Demens og smerter:– Sykehjemspasienter med demens lider unødig

SMERTER OG DEMENS: Seks av ti sykehjemspasienter med demens har smerter daglig, mange lider i stillhet, ifølge Bettina Husebø. Hun leder Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, som denne uken samler ledende forskere på demens fra Europa, USA og Australia for å diskutere hvordan disse pasientene best kan få hjelp. Foto: Colourbox.com
SMERTER OG DEMENS: Seks av ti sykehjemspasienter med demens har smerter daglig, mange lider i stillhet, ifølge Bettina Husebø. Hun leder Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, som denne uken samler ledende forskere på demens fra Europa, USA og Australia for å diskutere hvordan disse pasientene best kan få hjelp. Foto: Colourbox.com

20.000 sykehjemspasienter i Norge har kombinasjonen av daglige smerter og demens. – De klarer ikke å si ifra og lider i stillhet, men de har krav på hjelp, sier forsker Bettina Husebø.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I alderdommen får mange mennesker smerter. Når eldre samtidig får demens og etter hvert mister evnen til å forklare om sine smerter, kan det bety at de lider i stillhet og får betydelig redusert livskvalitet, forklarer Bettina Husebø, som er leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen.

– Når demenspasientene ikke lenger kan uttrykke seg, reager de med forandring i atferd. De blir mer aggressive, deprimerte og apatiske. De får store problemer. Da er det svært ofte sykehjemmene behandler med beroligende eller antidepressive legemidler i stedet for at de får god diagnostikk og riktig smertelindring, sier Husebø til ABC Nyheter.

Denne uken er ledende forskere på demens fra Europa, USA og Australia samlet i Bergen, når Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin er vertskap for den 7. internasjonale kongressen om smerte og demens.

– Gamle demente som har smerter er den pasientgruppen som øker mest. Samtidig er denne gruppen minst interessant og en stor belastning for helsevesenet, sier Husebø og fortsetter:

– Utfordringen er at de som har demens som fremskrider, ikke er i stand til å forklare om sine smerter, så de lider i stillhet og har betydelig redusert livskvalitet. Det er også en stor påkjenning for pårørende og for helsepersonell som er vitne til lidelsen.

Les også: Sykehjemspasienter får opptil 30 medisiner hver

Utviklet hjelpemiddel for å oppdage smerter

Husebø er opptatt av å få frem at det skjer mye positivt i eldreomsorgen i Norge.

Hun forklarer at forskere de senere årene har utviklet tester og implementert et smerteevalueringsinstrument, som kan hjelpe til med å fange opp at demenssyke har smerter, slik at de kan få den hjelpen de trenger.

– Det er en smerteskala som brukes i mange sykehjem her i Norge, for å fange opp smerter hos personer med langkommet demens. Og så er det metoder for å måle om smertebehandlingen har hatt en effekt.

– Poenget er ikke at man bruker for lite smertemedisin på sykehjemspasienter i Norge, man bruker ganske mye, men det er ikke garantert at de får riktig medisin. Ofte får de Paracet tre ganger om dagen, tre år på rad; det er ikke god smertebehandling, sier Husebø.

Les også: Dette angrer døende på ved livets slutt

– Bruker for mange medisiner

Eldre mennesker generelt, og pasienter på sykehjem spesielt, er en gruppe som ofte bruker mange ulike medisiner på en gang. En studie fra i fjor viste at sykehjemspasienter i Trondheim i gjennomsnitt fikk 10 medisiner hver, og på det meste 30 ulike medisiner. Omtrent halvparten fikk kombinasjoner man bør være forsiktig med eller unngå.

– Det er helt grotesk. Tre medisiner holder hos de fleste, mener Husebø.

– Man bør behandle Parkinson, diabetes og eventuelt gi medisiner til dem som har hatt problemer med høyt blodtrykk. Ofte har de ikke lenger høyt blodtrykk når de kommer på sykehjem, de har gått ned i vekt og lever et rolig liv, så for mange kan disse med fordel fjernes og erstattes med andre tiltak. Men vi har ingen virkelig gode retningslinjer for dette, fortsetter forskeren.

Hun forklarer at det å utrede for smerter og gi riktig behandling for disse, kan være en måte å få ned medisinbruken på.

For eksempel er det mange demente som sliter med søvnen, noe som er et viktig tema på helgens konferanse. Dårlig søvn kan nemlig bidra til økte smerter. Feiltolkes dette kan det hende pasienten blir satt på feil behandling.

– Demente forandrer søvnrytme. En person med demens sover som en fire måneder gammel baby, med et veldig avbrutt søvnmønster. Det bidrar til smerte. Så blir de deprimerte, så får de beroligende midler, sovemedisin eller antidepressiva, men årsaken kan altså være smerter og dårlig søvn, sier Husebø.

– Vår egen forskning som er publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter, British Medical Journal og American Journal of Geriatric Psychiatry, viser at når demente med smerter får adekvat smertebehandling er de mindre aggressive, mindre deprimert og de sover bedre. Og det er uten at de blir dopet ned, man kan kontrollere dette og få bekreftet at det har en positiv effekt, fortsetter hun.

Erfaringen fra det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet er at eldre som går på mange medisiner, kan livne opp til et bedre liv etter en legemiddelgjennomgang.

Les mer om det: – Bivirkninger av medisiner kan forveksles med demens

– Vårt ansvar at de får hjelp

Forskeren understreker at det hviler et ekstra ansvar på helsevesenet å sørge for at pasienter som ikke lenger kan uttrykke sine egne behov, får den hjelpen de trenger.

– Når en person ikke lenger kan fortelle hvordan de har det, er det vårt ansvar at vedkommende får den helsehjelpen de har krav på. Dette gjelder minst 70.000 nordmenn som har demens, både hjemmeboende og de som bor på sykehjem.

Hele 80 prosent av dem som bor på de 41.000 sykehjemsplassene i Norge, er demente. Av disse er det 60 prosent som har daglige smerter.

– Det vil si at rundt 20.000 personer som bor på sykehjem i Norge, er utsatt for kombinasjonen av demens og smerter, og de har krav på hjelp, sier Husebø.

Les også: Å være for tynn midt i livet kan gi økt risiko for demens

– Eldres helse har lav status

Et annet viktig tema under helgens kongress er viktighetene av å inkludere sykehjem i forskning, gjennom samarbeid med høgskoler og universiteter.

– Senter for alders- og sykehjemsmedisin har 60 sykehjem inkludert i forskningsprosjekter. Vi ser at dette bidrar til at personalet blir mer entusiastisk, de får mer kunnskap, høyere status og prestisje.

– Vi håper denne typen forskning bidrar til mer interesse, mer oppmerksomhet og bedre rekruttering, slik at både forskere og helsepersonell har lyst til å jobbe innenfor dette området.

– Så det å jobbe med eldres helse er ikke noe som har høy status i dag?

– Nei, dessverre. Det er det minst ettertraktede blant studenter. De har veldig lite interesse for dette, det er ikke karriere å satse på gamle mennesker. Likevel er det slik at de aller fleste jobber med gamle mennesker, for eksempel på sykehus, men det har veldig lav status.

– Dette til tross for at vi alle skal bli gamle, og at vi alle har besteforeldre eller foreldre som er gamle, sier førsteamanuensis og leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, Bettina Husebø, til ABC Nyheter.

Les også: - Viktig å forstå selvmord blant eldre