Brunskogsnegler: Her er tipsene du trenger

Brunskogsneglene kan legge flere hundre egg hver, så det blir fort mange av dem. På en nedlagt gård, der forskere studerte sneglene, fant de på det meste 210 snegler på én kvadratmeter, ifølge Bjørn Arild Hatteland ved NIBIO Plantehelse. Foto: Arild Andersen / NIBIO

Kjenn din fiende og utstyr deg med et arsenal av våpen, om du virkelig vil ta opp kampen med brunskogsneglene, råder forsker. Her er tipsene du trenger gjennom hele sesongen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om brunskogsnegl

Brunskogsnegl, også kalt brunsnegl, er en art av lungesnegl i ordenen landsnegler; Stylommatophora.

Brunskogsnegl har sin hovedutbredelse i Mellom-Europa og har blitt importert til Norge. Den ble funnet for første gang her i landet i 1988. Etter hvert har arten spredt seg over store deler av landet.

Brunskogsnegl har blitt forvekslet med iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus). Forskerne trodde først det var iberiaskogsnegl som hadde invadert Norge, mens det egentlig er brunskogsnegl som forårsaker stor skade på planter, og er til irritasjon for hageeiere. Misforståelsen ble oppklart i 2011.

Kilde: Snl.no

Hvordan drepe sneglene?

Det å avlive et dyr, selv et så lite og enkelt dyr som en snegl, har også en etisk side. Man bør behandle både sneglene og naturen for øvrig så skånsomt som mulig, skriver NIBIO (tidligere Bioforsk) på sine nettsider.

De anbefaler følgende måter å ta livet av brunskogsnegl:

1) Klippe sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap.
2) Ha dem i en beholder og helle kokende vann over.
3) Putte dem i en plastboks og legge den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.

NIBIO fraråder følgende metoder:

1) Å legge sneglene i salmiakk.
2) Å strø salt over sneglene.
3) Å legge sneglene i en saltlake.

Etter at man har drept sneglene med en av de anbefalte metodene kan man trygt grave ned de døde sneglene i hagen eller kaste dem på komposten. Man behøver da ikke være redd for at eventuelle egg inne i den døde sneglen klekker til nye snegler.

Brunskogsnegl spiser det meste, men har sine favoritter. NIBIO har laget en oversikt:

Liker:
Aster
Bønner
Erter
Fioler
Hosta
Hvite margeritter
Høstfloks
Iris
Jordbær
Klematis
Kålvekster
Krokus
Ligularia
Lupiner
Løvetann
Persille
Potet
Påskeliljer og andre liljer
Riddersporer
Salater
Selleri
Sommergeorginer
Stemorsblomst
Tagetes
Vårfloks
Valmuer

Liker ikke:
Astilbe
Begonia
Bringebær
Bjørnebær
Dill ??
Fuksia
Geranium
Isop
Lavendel
Løvemunn
Margerittkultivaren Maggy White
Pelargonium
Rhododendron
Roser
Stikkelsbær
Kjempevalmue
Krypfredløs
Blomkarse (?)
Petunia (?)
Primula(?)
Ringblomst(?)
Steinfrø

De plantene det står spørsmålstegn etter, er arter som i noen sammenhenger er rapportert som «trygge», mens de andre steder også spises av brunskogsneglene.

Hvordan du utformer hagen, kan også ha en effekt på sneglebestanden, ifølge NIBIO, som anbefaler en lys og luftig hage som tørker raskt ut etter regn.

Et annet godt tiltak i hagen er å ta vare på de naturlige fiendene til brunskogsneglen. Hagedammer tiltrekker frosk, padder og fugler. Hekker og striper med blomsterrike planter tiltrekker løpebiller og andre naturlige fiender, råder NIBIO.

Kilder: Snegler som skadedyr og Brosjyre om brunskogsnegl (PDF)

Brunskogsnegl, brunsnegl, mordersnegl eller kannibalsnegl - det forhatte, importerte skadedyret, som først ble funnet i Norge i 1988, går under mange navn.

De forsyner seg av blomster og planter i hager over store deler av landet og etterlater seg et spor av slim. I tillegg spiser de av hageeieres fritid. En rapport som ble offentliggjort tidligere i sommer, konkluderte med at brunskogsnegler totalt sett koster samfunnet opptil en halv milliard kroner årlig.

