Meny

Persontilpasset kreftmedisin:

– Hjelper immunforsvaret med å angripe de farligste kreftcellene

SKREDDERSYR KREFTVAKSINER: – Dette åpner for en helt ny type individualisert behandling til en gruppe pasienter som i dag ikke har noe behandlingstilbud, sier overlege og professor Iver A. Langmoen som utvikler vaksiner mot hjernekreft. Foto: Leni Aurora Brækhus
SKREDDERSYR KREFTVAKSINER: – Dette åpner for en helt ny type individualisert behandling til en gruppe pasienter som i dag ikke har noe behandlingstilbud, sier overlege og professor Iver A. Langmoen som utvikler vaksiner mot hjernekreft. Foto: Leni Aurora Brækhus
Norske forskere utvikler en kreftvaksine for folk som rammes av aggressiv hjernekreft. Vaksinen som hjelper kroppens immunforsvar med å gå til angrep, har gitt lovende resultater.
Mer om glioblastom

Glioblastom er en meget ondartet kreftsvulst som utgår fra gliaceller i hjernen.

Det registreres knapt 300 nye tilfeller per år i Norge.

Glioblastom viser økende hyppighet og forverret prognose med stigende alder.

Glioblastom-kreftcellene har stor tendens til å spre seg utover i hjernevevet.

Behandles i dag med kirurgi for å fjerne svulsten, cellegift og stråling. Likevel kommer svulsten ofte tilbake etter noen måneder.

Bare cirka 25 prosent av pasientene lever to år etter diagnosen.

Kilde: SNL.no

OSLO (ABC Nyheter): Kreft er ikke én, men mange sykdommer. Selv om to pasienter har samme kreftform, på samme stadium, kan behandlingen fungere for den ene, men ikke for den andre.

– Jeg vet om to som begge fikk tarmkreft med spredning. De fikk nøyaktig samme behandling, men bare en av dem overlevde. Det er kreftbehandling i et nøtteskall. 

Det sa generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel da hun innledet et seminar om persontilpasset kreftmedisin i regi av Kreftforeningen og Oslo Cancer Cluster tidligere denne uken.

Fordi kreftmedisin kan virke så ulikt på forskjellige mennesker, forskes det stadig mer på ulike måter å skreddersy behandlingen. Målet er at pasientene skal få den behandlingen som virker best for dem, samtidig som den gir minst mulig bivirkninger.

En retning innen forskningen er utviklingen av skreddersydde kreftvaksiner, og her er en forskergruppe ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus helt fremst i verden.

De jobber med å utvikle behandling som kan hjelpe pasientens eget immunforsvar med å angripe kreftceller, ved den vanligste og mest aggressive formen for hjernekreft: glioblastom.  

Resultatene så langt har vært lovende, fortalte professor Iver A. Langmoen, som leder forskergruppen, under seminaret.

Les også: Over 30.000 fikk en kreftdiagnose i 2013

Overlever under ett år

Langmoen er professor i nevrokirurgi og har forsket på stamceller og hjernesvulst i en årrekke.

Han forklarer at til tross for at pasientene med glioblastom behandles med en kombinasjon av kirurgi der svulsten fjernes, strålebehandling og cellegift dør de fleste pasientene kort tid etter at de blir syke.

– Pasienter med denne formen for hjernekreft har vanligvis en overlevelse på bare ti måneder fra diagnosen stilles, sier professor Langmoen ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Sprer seg i hjernen før svulsten oppdages

Langmoen forklarer at man tidligere trodde at alle celler i svulsten delte seg likt og bidro til at den vokste. Men for om lag ti år siden oppdaget man at det finnes stamceller i kreftsvulster i menneskehjernen.

– Disse stamcellene beveger seg og infiltrerer friske deler av hjernen før svulsten oppdages og fjernes. Fordi de gjør det, er ikke kirurgi effektivt. Man fjerner svulsten, men få måneder senere er den tilbake.

Behandling med cellegift og stråling tar heller ikke knekken på de farligste cellene, kreftstamcellene, fordi de er resistente mot denne behandlingen.

Det er kreftstamcellene Langmoen og kollegene hjelper pasientens immunforsvar med å gå til angrep på.

Les også: Flest dør av hjerte- og karsykdom eller kreft

Personlig vaksine

Vaksinene utvikles for hver enkelt pasient, ved at forskerne tar ut stamceller fra svulsten og dyrker dem frem i laboratoriet. Parallelt tar professor Gunnar Kvalheim ved Radiumhospitalet ut og dyrker frem såkalte dendrittceller fra blodet til pasientene.

Dendrittcellene utgjør en viktig del av kroppens immunforsvar. De igangsetter immunforsvaret mot fremmede antigener, for eksempel i mikroorganismer, og tilintetgjør dem.

– Vi dyrker frem pasientenes egne kreftstamceller og får dendrittcellene til å presentere deres antigener til pasienten, gjennom at de gis som en vaksine, forklarer Langmoen.

– Vi ser først at svulsten vokser, men etter hvert som vaksineringen fortsetter, blir den redusert.

Les også: Norsk kreftmedisin sprenger kreftceller og skaper immunitet

Overlever lenger

I et forsøk der syv pasienter med gliobastom fikk slik vaksinebehandling, gikk det i gjennomsnitt 700 dager før svulsten kom tilbake, mot 236 dager i kontrollgruppen som fikk vanlig behandling.

– Til nå har vi totalt testet denne behandlingen på 22 pasienter, og vi ser samme mønster, sier Langmoen til ABC Nyheter.

– Vi har ikke sett noen som har fått tilbakefall så lenge vaksineringen pågår, fortsetter han.

Langmoen forteller at de tidligere ikke har greid å lage vaksine for mer enn et halvt år, og at de ser at kreftsvulsten kommer tilbake når behandlingen stopper.

– Håpet er å skape en immunrespons som kroppen husker. Det har vi ikke greid så langt, men arbeidet på Radiumhospitalet har nå resultert i en mer effektiv vaksine og det kan også produseres vaksine for en tre års tid, sier forskeren.

Les også: – Ett av fem barn som får kreft, dør

Skal gjennomføre større forsøk

Den norske forskningsgruppen var den første i verden til å starte behandling mot stamceller i en såkalt solid krefttype, der svulsten er lokalisert på ett sted. Liknende forsøk har vært gjennomført tidligere ved leukemi, der kreftcellene flyter rundt i blodet.

Langmoen forteller at forskergruppen nå skal teste metoden i en større og såkalt randomisert, kontrollert studie, som er den beste metoden for å finne ut om en bestemt type behandling virker.

– Vi er i en situasjon der både nevrokirurger, immunologer, basalforskere og utprøvningsenheten på Radiumshopitalet jobber sammen, så vi står med ett bein i laboratoriet og ett hos pasienten. Det gjør det lettere å ta behandlingen til pasientene, sier Langmoen.

I den nye studien, som etter planen skal begynne til sommeren, skal pasienter med glioblastom deles inn i to ulike grupper: 25 pasienter skal få vaksinen, mens 25 skal få ordinær behandling.

I tillegg vil pasienter som får tilbake svulsten, få sine kreftstamceller testet mot over 300 ulike medikamenter og biologiske forbindelser, i et samarbeid med Universitetet i Helsinki, forteller Langmoen.

– Dette åpner for en helt ny type individualisert behandling til en gruppe pasienter som i dag ikke har noe behandlingstilbud, sier han til ABC Nyheter.

Annonse
Populært