gjøre for eieren at treet blir stående, så skal det stå. Kravet er ikke veldig strengt, men man må kunne dokumentere en nytteverdi av treet. Det må for eksempel gi ly for vær og vind, eller skjerme for innsyn. Det kan også være estetiske eller affeksjonsmessige årsaker til at det skal bli stående.

Les også: Vil ha prisavslag på grunn av naboene

Gode grunner for at trærne skal få stå

Omfattes ikke de omstridte trærne av paragraf 3, må den generelle regel i nabolovens paragraf 2 brukes. Den omfatter all slags aktivitet på egen eiendom, også trær.

– Veldig kort går den ut på at man ikke må foreta seg noe på egen eiendom, inkludert å ha trær, som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboen, påpeker advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.

Overfor Klikk, fortalte styreleder Eirik Rudi Wærner i Treets venner at det er mange grunner til hvorfor treet skal få stå i fred.

– Trær gir blant annet ly for vind, bidrar til fugleliv og dermed mindre insekter og er bra for miljøet, fastslo han overfor Klikk i juli i fjor.

VIDEO: Eieren av avfallscontaineren mener at det er slikt som skjer når to naboer ikke kommer overens.

VIDEO: Robert Schiarelli fra USA har fått flere bøter etter at naboene har klaget til politiet om at latteren hans forstyrrer roen i nabolaget.

Les også:

Stadig flere går til rettssak mot naboen