Meny

– Fedme er en kronisk sykdom som det er vanskelig å behandle

MOTARBEIDES AV KROPPEN: Biologiske mekanismer gjør det svært vanskelig for dem som lider av fedme, å oppnå varig vektreduksjon ved bare å spise mindre og bevege seg mer, skriver amerikanske fedmeeksperter. – Budskapet «er du fet, er du fanget» høres pessimistisk ut, men det er en realitetsorientering, mener norsk professor. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Å anbefale en fet person å unngå kaloririk mat, er omtrent like nyttig som å anbefale en som blør kraftig, å unngå skarpe objekter, mener amerikanske fedmeforskere.

Fedme er et økende problem i alle vestlige land. Økningen i kroppsvekt er så sterk at mange snakker om en global epidemi med store samfunnsmessige konsekvenser.

Undersøkelser har antydet at om lag en av fem voksne i Norge lider av fedme.

I en fersk kommentarartikkel i tidsskriftet The Lancet Diabetes & Endocrinology skriver en gruppe fedmeeksperter fra USA at det er på tide å ta innover seg at fedme er en kronisk sykdom, som det er svært vanskelig å få bukt med.  

De fire fedmeforskerne Christopher N. Ochner, Adam G. Tsai, Robert F. Kushner og Thomas A. Wadden stiller spørsmål ved hvor nyttig rådet «spis mindre, beveg deg mer» er for mennesker som lider av fedme.

Deres hovedbudskap er at biologiske mekanismer som slår inn i kroppen når en person har blitt fet, gjør det svært vanskelig å oppnå varig vektendring ved å redusere kaloriinntaket og øke aktivitetsnivået.

Fedmeekspertene understreker at det er veldig viktig at leger er proaktive og anbefaler livsstilsendringer når det gjelder forebygging av fedme hos overvektige mennesker, fordi dette nytter.

Men når fedmen først er et faktum så er det flere mekanismer i kroppen som slår inn for å «forsvare» den høye kroppsvekten.

– Derfor vil en anbefaling om å unngå kaloririk mat kanskje ikke være mer nyttig for den typiske pasienten som vil gå ned i vekt, enn det vil være å anbefale en som blør kraftig, å unngå skarpe objekter, skriver forskerne.

– En realitetsorientering

– Budskapet «er du fet, er du fanget» høres pessimistisk ut, men det er en realitetsorientering, sier professor Jøran Hjelmesæth. Foto: Universitetet i Oslo– Budskapet «er du fet, er du fanget» høres pessimistisk ut, men det er en realitetsorientering, sier professor Jøran Hjelmesæth. Foto: Universitetet i Oslo

Jøran Hjelmesæth, seksjonsleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo, synes kommentarartikkelen er god og viktig.

– Hovedbudskapet er at fedme er en kronisk sykdom som kan forklares av biologiske mekanismer, ikke bare av psykologi, sier han til ABC Nyheter.

– Budskapet «er du fet, er du fanget» høres pessimistisk ut, men det er en realitetsorientering.

– Dette er viktig å vite for dem som er overvektige, som bør unngå å bli fete, og for dem som ser ned på folk som sliter med fedme. Fedme skyldes ikke dårlig viljestyrke, det finnes biologiske forklaringer på hvorfor det er så vanskelig for fete mennesker å gå ned i vekt og holde vekten nede, fortsetter professoren.

Les også:  – Skiftarbeidere er sykere og tjukkere

– Overvektige må unngå å bli fete

Hjelmesæth mener også de amerikanske ekspertene tegner et viktig skille mellom overvekt og fedme. Overvekt defineres som BMI mellom 25 og 29,9, mens BMI fra 30 og oppover er fedme.

– Hvis du er overvektig er det viktigste du kan gjøre å unngå å bli fet, sier han.

– Du trenger ikke nødvendigvis å gå ned i vekt, men du må forebygge at du blir fet, du må ikke øke vekten ytterligere. Da gjelder det å leve sunnere: spise mer som de nasjonale rådene for god ernæring foreslår, mer frukt og grønt og grove kornprodukter, mer fisk og begrensede mengder tilsatt sukker og energirike matvarer, og gjerne øke det fysiske aktivitetsnivået til minst 30 minutter per dag, fortsetter professoren.

Men hvis du først har blitt fet så blir det, som de amerikanske fedmeekspertene skriver, vanskeligere og vanskeligere å gå ned i vekt og holde vekten nede, forklarer Hjelmesæth.

– Når du går ned i vekt slår spareblusseffekten inn. Du trenger mindre energi for å opprettholde den nye vekten, men du trenger faktisk enda mindre enn du tror, for kroppen bruker mindre energi etter en vektnedgang. Samtidig får du økt appetitt, for kroppen oppfatter det som skjer som sulting, og reagerer ved å si «dette må du ikke finne på».