Og ifølge forsker Bjørn Arild Hatteland ved NIBIO Plantehelse er brunsneglene et problem som har kommet for å bli.

– Helt kvitt dem blir vi ikke. Det handler bare om å begrense omfanget, sier Hatteland til ABC Nyheter.

Han forteller at brunskogsnegler har vært flere år i Finnsnes kommune i Troms og er vanlige langs kysten opp til Bodø.

– Der har de etablert seg, så de tåler en del. Hvis de tåler klimaet er det ikke snakk om å kunne utrydde dem, bare å holde mengden nede, sier forskeren.

Med sin opprinnelse i Mellom-Europa trives brunsneglene aller best i varmt og fuktig klima. I så måte har sommeren 2015 ikke vært helt optimal for sneglene.

– Selv om det har vært fuktig, har det vært litt for kaldt. Det virker for meg som det verken har vært en veldig bra eller veldig dårlig sommer med tanke på brunsnegler, sier Hatteland.

Les også: Brunskogsnegl koster samfunnet enorme summer

Kjenn din fiende

Det er altså ikke slik at det finnes et genialt triks for å bli kvitt brunsneglene en gang for alle. Men det er mye man kan gjøre mye for å begrense hvor mange snegler som lever i hagen. Og har man først observert noen snegler er det lurt å gjøre en innsats. Ellers tar det ikke lang tid før de blir mange flere; hver brunsnegl kan nemlig legge 150-200 egg, forklarer Hatteland.

– Det gjelder generelt for brunsnegler som for andre skadedyr, man må ta utgangspunkt i livssyklusen deres. Man må vite når de legger egg og når de gjør mest skade og sette inn tiltak deretter, sier han.

Brunskogsneglen lever i ett år. Selv om sneglen er tvekjønnet, parrer den seg med en annen snegl. Fra slutten av juli til ut i okto­ber legges eggene i klaser på 20-30. De gjemmes under stokker, planker, kompost og på andre skyggefulle og fuktige steder.

De fleste voksne sneglene dør før vinteren. Men eggene klekkes på høsten og de unge sneglene, som er så små at de er vanskelige å se, gjør seg klare til overvintring. Neste vår, når temperaturen er mild nok, blir de aktive og begynner å vokse seg større.

– Helst bør man gjøre flere ulike ting etter hvor store sneglene er og hva som virker best på de ulike tidspunktene i livssyklusen deres. Det er lite effektivt bare å satse på ett middel og gjøre en innsats for eksempel bare om sommeren. Må bør benytte flere metoder og tenke på hva man kan gjøre gjennom hele sesongen, sier Hatteland og fortsetter:

– Det er som med alt, man kan bruke masse tid på dette eller man kan gjøre noen få effektive grep – vår, sommer og høst. Det blir opp til hver enkelt. Skal du ha hage med akkurat de blomstene du liker godt og det er viktig for deg, må du nok prioritere en del tid på sneglene.

210 snegler på én kvadratmeter

Men hvor ille kan det egentlig bli om man legger ned våpnene og lar brunsneglene holde på som de vil? Ganske ille, ifølge snegleeksperten.

– Vi hadde en nedlagt liten gård der vi talte snegler hvert år i ti år. Vi ville blant annet undersøke hvor mye det hadde å si for bestanden om det var en kald vinter. Der på gården vokste det helt vilt, bonden slo gresset bare en gang hver sommer, ved midtsommer.

– Der var det ikke uvanlig med 60 snegler per kvadratmeter på våren. På det meste var det 210 snegler på én kvadratmeter, forteller Hatteland.

– Hvis man er så heldig ikke å ha brunsnegler i hagen i et område der de kan leve - hva bør man gjøre for å forebygge?

– Man bør følge med når man kjøper inn og skal plante noe nytt i hagen. Husk å sjekke godt om det er noen små snegler eller egg som følger med det man har kjøpt. Det samme gjelder hvis man får stiklinger eller avleggere fra andre; tenk på hva de du får det av har i hagen. Er du observant er det mindre sannsynlig at du får brunsnegler inn via planter du setter ned, svarer forskeren.

