Meny

Har du en liten perfeksjonist i hus?

PERFEKSJONIST? Det kan være tidkrevende når alt skal være helt nøyaktig, perfekt og riktig. Foto: Shutterstock

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er barnet ditt over snittet nøyaktig, glad i regler og irriterer seg når alt ikke er som det skal? Og er det egentlig en grunn til bekymring? Vi har spurt to barnepsykologer.

– Egenskaper er alltid er kombinasjon av genetikk og miljøpåvirkning, men det er nok sånn at vi fra fødselen av er utstyrt med ulik grad av nøyaktighet, konsentrasjon og perfeksjonisme. Som foreldre vil vi observere dette, og kommentere på det. Tilbakemeldingen barnet får påvirker også, men jeg tror ikke man kan fjerne barnets perfeksjonisme. Noen er mer pirkete og tolererer ikke feil. Misliker barnet at klossen står feil, vil det rette på den – uavhengig av hva du sier. Men det er ikke skadelig. Det er helt i orden at barnet er sånn, sier professor og barnepsykolog Willy-Tore Mørch.

Mens noen barn ikke bryr seg om ting står litt skjevt eller ikke er helt etter bruksanvisningen, er andre utrolig nøyaktige. De kan rase en hel legofigur fordi én bit var plassert feil. Og så bygge den opp igjen – riktig. De er pirkete og systematiske.

– Det kan virke unødvendig pirkete for foreldrene, men dette er en side ved barnets personlighet. I de fleste tilfeller vil det endre seg over tid, og barna vil etter hvert få et mer avslappet forhold til nøyaktighet, sier Mørch.

Noe annet enn trass

I to-tre-årsalderen vet de fleste små barn best hvordan ting skal være – hvordan gaffelen skal ligge, hvem som skal gå først opp trappen i dag og så videre. Og verden kan falle i grus når det ikke blir slik de hadde tenkt. Det er noe annet. Det er en fase barn skal gjennom – uavhengig av personlighetstype.

– Men etter hvert ser vi at noen barn er mer selvkritiske. De sier kanskje at tegningen ikke var fin nok, de vil ikke spille fotball hvis de ikke er best, og synes ikke det de gjør er godt nok. Vi sier ofte at det herlige med barn er at de kaster alle hemninger og kaster seg ut i leken. Men ikke alle gjør det. Når barnet vurderer seg selv hele tiden, er det slitsomt både for små og store, sier barnepsykolog Helge Holgersen.

Les også:

Kan barnet konsentrere seg?

Når er det grunn til bekymring for barnets språk?

Er ditt barn smartere enn andre?

Forsterke eller dempe personlighetstrekk?

Som foreldre vet både Holgersen og Mørch at man ikke klarer å unngå å kommentere på ulike sider av barnets personlighet. Og ubevisst kan vi forsterke enkelte trekk.

– Selv om du ikke sier det direkte, kan barnet få følelsen av å ikke være god nok, sier Holgersen.

Og på samme måte kan positiv tilbakemelding på nøyaktigheten forsterke den siden av barnets personlighet.

– Mye går over av seg selv hvis foreldrene slapper av. Gir du etter alle barnets ønsker om å få alt rett alltid, kan det bli et mønster. Da kan det være en idé å forsiktig avlære det og øke toleransen, sier Holgersen.

Han understreker at barn er trygghetssøkende, og ofte holder seg til det de vet de mestrer og føler seg trygge på. Og at det i perioder er helt vanlig.

Frustrasjon og irritasjon

Med sans for nøyaktighet følger ofte frustrasjon og irritasjon. Særlig om evnene ikke strekker til. Barna kan også irritere seg over andre – både barn og voksne – som ikke er like nøyaktige. Det er naturlig, og lite man kan gjøre noe med.

– Men fleksibilitet er viktig å lære seg. At ting kan bli annerledes enn planen. Livet er ikke en Lego-bruksanvisning med et fasitsvar. Tenk deg at du har beregnet at bilturen skal ta tre timer og ti minutter. Men så skjer det noe underveis, og ting ble ikke slik du hadde sett for deg. Lar du skuffelsen over at det ikke ble slik du hadde sett for deg ødelegge dagen? spør Holgersen.

Barn må lære å takle at ting ikke ble slik de hadde tenkt – uten at det blir katastrofe hver gang.

