– Det verste var den rutinemessige fornedrelsen

- Folk snakker ofte bort kjønnsaspektet med prostitusjon, og later som det ikke finnes. Sannheten er at det overveldende flertallet av prostituerte er kvinner og jenter, sier Rachel Moran (39) til Kvinneguiden.

Derfor, mener hun, er prostitusjon i sitt vesen undertrykkende mot kvinner og det kvinnelige kjønnet.

Hun skal delta på arrangement Ut av prostitusjon i morgen lørdag. Arrangementet er en del av Feministisk frigjøringsfestival, i regi av Kvinnefronten.

Husker første dagen

Irske Rachel Moran var 15 år første gang hun solgte kroppen sin for penger. Hun husker det godt, beskriver hun i boken sin Paid for:

- Det var en nydelig solrik ettermiddag i august. Den ettermiddagen forandret hver eneste dag etterpå i syv år, og den vil påvirke hver eneste dag jeg har igjen å leve. Så det er ikke rart om dagen er brent inn i hukommelsen, reflekterer hun i boken.

Hun var en hjemløs tenåring, uten noe sikkerhetsnett av noe slag, inn og ut – for det meste ut - av institusjoner. Det var kjæresten hennes, som hun hadde kjent i en uke, som foreslo at hun skulle selge kroppen sin. Og den ettermiddagen fremstod det som en bedre og modigere løsning enn å måtte naske fra butikker, aldri ha penger til mat eller drikke, aldri vite hvor du skulle sove neste natt. Så hun gjorde det. Hun gikk inn i bilen til en kunde. Betjente ham med hånden. Kjente lukten av ham etterpå. Syv kunder senere var den første dagen som prostituert over. Inni seg kjente hun en smerte hun ikke visste hvor kom fra.

Bare et barn

Den gangen følte hun seg som en voksen 15-åring. I dag innser hun at hun var et barn.

- En person som er 15 er et barn. Så enkelt er det. Men jeg strever med å se meg selv som et barn da jeg var 15. Det er kanskje fordi det er for smertefullt å ta inn over seg, skriver hun i boken sin.

Psykisk syke foreldre

Rachel kom fra en dysfunksjonell - og fattig - familie. Begge foreldrene var psykisk syke, og gikk ut og inn av psykiatrisk sykehus. Rachel skjønte helt fra hun var et lite barn at familien hennes var annerledes enn andres. Morens schizofreni gjorde blant annet at hun hallusinerte en god del. Lille Rachel oppfattet at det ikke var vanlig å snakke om ting som ikke fantes. Faren var i perioder manisk depressiv, og da kunne han sitte i lange perioder og bare stirre tomt fremfor seg. Også dette skjønte hun at ikke andre voksne gjorde. Ikke andre enn moren.

På skolen kjente hun daglig på å være utenfor. På siden av fellesskapet. Ulik de andre. Noe så elementært som blyant hadde hun svært sjelden. Hun måtte spørre om å låne av noen andre når hun trengte å skrive. Egne bøker hadde hun heller ikke. Læreren bad henne om «se med» noen. Hver dag.

Alltid utenfor

Å vokse opp i en dysfunksjonell familie hadde også andre konsekvenser. Som for eksempel at hun i perioder ikke hadde underbukser. Så hun gikk uten. Alltid i angst for at det på en eller annen måte skulle bli oppdaget. Heller ikke egne sokker var noen selvfølge. Hun tredde på seg sin far sine. Hvis hun måtte ta av seg skoene, kom de altfor store sokkene for en dag.

Hele tiden kjente hun på en følelse av ydmykelse, og av å være til sjenanse for de andre barna.

Da hun var 13, tok faren livet av seg ved å hoppe fra fjerde etasje i en blokk. Moren ble gradvis sykere av schizofreni. Rachel gikk ut og inn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem. Men ble stadig kastet ut og levde lange perioder som hjemløs.

Hun anklager imidlertid ikke foreldrene for at hun havnet i prostitusjon. De var syke, ikke slemme – og gjorde så godt de kunne med sine forutsetninger. Men den dårlig fungerende familien og følelsen av å være utenfor fellesskapet var veien som førte henne inn i prostitusjon.

Umulig tanke

I løpet av Rachels syv år som prostituert opplevde hun de fleste sider av den tilværelsen. Hun jobbet mest fra gaten, men også på bordell. Hun var med i pornografi, hun ble fysisk og psykisk mishandlet. Hun brukte narkotika og alkohol for å komme seg gjennom dagene.

Og hun kjente på hvor umulig det var å tenke seg et annet liv. Å være prostituert gjør alle andre valg urealistiske. For hva skriver du på CV-en når du søker en annen type jobb? Hva forteller du om livet ditt til andre, til personer som ikke er en del av det skjulte og ofte kriminelle miljøet? Hvordan snakker man i det hele tatt naturlig med andre, når man har en tilværelse som er tabu i den verden man vil inn i?

