Tårevått møte med tapt slekt

Greta tok til tårene da hun så slektstreet

Greta Le trodde aldri hun kom til å få vite oldeforeldrenes navn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nettstedet MyHeritage satte opp et nettbrett i Oslos gater tidligere i vår for å la tilfeldige nordmenn få et innblikk i sin slektshistorie – og den rørende kampanjevideoen har de nå delt med ABC Nyheter.

Se videoen øverst i artikkelen.

Samtlige av de rundt 60 personene som var innom nettstedets stand hadde ingen eller lite peiling på sin egen families historie. Greta Le var én av dem.

Ødelagt av krig

– Da jeg la inn informasjonen på nettsiden var jeg helt sikker på at jeg ikke kom til å finne noe. At det likevel dukket opp navn på skjermen var en utrolig følelse, og jeg kunne ikke holde tårene tilbake, sier Greta, som opprinnelig kommer fra Litauen.

Les også: Nei, de er ikke i slekt

Slektsforskning på nett

Eksplodert de siste årene på grunn av TV-programmer som «Hvem tror du at du er» og «Anno».

Nettsider som MyHeritage gjør det mulig å oppdage sin egen slektshistorie og bygge et familietre med få klikk.

MyHeritage har nærmere 80 millioner brukere på verdensbasis. 545.000 av disse er norske.

(Kilde: MyHeritage)

Hun visste lite om slekten sin fordi flere gamle dokumenter hadde gått tapt under en rekke kriger og konflikter i Litauen. Da Greta stoppet opp ved nettstedets stand i Oslo, tenkte hun på sin mor, men hun forventet aldri å oppdage så mye som slektstreet kunne vise.

– Det kom så mange navn! Noen kjente, men også mange, mange ukjente, i flere generasjoner bakover. Det var en veldig følsom opplevelse for meg, sier hun, og i videoen kan man se hvordan det hele ble et tårevått øyeblikk for enebarnet som aldri har interessert seg for slektsforskning.

Les også: Repor­ta­sje: På nett med tipp­olde­mor

Familien vokste på sekunder

Som mange andre følte Greta at familie alltid hadde vært en stor del av livet hennes, men føler nå at hun har tatt mye for gitt.

– Foreldrene mine var veldig flinke til å holde kontakten med familien. Som liten var vi alltid på besøk hos familie, forteller hun, og fortsetter:

– Jeg satte ikke nok pris på det som barn. Jeg ser nå at den kontakten og historiene de fortalte var veldig viktig for meg. Da så jeg på dem som eventyr, men nå vet jeg at hva de fortalte er en del av historien min. Nå har jeg lyst til å vise slektstreet til mamma – og å oppdage de gode historiene som gjemmer seg bak navnene i familietreet vårt.

Les også: – Alle er i slekt med alle i Europa

Hun visste alltid at hullet i familiehistorien var noe som moren følte sterkt for. Samtidig følte Greta et ansvar for sine barn. Hun ville svare på spørsmålene deres om slekta. Men på grunn av de mange dokumentene som gikk tapt, hadde hun ikke store håp.

– Jeg var ikke så interessert i fortiden. Og jeg trodde jeg kunne historien om slekta mi. Nå vet jeg at jeg ikke vet noen ting, og jeg er nysgjerrig på å finne ut mer om familiehistorien min, sier Greta.

Personvernpolicy