Meny

Gamle matvaner i ny, trendy stil

Supper, sauser og gryteretter fra pose har kanskje dårlig rykte, men svært mange kjøper dem og føler til og med at de har laget noe fra bunn om de putter opp et par ekstra ingredienser. Foto: NTB scanpix
Supper, sauser og gryteretter fra pose har kanskje dårlig rykte, men svært mange kjøper dem og føler til og med at de har laget noe fra bunn om de putter opp et par ekstra ingredienser. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En av de sterkeste trendene i dagligvarehandelen er forbrukerkravet om renere, sunnere mat uten tilsetningsstoffer. Samtidig selger gamle, usunne favoritter bra, år etter år.

Da Orkla leverte forrige års resultater torsdag, konstaterte toppsjef Peter Ruzicka at nordmenns matvaner ikke endrer seg så mye:

– Folk sier en ting, og gjør noe annet. Det er en liten gruppe som spiser veldig sunt. Men de fleste lever som før, og har ikke endret kostholdsvanene sine i særlig grad, uttalte han til Dagens Næringsliv.

Vi liker derimot å prøve noe nytt og trendy, og kaster oss over nye versjoner av kjente tema.

– Opplyste forbrukere vil absolutt følge det de får beskjed om er riktig til en hver tid. Når det kommer nye trender og nye kostholdsråd, er produsentene raske til å endre litt på klassikere, så de oppfyller nye krav, bekrefter førsteamanuensis i måltidsforskning og restaurantledelse Kai Victor Hansen ved Universitetet i Stavanger.

Velvillig selvbedrag

Neste mandag er årets første lanseringsvindu, og hundrevis av nye varer kommer i butikkhyllene. En rask gjennomgang av listene viser at det kommer mange etter sigende forbedrede utgaver av etablerte produkter: Nye størrelser, nytt utseende, sunnere utgave og bedre kvalitet.

– Etter nyttår oversvømmes vi av trenings- og kostholdsråd, så nå prøver vi villig det som gir oss litt bedre samvittighet. Vi har likevel vondt for å gi slipp på det vi liker. For eksempel liker vi det enkle og raske, som ferdigmat. Når produsentene fikser på produkter og kaller dem hjemmelaget, selger dem i mindre pakninger med litt eksklusive navn eller relanserer dem som litt sunnere, er vi lette å bedra, sier Hansen.

I år kommer det produkter som skrei «limited edition» og flere versjoner «kokkeklar suppe» i frysedisken:

– Hva er egentlig kokkeklar? Ingen tror at det er en kokk som har stått og laget den eller at man blir en kokk av å varme den opp. De burde kanskje kalt det «kokeklar»?

Les også: Ignacio (30) dør under vekten – er for tung til livreddende operasjon

Grandiosa-folk

Nylanseringen Helmax bidro i fjor til en økning på 6 prosent i Grandiosa-salget. Den utskjelte pizzaen er eksempel på produkt som har holdt stand i mange år, med litt sunnere versjon, litt ulike ingredienser og størrelser. I år kommer en såkalt de luxe-utgave.

– «Alle» skal prøve en ny variant av Grandiosa, sier Bjørn Brennskag i Orkla.

Han merker godt hvordan trendene påvirker markedet, og bekrefter at de må finne balansen mellom det gode, gamle og det nye.

Hansen påpeker at forbrukere er raske til å luke vekk produkter dersom de blir gjort oppmerksom på usunne enkeltkomponenter, som palmeolje, transfett eller mye salt eller sukker. Men gjøres produktene renere, er vi kunder igjen:

– Tilbøyeligheten til å betale litt mer for de rene produktene er til og med der, bare det ikke er for mye. Vi betaler også mer for norsk mat.

Les også: Bacon uten bacon

Godfølelse

Mange forbrukere liker følelsen av å ha laget noe selv, og er tilsynelatende fornøyd med å ha blandet en kakemiks med vann for å føle at de har bakt selv:

– Det gir tross alt en helt annen følelse enn å kjøpe en kake på konditori. Vi er gode på slikt: Vi liker å fremstille oss som vi er sunne, flinke og aktive, men så gjør vi jo noe helt annet. Se på alle som kjøper hauger med kokebøker – hvor mange bruker egentlig disse, spør Hansen.

Les også: Trikset som gjør det enkelt å lage smørkrem

Helse og livsstil
Populært