Ble journalist

Rachels redning ble skriving. I løpet av et opphold i fengsel som sekstenåring fikk hun et kurs i skriving, noe hun oppdaget at hun likte godt. Da hun 22 år gammel brøt med livet som prostituert, og tok med seg barnet sitt og flyttet på landet for et år for å komme vekk fra Dublin og vekk fra kokainavhengigheten, begynte hun så smått å skrive litt igjen. Hun fikk en historie publisert i et dameblad. Og en tante hun ikke visste om, dukket opp, og fikk henne til å sette seg på skolebenken igjen. Denne gangen fullførte hun utdannelsen, og begynte på college, og utdannet seg til journalist.

Hjelper andre

Rachel bruker nå sin dyrekjøpte erfaring til å hjelpe andre. For tre år siden startet hun organisasjonen SPACE International som hjelper kvinner ut av prostitusjon over hele den vestlige verden.

- Kvinner, jenter og alle som er i prostitusjon trenger praktisk støtte for å komme ut av det. De trenger hjelp med hus, barnepass, rådgivning, avhengighet, økonomisk støtte, utdanning og trening. Det er dette SPACE International jobber for i alle land der vi er representert, sier Rachel til Kvinneguiden.

Den nordiske modellen

Rachel har tro på den nordiske modellen, den som innebærer kriminalisering av horekunden.

- Denne modellen er den eneste som tar utgangspunkt i menneskerettighetene, og som peker på horekundene som ansvarlige for seksualisert vold, som prostitusjon i sin natur er. Dette sammen med støtte til prostituerte for å komme ut av det og det å ikke kriminalisere den prostituerte, er den eneste modellen jeg vil støtte, sier hun.

Rachel deltar sammen med flere andre på Kvinnefrontens arrangement om å komme ut av prostitusjon i morgen lørdag 24. oktober.

Fornedrelsen

Hun mener prostitusjon påvirker alle kvinner, ikke bare de som er prostituert.

- Prostitusjon er i sin natur nedverdigende for det kvinnelige kjønnet. Ofte når folk snakker om prostitusjon, later de som det ikke er et kjønnsperspektiv her. Sannheten er at den overveldende majoriteten av prostituerte er kvinner og jenter. Vi har et system der en stor overvekt av kvinner blir brukt av menn til kjønnsbasert utnyttelse. Dette må vi ta tak i, og gjøre noe med, sier hun bestemt.

- I dag, i ettertid, hva vil du si var det verste med årene som prostituert?

- Det var den rutinemessige fornedrelsen. Og det verste med rollen min i dag som aktivist mot prostitusjon er fornektelsen av dette fra folk som ikke har noen erfaring med det, sier hun.

- Ikke bedre forhold i Norge

- De prostituerte er ikke en homogen gruppe som har like behov når det gjelder alternativer til prostitusjon, sier fagansvarlig ved Pro Senteret, Camilla Hammergren. Hun forteller at Pro Senteret opplever at det finnes svært ulike behov blant de prostituerte, avhengig av hva de selv ønsker, hvor de kommer fra, og hva slags rettigheter de har. For noen er det viktigste å få tilgang på hjelp mot rusavhengighet, andre trenger utdanning eller en trygg bosituasjon.

Pro Senteret var kritiske før innføringen av sexkjøpsloven i 2009. Det er loven som kriminaliserte kjøp av seksuelle tjenester.

- Men det er vanskelig å si noe bestemt om hvilken innflytelse denne loven har hatt, fordi det er vanskelig å skille ut ett enkelt reguleringstiltak og si noe om hvordan akkurat det har virket. Forholdene for de prostituerte påvirkes av mange ulike faktorer. Men vår erfaring er at rettssikkerheten for de prostituerte ikke er blitt bedre etter innføringen av sexkjøpsloven, sier hun.

Mest fra øst-Europa

- For eksempel: for et år siden møtte vi rundt hundre prostituerte ute i Oslo natt til en lørdag. Da var en stor andel fra Vest-Afrika. Nå møter vi kanskje 25. De fleste er øst-europeiske, forteller hun. Hun forklarer nedgangen med at politiet håndhever politivedtektene og bortviser og bøtelegger folk. Politiets utlendingsenhet har også fått mer ressurser til å utvise personer.

- Det vi ser, er at grunnleggende rettigheter for prostituerte er under et veldig sterkt press. Og etter vår erfaring har ikke sexkjøpsloven hjulpet noe på det, sier hun videre.

Hun viser blant annet til at terskelen for å anmelde vold og overgrep er svært høy hos kvinner som risikerer å miste bolig og kunder, eller bli sendt ut av landet, ved å ta kontakt med politiet.

- Kunden får en bot, det er alt. Konsekvensene for de prostituerte er mye høyere, mener hun.