Her er tipsene du trenger gjennom hele brunsneglesesongen:

Sensommer/høst: Plukke og drepe snegler og rydde hagen for å finne eggene

– Nå på denne tiden av sommeren holder de på å pare seg og legge egg. Dette legger grunnlaget for neste års generasjon. Helst bør man allerede ha gjort mye allerede, men man kan fremdeles begrense problemet ved å plukke snegler eller bruke kjemiske midler som Ferramol.

Ferramol inneholder det aktive stoffet jernfosfat. Andre merkenavn er CurEra Snegl, Killer Snegledreper'n, SmartBayt, Snegledreper. Det er pellets som virker ved at de tiltrekker snegler som så spiser midlet og blir forgiftet. Det videre næringsopptaket deres hemmes og sneglene gjemmer seg bort og dør.

– Disse midlene er mest effektive tidligere på sommeren når sneglene spiser og spiser, nå er de mer opptatt av å pare seg og legge egg, så de søker ikke så mye til mat. Men middelet virker på de store sneglene som man finner rundt i hagene nå, så det kan ha en viss effekt så sent i sesongen.

Mer effektivt er det å plukke snegler og ta livet av dem, forhåpentlig før de har rukket å pare seg og legge egg.

Det finnes mange måter å drepe brunsneglene, mye omtalt er det å bruke salt, som fører til at sneglene reduseres til en haug med slim. Men Hatteland anbefaler at man ganske enkelt samler dem i en bøtte og heller varmt vann over.

– Det tar fort livet av dem og det blir mindre slim og ikke samme seigpining av sneglene som med salt, sier forskeren.

Utover sensommeren og høsten bør man lete etter eggene og fjerne det de skjuler seg under.

– Hvis det ligger noe rot i hagen, i forbindelse med terrassebygging eller annet arbeid, liker de godt å legge egg under der. Det er lurt å løfte på ting de kan ha skjult eggene under. Ser du små, hvite perler i en haug er det stor sjanse for at det er brunsnegleegg.

Når du har avslørt skjulestedet, kan du ganske enkelt fjerne det de gjemte seg under, så vil eggene tørke ut etter hvert.

– For å være sikker kan man fjerne eggene med spade eller tråkke på dem eller noe slikt, men de er helt avhengig av beskyttelse, så om man fjerner den og de ligger fremme i dagen, er det ikke så mange som vil klekke.

Brunsneglene legger også egg inntil roten på planter og ugress, så en generell opprydding i hagen er fornuftig. Ved å fjerne hageavfall og klippe ned gress og ugress vil man begrense klekkingen, og dermed neste års snegleproblem.

– Å være klar over det kan jo gi en ekstra motivasjon for å rydde opp, sier Hatteland.

Et siste grep på høsten kan være å bruke middelet Nemaslug, for å ta knekken på noen av de nyklekkede sneglene før de finner sitt gjemmested for vinteren. Middelet inneholder levende rundormer, som er parasitter på snegler. Og forsøk har vist at dette er effektivt på små snegler, som dør av det, mens større snegler kan leve med parasitten i kroppen.

– Hvis man har fulgt med så man vet hvor det har vært mye egg eller store snegler, kan man spre Nemaslug i disse områdene. Det kan ta en del av de sneglene som nettopp har klekket, men det må skje før det blir skikkelig kaldt. Når temperaturen er under ti grader er det ikke like effektivt og har det vært frostnetter har det ikke så mye for seg, forklarer forskeren.

Vinter: – Håp på barfrost

Når vinteren først er et faktum er det ikke noe mer man kan gjøre for å bedre utsiktene for neste sesong, forklarer Hatteland.

– Man kan bare håpe på barfrost. Om det blir tidlig kaldt, uten at det kommer snø som gir isolasjon, slik at bakken fryser til, kan det ta livet av en del av ungmarkene før de får gjemt seg skikkelig for vinteren, sier Hatteland.

Les også: – Etter tre år er det ingen snegler igjen

Vår: – Let etter snegler og bruk Nemaslug

Etter at man har hatt fri fra brunsneglene noen vintermåneder, bør man helst være klar for innsats igjen så snart våren for alvor melder sin ankomst, som regel i april.

– Om våren bør man starte opp med Nemaslug så fort det blir mildt. Det må være over en viss temperatur, helst ti-tolv grader. På det tidspunktet har ikke sneglene vokst så mye. De er en til to centimeter lange og da virker det middelet effektivt.

