Meny

Norsk vinternatt er ikke for pyser

En granmeis i dyp søvn inne i et hulrom. Ute er det rundt 20 kuldegrader. Kroppsfjærene er brust opp slik at det dannes et isolerende luftlag i fjærene. I tillegg har den stukket nebbet inn under ryggfjærene slik at pusten som dras inn er litt oppvarmet av lufta som pustes ut.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pattedyr og fugler har ulike taktikker for å overleve Norges lange vinternetter.

Om vinteren må hvert minutt benyttes for å finne nok mat – ikke bare for å klare seg gjennom dagen – men også for å komme seg gjennom den påfølgende energikrevende natta.

Ikke alle klarer det – funn av ihjelfrosne småfugler i fuglekasser er ikke uvanlig etter kuldeperioder.

Enkelte unngår problemet ved å være inaktive gjennom vinteren; bjørnen sover, mens piggsvin, flaggermus og den lille bjørkemusa går i dvale fra oktober til april-mai.

Men ikke alle kan gjøre det sånn.

Les også: 100 døde ulver i Skandinavia på ett år

Snøen som isolator

Det er mest kritisk for små kropper. Store pattedyr og fugler kan tåle både ett og flere døgn uten mat.Små skapninger har stor overflate i forhold til kroppsstørrelsen, det vil si at de tappes raskt for varme når kulden setter inn.

Når de i tillegg har relativt liten kapasitet til å lagre vinterfett på kroppen, er de svært utsatt for lave temperaturer som kan føre til store varmetap – varmetap som de prøver å redusere på forskjellig vis.

Det er vel kjent at våre hønsefugler; storfugl, orrfugl, lirype og jerpe søker ly i snøhuler både om natta og i hvileperioder om dagen. De går i «dokk».

I slike huler er lufttemperaturen atskillig høyere enn utetemperaturen. Jerpa oppholder seg om vinteren gjerne i trær, der den også tilbringer natta. I sterk kulde graver den seg ned i snøen, hvor den faktisk også kan ligge i ro hele dagen for å beskytte seg mot kulden.

Les også: Eggebonde Egge skaffer graviditetstester til Kina

Også småfugl graver seg ned

Den 13 cm store gråsisiken benytter seg av snøen for å berge seg gjennom kalde netter. I sterk kulde overnatter den i ganger den selv graver ut i snøen. Er snøen løs, stuper den direkte ned i snøen og forsvinner. Er snøen forholdsvis hard, graver den seg ned og fortsetter et stykke horisontalt til overnattingsstedet. Neste morgen graver den seg rett opp. Den horisontale gangen ligger 6-11 cm under snøoverflaten.

Også dompap kan overnatte på samme måten. Snøen reduserer varmetapet og sparer fuglene for et relativt stort energiforbruk.

Smågnagere som klatremus, skogmus og markmus holder seg for det meste i luftrommet under snøen (det subnivale luftrommet) vinteren gjennom.

Kroppsvarmen fra andre kan være avgjørendeVår nest minste fugl, den knøttlille gjerdesmetten, overnatter ofte i hulrom, gjerne to eller flere sammen i tette grupper for bedre å holde varmen. I England er det funnet grupper på rundt 60 fugler. De ligger da oppå hverandre i to-tre lag.

Også trekryperen kan overnatte i tette grupper, gjerne i barksprekker eller på trestammer under en stor grein.

Å sitte tett sammen betyr utvilsomt mye for varmehusholdningen. I alle tilfellene nevnt ovenfor synes imidlertid trivselsfaktoren å være minimal. Aggresjonen mellom fuglene er ofte stor, men sterk kulde demper aggressiviteten. Å komme seg gjennom natta i live er det viktigste.I nøden spiser Fanden fluer.

Les også: Sjeldent dyr fanget på film for første gang

Hulrom er ofte mangelvare

For å redusere varmetapet om natta finner fuglene frem til steder hvor varmeutstrålingen er liten. Det kan være under en grein eller i et hulrom.Hakkespettene hakker ut spesielle overnattingshull.

Disse hulrommene er langt fra så forseggjort som rugehulene, men de beskytter godt mot kulden.

Flere meisearter hakker ikke ut egne reirhull, og det er ofte mangel på hulrom som egner seg for overnatting. I skumringen kan en derfor observere intense kamper mellom kjøttmeiser som slåss om gode overnattingshull.

Les også: Mishandlet fugl får nytt nebb

Senker stoffskiftet

Enkelte meisearter kommer seg gjennom natta ved å leve på sparebluss ved at stoffskiftet senkes og kroppstemperaturen reduseres.I kalde netter kan granmeisa senke kroppstemperaturen fra den normale på rundt 41 grader ned til 31 grader, og reduserer dermed varmetapet betraktelig.

Denne energisparingen kan være avgjørende for om fuglen overlever eller ikke. Men synker kroppstemperaturen ytterligere, dør fuglen.

Granmeisa har innebygd en finstilt termostat som får fuglen til å skjelve når kroppstemperaturen nærmer seg 32 grader. Skjelvingen, det vil si muskelbevegelsene, produserer varme som gjør at kroppstemperaturen igjen stabiliseres på et høyere nivå.Perioder med kulde setter store krav til våre overvintrere. Det er i stor grad lange og kalde netter som gir de største utfordringene. De forskjellige artene har imidlertid tilpasset seg miljøet – et resultat av tusener av års utvikling.

Les også: Mener kiling av fisk var dyreplageri

Helse og livsstil
Populært