– Enkelte blir en helt annen person når de blir stressa. De kan bli rigide og kjenne på tvangstanker. Og det gjelder ikke bare barn, sier Holgersen.

Som foreldre kan vi bidra til å senke kravene noe. Men Holgersen sier man også skal huske på gleden en perfeksjonist opplever når ting er i orden, og slik de ønsker.

Kan påvirke leken med andre barn

Når barnet leker for seg selv, gjør det stort sett ikke så mye om kravene de stiller til seg selv er høye. Men når barnet leker med andre, kan det by på problemer – i hvert fall om barnet forventer at de andre barna skal være like nøyaktige som seg selv. Og mens noen barn kun er perfeksjonistiske overfor seg selv, tar andre det med inn i leken.

– Noen er mer opptatt av regler enn andre. Og da kan sosialt samvær være mer utfordrende, sier Mørch.

Barnet kan godt være nøyaktig når det bygger Lego, men må tåle at avtaler med venner kanskje må avlyses eller flyttes på, for eksempel ved sykdom.

– Det er viktig å hjelpe barnet å forstå skillet mellom ting man kan være nøyaktig på, og ikke. De som prøver å være perfeksjonistiske sosialt blir ofte sett på som lite fleksible, sier Holgersen.

Han anbefaler å leke slike tendenser bort. Og ikke være redd for å la barnet kjenne på ubehaget ved at alt ikke ble som de hadde tenkt.

– Blir barnet for dominerende i lek med andre barn, kan du gripe inn. Men unger er ofte flinkest til å korrigere slikt selv. Ofte kan det være lurt å la barnet leke med litt eldre barn. Da tør de ofte ikke toge fram med sine meninger på samme måte, sier Holgersen.

En fordel senere i livet?

Å være nøyaktig, pirkete og systematisk trenger slett ikke å være dumme egenskaper.

– Dette er antagelig egenskaper som vil være til barnets fordel, for eksempel i skolesammenheng. Barnet vil sannsynligvis gjøre finere leksearbeid, og legge mer ned i det. Og det er jo bra det, med tanke på ambisjoner videre i livet, sier Mørch.

Kjenner du noen som må ha tellekanter i klesskapet, system i kjøkkenskapene og alt på geledd i garasjen? Akkurat som med barn, er noen voksne mer systematiske, nøyaktige og pirkete. Og det er bra. For hvem ønsker seg en ingeniør, tømmermann, kirurg eller arkitekt som ikke synes det er så farlig om det ikke blir helt nøyaktig?

– Takk og pris for at noen er nøyaktige her i verden, sier Holgersen.

Les også:

Så mange venner bør barnet ditt ha

Pusler seg til gode karakterer

- Sønnen min vet alt om fly! Alt!

Når er det grunn til bekymring?

Som med alle andre egenskaper, er vi ulikt utstyrt når det kommer til perfeksjonisme. Mens noen tenker «pytt sann», vil andre kjenne ubehag ved å se rot, manglende symmetri og småfeil. Men i enkelte tilfeller kan perfeksjonismen krysse en grense og bli til hinder for barnet.

– For noen få blir det nesten invalidiserende. Det ser vi blant annet hos barn med Asbergers. De gir seg ikke, men skal prøve igjen og igjen og får hang-ups. Men dette er sjelden, sier Mørch.

For perfeksjonister kan det være vondt å se på ting som er usystematiske, og de vil for eksempel automatisk rette på bilder som henger skjevt. Men de kan også bli så redde for at noe skal bli feil at det tar overhånd.

– Det kan i sjeldne tilfeller utvikle seg til en tvangsforstyrrelse. Man kan få en kontroll- og sjekkeatferd som kan være ødeleggende for personen selv og mennesker rundt den. De kan ta ansvar for situasjonen og mase for mye. Det er slitsomt, og gir et negativt fokus, sier Holgersen.

Både Mørch og Holgersen sier at normalområdet er stort når det kommer til nøyaktighet, og at det er normalt at barnet blir irritert og frustrert når det ikke får ting som de ønsker. Men skulle du være bekymret, anbefaler de å ta kontakt med helsestasjonen. Helsestasjonen vil kunne koble inn andre fagpersoner dersom det er nødvendig.

– Som med alt annet er det viktig å komme inn tidlig og hjelpe. Så har du mistanke om at noe er galt, skal du ta tak i det, sier Mørch.

Helse og livsstil
Populært