Han forklarer at det lønner seg å lete litt i hagen for å vite hvor man bør spre middelet. På dette tidspunktet er sneglene lettere å se, fordi de har vokst litt og har fått mer farge.

– De er lysebrune med to svarte striper på ryggen, så de er greie å kjenne igjen. Alternativt kan man bruke middelet på steder der man så at det var mye snegler og egg på høsten.

– Dette er det viktig å være tidlig ute med, fordi Nemaslug ikke virker like effektivt utover våren når sneglene blir større.

Dersom det er visse områder av hagen som man ønsker å beskytte, enten fordi man har bedd der, kompost eller et sted med hageavfall som snegler liker godt, kan man sette opp sneglegjerder i aluminium, råder forskeren.

– Det kommer an på hvor stor areal man har og hvor mye penger man vil legge i dette, men ved å sette opp et slikt gjerde kan man begrense hvor mye skade sneglene gjør utover forsommeren når de er på sitt mest glupske.

Les også: Fire forebyggende tiltak mot brunsnegler

Sommer: – Plukk snegler og bruk kjemiske midler

Når brunsneglene spiser er de mer eller mindre altetende. De spiser både dødt og levende plantemateriale, døde snegler og avføring fra dyr.

De foretrekker saftige planter (påske- og pinseliljer, tulipaner, narsiss­er, stemorsblomst), planter med store blomster (georginer), noen krydderurter, salat, grønnsaker, bær og frukt. Ellers elsker den løvetann og mange ville planter, ifølge NIBIO.

Brunskogsneglen unngår ofte vedaktige planter som rododendron, roser og bartrær. Begonia, eføy, julerose, lavendel, pelargonia og vortemelk er heller ikke populære. Den foretrekker ikke, men kan spise for eksempel pioner og valmue.

– Sneglene velger litt ut fra det er å velge i, sier Hatteland og fortsetter:

– Jeg har hatt foredrag om brunsnegler for ulike hagelag og fått høre om litt forskjellige erfaringer når det gjelder hva sneglene liker best. Det er noen favoritter som alltid går igjen, som for eksempel stemorsblomst. Brunsneglene liker også løvetann og annet ugress godt.

Forskeren minner om at det er i denne perioden, når sneglene er på sitt mest glupske, at de kjemiske midlene med jernfosfat virker best.

– Ellers er det beste man kan gjøre å plukke snegler alt det man orker, og ta livet av dem, sier han.

Er det veldig mange brunskogsnegler i et område, kan det være lurt å gå sammen med naboene i kampen. Nettopp dette har et nabolag i Drammen gjort denne sommeren: Bydel til aksjon mot brunsneglene

– Det er en del som har gjort det. De har hatt en dugnad hvor de har samlet seg og kjøpt inn stort av de ulike midlene. Om alle er enige om en felles og stor innsats så hjelper det i hvert fall for inneværende år og kanskje året etter. Men man må opprettholde innsatsen, det holder ikke med en sommer, sier Hatteland.

Les også: En hage uten snegler

– Det er lite effektivt

Mange frustrerte hageeiere er svært engasjerte når det kommer til disse sneglene, og nettet er fullt av tips og råd.

– Er det noen av tipsene du har hørt om som du vet at ikke fungerer så bra?

– Det er noe som er omdiskutert når det gjelder bruk av Nemaslug. Noen mener det er effektivt og at du blir kvitt hele snegleproblemet hvis du klipper opp brunsnegler og dynker dem med Nemaslug. Tanken er at de store sneglene da vil spise de døde sneglene og få rundormen i seg, svarer forskeren.

Hatteland mener det i utgangspunktet er en god idé, men forteller at kontrollerte forsøk viser at selv om det er mer effektivt enn bare å spre middelet vilkårlig rundt, så vil det som regel ikke ta livet av de store sneglene.

– De store sneglene tar det opp i kroppen, men kan leve videre. En del har satset på dette fordi det har blitt fremholdt at det skal være svært effektivt, men det er ikke så enkelt som det. Det er bedre å bruke Nemaslug på de små sneglene om våren eller nyklekkede snegler om høsten, sier NIBIO-forskeren til ABC Nyheter.

Se flere tips i faktaboksen og del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet under.

Personvernpolicy