Meny

Hjerneslag og afasi:

Ny metode skal hjelpe slagpasienter med språkproblemer

TILPASSET BEHANDLING: – Man møter nesten aldri en slagpasient som ligner en annen. Et slag er en helt individuell hendelse, sier forsker Karsten Specht ved Universitetet i Bergen. Han forsker på en metode som på sikt kan gi mer persontilpasset behandling av språkproblemer etter slag. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsker Karsten Specht ved Universitetet i Bergen jobber med å utvikle en metode som skal sørge for mer tilpasset og mer effektiv behandling av språkproblemer etter slag.

Hvert år rammes om lag 15.000 nordmenn av hjerneslag.

Slag er den vanligste årsaken til uførhet i den voksne befolkningen, og den tredje viktigste dødsårsaken i Norge. Fordi så mange lever med hjerneslagskader koster sykdommen også samfunnet dyrt.

Slag kan gi mange ulike symptomer, helt avhengig av hvor i hjernen skaden har oppstått, og hvor stort skadeomfanget er. Om lag en av fire slagpasienter opplever språkproblemer, afasi. De kan få problemer med å finne ord, forstå språk eller med å lese og skrive.

– Skjer slaget i venstre hjernehalvdel så er sannsynligheten ganske stor for at man får et språkproblem, forklarer hjerneforsker Karsten Specht ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen, til ABC Nyheter.

Han har sammen med kolleger i Tyskland funnet en metode som kan gi mer effektiv diagnostisering og mer individuell og effektiv behandling av slagpasienter med språkproblemer. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Brain.

Les også:  – Positivt at befolkningen blir eldre

– Hvert slag er forskjellig

Professor Specht forklarer at det er stor variasjon i skadeomfang og effekt av skaden fra slagpasient til slagpasient. Dette er noe av det som gjør rehabiliteringen etter slag utfordrende.

– Man møter nesten aldri en slagpasient som ligner en annen. Et slag er en helt individuell hendelse. Det kan være små lesjoner som treffer veldig sentrale steder i hjernen, som kan ødelegge hele språknettverket, men man kan også få et stort slag som ikke ødelegger så mye fra språknettverket. Det er helt umulig å forutsi, forklarer hjerneforskeren.

Den nye metoden han har forsket på tar sikte på nettopp å forstå hvordan slagets størrelse og posisjon henger sammen med effekt av ulike typer språktrening. På den måten vil man kunne skille pasienter med språkproblemer fra hverandre.

Les også:  Fire tegn på hjerneslag

Lærer mer av dobbelanalyse

Specht forklarer at han og kollegene har kombinert informasjon om lesjoner i hjernen med informasjon om hjerneaktivitet, i en såkalt Joint Independent Component-analyse.

Som del av denne analysen ble pasientene undersøkt flere ganger med en fMRI-skanner, både før og under språktrening. Specht studerte deretter hvordan aktiveringen i hjernens nettverk forandret seg, under en dobbeltanalyse, skriver UiB på sine nettsider.

– Fordelen er at vi har gjort en fellesanalyse, i stedet for å se på de to tingene separat, det kan avdekke sammenhenger som kanskje er skjult ellers, forklarer forskeren. 

Les også: – Dårlig luft gir økt risiko for hjerneslag

– Vil forstå bedre hva som skjer i hjernen

Målet er at man skal kunne kategorisere pasientene på en bedre måte enn i dag, for etter hvert å kunne tilby et mer individuelt tilpasset behandlingstilbud. Specht håper man vil ha kommet dit innen fem til ti år.

– Det har vært en trend de siste årene at man begynner å se mer på individualisert behandling. Klassisk språkterapi hos logopeder har sikkert alltid vært veldig individualisert og symptombasert, men med den typen grunnforskning vi gjør, vil vi kanskje i fremtiden være i stand til å tilby en mye bedre individualisert tilnærming til terapien.

– Dette vil være mulig fordi vi vil få en bedre forståelse av prosessene som foregår i hjernen i forbindelse med behandlingen, og dermed kanskje også en idé om hvordan man kan styrke dette, sier Specht.

Les også:  – Bivirkninger av medisiner kan forveksles med demens

Hjernen utvikler seg hele livet

Professoren forklarer at et nøkkelord i denne sammenhengen er plastisitet. De senere årene har man blitt klar over at hjernen er formbar eller plastisk også i voksen alder, noe som betyr at den kan danne nye forbindelser eller kommunikasjonsbaner mellom hjernecellene (nevronene). Dette er årsaken til at vi er i stand til å lære å løse nye oppgaver og å tilegne oss nye ferdigheter livet igjennom.

– Det som hjernen dessverre ikke kan, er å lagre nye nerveceller, bortsett fra i hippocampus, som er den del av minnesystemet. Det betyr at terapi og plastisitet må utnytte de ressurser som står igjen etter et slag, forklarer Specht.

Han forklarer at denne relativt nye kunnskapen om hjernen har bidratt til et økt fokus på opptrening av hjernen etter slag.

– Det skal også være et viktig tema i min videre forskning her i Bergen, sier Specht.

Les også:  – Eldre gravide og fødende får oftere hjerneslag

Språktrening med smarttelefon?

Hjerneforskeren forteller at han blant annet ønsker å se nærmere på hvordan smarttelefonteknologi kan brukes i språktrening etter slag.

– Vi har ikke noe konkret prosjekt, men jeg ser for meg at vi kan utvikle et behandlingssupplement på smarttelefon. Det skal altså ikke erstatte klassisk behandling hos logoped, men kan bidra til å øke intensiteten av behandlingen og redusere kostnader til helsevesenet.

Han håper kombinasjonen av mer individualisert behandling og økt treningsmengde vil kunne gi et betydelig bedre tilbud til slagpasientene, og bedre resultater av behandlingen.

– Problemet med slag er at det kreves mye og langvarig trening. Det kan kanskje ta år før man ser forbedring. Da kan det være vanskelig å holde mengden og intensiteten i gang med klassisk logopedbehandling. Jeg ser for meg at et opplegg på smarttelefon kan være et godt supplement, sier professor Karsten Specht ved UiB til ABC Nyheter.

Les også:  – Eldre gravide og fødende får oftere hjerneslag
Helse og livsstil
Populært