Meny

Vi bruker 35.000 på medier

Vi bruker stadig mindre penger på tradisjonelle medier. Men mer penger på medier samlet sett. Foto: Morten Mitchell Larød / www.flickr.com/photos/larod/

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske husholdninger har høy betalingsvilje, særlig for tv og internett. Aviser er det verre med.

Fredag presenterte TNS-Gallup en fersk spørreundersøkelse om husholdningers medieutgifter på en intern kundesamling. Undersøkelsen er en oppfølger fra tilsvarende rapport fra 2011. Spørsmålene omfatter 30 ulike medietyper som er vanlige i norske husholdninger.

– Norske husholdninger bruker i snitt 35.000 kroner årlig på disse medietypene. Det inkluderer også kjøp av utstyr som mobil, PC/Mac og nettbrett, men ikke utstyr til TV eller radio. Jeg vil påstå det er en solid utgift i mange husstander. Tallet er gjennomsnittlig så det vil si at det er mange som bruker mer, sier mediekonsulent Salve Jortveit i TNS Gallup 

– Fire kanaler øker: Internettilgang, TV-abonnement og strømmetjenester for musikk, film og tv. Det som synker er fasttelefon, nedlasting av musikk, dvd, lydbok, cd og avis, selvfølgelig. Det er tydelig nedgang og tydelig vekst.

Flere TV-tilbud

Jortveit mener det er strukturelle grunner til at vi bruker mindre penger på mobiltelefon og mer for TV-produkter. Mens vi i 2011 brukte rundt 6.000 kroner i snitt per husholdning på mobile tjenester som tale, SMS/MMS og datatrafikk, ligger tallet i dag rundt 5.600 kroner. Sistnevnte skal her forstås som tradisjonell TV og ikke TV-innhold på internett, som også viser en oppgang. I gjennomsnitt bruker hver husholdning 5.300 kroner i året på TV-pakker, inklusiv tilleggskanaler. Tilsvarende tall for 2011 var 4.500 kroner.

Når husholdningene bruker mindre penger på mobilabonnement, mener Jortveit det skyldes økt bruk av wifi og at stadig flere får sine mobilutgifter dekket av jobben. Men han tror også at mobilbransjen har vært gjennom en periode med sterk konkurranse som har presset prisene ned. Det har ikke i stor grad kommet til tilbud som øker betalingsvilligheten på mobil. På markedet for TV-abonnent er det derimot færre aktører og stadig flere tilbud.

– Det spys ut nytt innhold. Pakkene fra for eksempel Canal Digital kommer med stadig flere kanaler og bedre tilbud gjennom HD, sportskanaler, filmarkiv og liknende. Folk er villige til å betale for å få en bedre pakke. Dette gjelder også bredbånd, der folk betaler for økt båndbredde.

Se også: Seks grafer som beskriver medievanene våre

Mer strømming

En større andel av husstandene bruker strømmetjenester for musikk som Spotify og Wimp. Mens sistnevnte er en ren betlaingsløsning, er det også flere som velger betalingsløsningen til førstnevnte enn tidligere. Netflix, HBO og andre strømmetjenester for film og tv-serier ble ikke målt i 2011, men en tredjedel av befolkningen bruker nå Netflix ukentlig. 

– En husstand betaler i gjennomsnitt 300 kroner i året for film- og tv-serie-abonnement på nett. Tallene for tradisjonelt TV-innhold på nett, som for eksempel TV 2 Sumo, er 270 kroner, så det er noe lavere.

– TV-tallene vil kunne overraske noen i og med at seertallene går ned?

– Vi ser ikke mye mindre på TV. Dette er heller ikke TV som sådan, disse tallene viser at folk unner seg et godt TV-tilbud selv om de ikke nødvendigvis benytter seg av det. TV-seingen vokser ikke tilsvarende det de betaler, men de vil ha tilgangen. Det viser at det er betalingsvilje for TV-produkter og at leverandørene har fått med seg folket på å betale for det økte tilbudet.

Store husstander betaler mest

Undersøkelsen har kun sett på husstander, og ikke enkelt-personers mediebruk. Det er dermed ikke mulig å trekke ut statistisk troverdige tall for alder. Men blant dem som svarte i aldersgruppen 15-29 var for eksempel utgiftene til avisabonnement på 200 kroner i året, i aldersgruppen 60+ var tilsvarende sum blant dem som svart 2.000 kroner. For film-strømmetjenester er det dem under 45 som betaler.

– Folk bruker veldig mye mer penger jo flere det er i husstanden. En én-personshusstand betaler i snitt 140 kroner for filmstrømming. Er det fem personer, ligger utgiftene på rundt 600 kroner. Det er naturlig nok mye større betalingsvilje i større husstander.

– Hva sier disse tallene deg om vårt forhold til medier?

– Det vokser frem nye tilbud hele tiden. Det vi så på som medier i gamle dager er ikke det vi ser på som medier i dag. Det er nye tjenester som er mer underholdningsrettet, som streamingtjenester, og det at vi har tilgang overalt har gjort at vi har økt betalingsvilje.

–  Denne betalingsviljen går på bekostning av de tradisjonelle mediene. Det var problemfritt å betale for et avisabonnement tidligere, mens i dag finner du tilgangen gratis på nett. Pengene er der fortsatt, og da kan du bruke dem på nye tilbud som har vokst frem, og som fortsatt er billige. 

Han viser også til at distributørene tar en større andel av utgiftene enn tidligere. En skal bare få år tilbake før en ikke hadde tilbud  av den type TV-abonnement en får fra TV-selskapene i dag, som for eksempel fotballpakker. Vi betalte bare lisensen, som vi fortsatt betaler i dag.

– Vi betaler mer for distribusjon enn innholdet i seg selv. Vi betaler for tilgangen. Det er et paradoks. Det er veldig stort behov for nytt innhold, men pengene går i mindre grad til innholdsleverandørene.

Les også: Radio gjør kjempehopp, men færre enn halvparten leser avisene

Metodiske utfordringer

Jortveit påpeker at de vekter og sjekker tallene mot offisiell statistikk, men finner likevel at tallene avviker noe på enkelte utgiftskategorier, som er viktig å ha i bakhodet når en leser undersøkelsen. Han mener tallene likevel er en god kunnskapsbase om hvordan forbruket varierer i ulike målgrupper.

– Metodisk er det viktig å nevne at vi har to typer medieutgifter. Vi har den typen som er enkel å samle inn, som linsens og faste abonnenter, som alle kjenner til og som gir et troverdig resultat. Og så har du individuelle medieutgifter som kinobilletter og bøker, som er vanskeligere å anslå. Vi spør en person hva husstanden bruker og det er vanskelig å svare på vegne av hele husstanden. Men vi får anslag som gir indikasjoner på hvor nivået ligger.

Les alt om mediebruk

Helse og livsstil
Populært