Samtidig er det slik at ved fedme så justeres «vekttermostaten» opp, forklarer professoren.

– Kroppen oppfatter det som at det er den høyeste kroppsvekten som er den vekten du skal ha. Går du ned vil den jobbe for å få vekten opp igjen.

Blant annet utvikler fettvevet seg slik at det lettere lagrer nytt fett, forklarer Hjelmesæth.

I tillegg er det slik at velsmakende og kaloririk mat utløser en belønningsfølelse, som gjør at vi føler oss bra. Denne nevropsykologiske effekten blir enda viktigere når man er fet.

– De som sliter med fedme, blir avhengig av denne belønningen, selv om de ikke trenger det gode de spiser, så øker godfølelsen man får ved å spise denne maten, sier professoren.

Les også:  - Bivirkninger av medisiner kan forveksles med demens

– Mange leger forstår ikke mekanismene

Førsteforfatter av Lancet-kommentaren dr. Christopher Ochner er assisterende professor ved Icahn School of Medicine i New York.

Han viser til at nyere forskning antyder at disse biologiske endringene som gjør varig vekttap så vanskelig for folk med fedme, kan vedvare.

– Få mennesker kan bli helt friske fra sin fedme. De vil biologisk sett fortsette å skille seg fra andre med samme alder, kjønn og kroppsvekt som aldri har vært fete, sier Ochner i en pressemelding.   

Han mener mange leger ikke er klar over hvorfor det er så vanskelig for dem som sliter med fedme, å oppnå varig vektnedgang.

– Å ignorere disse biologiske faktorene, og bare satse på livsstilsendringer, vil helt sikkert bety at man fortsetter med å behandle fedme på en lite effektiv måte, og resultere i at millioner av mennesker dør for tidlig hvert år, fortsetter Ochner i meldingen.

– De amerikanske ekspertene anbefaler at leger og forskere setter seg bedre inn i hvordan disse mekanismene virker. Er dette en nyttig anbefaling også for norske fagfolk?

– Ja, jeg er enig i at det er viktig og nyttig. Det er viktig å få forståelse for at de som har gått ned i vekt, må slite hardt for å holde den nye vekten resten av livet. De må spise mindre for å holde vekten, svarer Hjelmesæth.

– En som har gått ned mange kilo og fått en ny kroppsvekt på 100 kilo, må spise mindre for å opprettholde vekten enn en annen person som veier 100 kilo, men som aldri har gått ned i vekt, forklarer han.

Les også:  – Fettet du går ned forsvinner ut med pusten

Krever behandling

Hvis man ser fedme som en kronisk sykdom, og innser at det er biologiske motkrefter som gjør at det er vanskelig å opprettholde vektnedgang, som er oppnådd som følge av mindre mat og mer mosjon, bør man også prøve andre behandlingsformer, skriver de fire amerikanske fedmeekspertene i kommentarartikkelen.

I tillegg til å oppfordre til en atferdsendring og livsstilsendring, vil mange ha behov for medisiner som påvirker disse mekanismene, og der det er nødvendig bør legen anbefale fedmeoperasjon, skriver forskerne.

Professor Jøran Hjelmesæth forklarer at det er en rekke nye medisiner på vei inn på markedet, som blant annet skal virke ved at de gjør at personer som sliter med fedme, mindre sultne eller mer mette.

– Amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) har nylig godkjent flere nye medikamenter og europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har nylig godkjent to av disse. Vi vil nok se flere fedmereduserende medisiner som er ganske effektive, som enten kan gi en ekstra vektreduksjon eller som kan hjelpe til med å opprettholde en vektreduksjon.

– En annen mulighet er fedmekirurgi hos sykelig overvektige, som gjør dem mindre sultne og fortere mette.

En tredje metode som for øyeblikket er under utprøving, går ut på å koble på en elektrisk ledning utenpå magesekken, hvor det ligger en nerve som gir signaler til hjernen om at magesekken er full etter at man har spist.

– Det man prøver ut nå er å koble på en nervestimulator som lurer deg til å tro at du er mett, ved å lure hjernen til å tro at det er mat i magesekken, forklarer Hjelmesæth.

Les også:  – Økt risiko for spedbarnsdød hos overvektige mødre

– Det finnes ingen «quick fix»

Han understreker at verken medisiner eller kirurgi utgjør noen enkel løsning på fedmeproblemet, og at man ikke må gi opp håpet på at livsstilsendringer kan hjelpe.

– Hovedbehandlingen er å hjelpe folk med å endre livsstil, redusere energiinntaket og være mer i aktivitet. Det er veldokumentert at det hjelper hos mange.

– Det er vanskelig, men en god del klarer det. Det krever imidlertid intensiv oppfølging og behandling, med mye coaching underveis, sier professor Jøran Hjelmesæth til ABC Nyheter.

Helse og livsstil
Populært