Meny

Myndighetene anbefaler amming – men følger ikke opp

Feil ammeteknikk fra begynnelsen av kan ødelegge mye. Krev hjelp til å lære hvordan du skal amme barnet ditt før du reiser hjem fra barsel. Foto: Shutterstock

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er liten tvil om at amming er best for babyen. Det er forventet at nybakte mødre skal amme, samtidig sendes de hjem fra sykehuset før melken er kommet og de har lært å amme.
Ikke alle får til å amme

Det kan være flere årsaker til at kvinner ikke får til å amme – også når de får den hjelpen og veiledningen de trenger. Da er det viktig å vite at amming og morsmelk ikke er et krav for en god relasjon til babyen. Noen ganger er morsmelkerstatning det eneste alternativet, og det må også være greit. En mor må ikke amme for å være en god mor. Det er viktig å ha balansen i fokus – hva er best for familien?

Kilde: Kirsten Jørgensen, Jordmorforeningen

I 2012-2013 gjennomførte Nasjonal kompetansetjeneste for amming og Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om ammepress. 95 prosent mente de ikke hadde opplevd ammepress. Bare fem prosent opplevde press rundt ammingen.

Men hva er definisjonen av ammepress? Er den at myndighetene mener det er det beste for barnet? Eller skal det mer til for at det oppleves som press? Ammehjelper Ingebjørg Finnesand, leder for jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen, og leder for Landsgruppen for helsesøstre i Norsk sykepleierforbund, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, er alle enige om at ammeproblemer ofte er med på å gjøre at en anbefaling oppleves som press. Ammeproblemer som kanskje kunne vært unngått om kvinnene bare fikk den hjelpen de trengte de første dagene etter fødselen – enten på sykehuset eller hjemme.

– Myndighetene gir mange råd om hvorfor det er viktig å amme babyen, men viser samtidig gjennom handling at det ikke er så viktig. For hvis de virkelig ønsket å legge til rette for amming, så ville ressursene vært der. Jeg skjønner at nybakte foreldre ikke tror at anbefalingene er reelle når ingen hjelper dem med å få til å amme, mener ammehjelper Ingebjørg Finnesand.

Hva om ammingen ikke går knirkefritt? Hvem skal hjelpe deg da? Foto: ShutterstockHva om ammingen ikke går knirkefritt? Hvem skal hjelpe deg da? Foto: Shutterstock

Hennes erfaring er at nybakte mødre i stor grad er overlatt til seg selv når ammeproblemer oppstår. Hun forteller at noen får feil råd, ikke nok veiledning, eller bare fortsetter i håp om at det skal gå over av seg selv. Resultatet er ofte at hun må velge mellom smertefull amming eller ammeslutt.

– Å få hjelp til å kunne fortsette å amme så lenge hun selv ønsker er jo det beste alternativet her. Men det er det ikke ressurser til for mange i dag, sier hun.

Lederen i Jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen, er enig.

– Vi er veldig langt unna å kunne tilby hjelp til de som ønsker det. Det er alarmerende hvor mye ressurser som mangler, sier hun.

Les også:

Ammetåke – hva er det?

Krev hjelp til en god ammestart

Hva kan du spise når du ammer?

Bekymret for synkende ammefrekvens

Mødre i dag ammer mindre enn de gjorde før. Jørgensen tror tidlig hjemreise fra barselavdelingen har noe av skylden.

– Den første uken etter fødselen er avgjørende. Det er da man strever mest og trenger god støtte og veiledning. Samtidig sender vi nybakte mødre tidligere og tidligere hjem fra barselavdelingen. Og i kommunene er det så dårlig jordmordekning at det nesten ikke er noen oppfølging etter hjemreise. Det er meningen at jordmor skal komme på hjemmebesøk én av de første dagene etter hjemreise, og at helsestasjonen overtar etter en uke. Men i praksis er familiene i stor grad overlatt til seg selv disse viktige dagene. Det er bekymringsfullt, for mange vil gi opp ammingen fordi de ikke fikk hjelp. Myndighetene sier du skal få hjelp til å amme, men det gjør du jo ikke i praksis, sier Jørgensen.

Hun tror mange ammeproblemer kunne vært unngått om det fantes penger til å støtte opp om planene som allerede er lagt.

– Jeg er fryktelig bekymret for utviklingen med reduksjon i bemanningen på sykehuset slik det er nå. Det kunne vært greit hvis man visste at kommunene fulgte opp kvinnene etter hjemreise, men et slikt tilbud finnes ikke i dag, sier Jørgensen.

Leder for Landsgruppen for helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, mener elektroniske fødselsmeldinger mellom sykehus og kommune må innføres. I dag går det ofte minst én uke fra en baby blir født, til helsestasjonen blir informert.

– Dette er verdifulle dager. Mange kommer hjem og blir fullstendig overveldet over at alt de gjør er å amme. De vet ikke at det er normalt. Og skulle det dukke opp problemer, er de alene. Det er et vakuum mellom sykehus og helsestasjon som ikke er heldig slik det er i dag. Helsestasjonen ønsker jo å hjelpe, men nå er det opp til den enkelte familie å selv ta kontakt, for vi vet jo ikke at de har fått barn. Sikkerhetsnettet mangler, sier hun.

Vondt ikke få til ammingen

– Mange er uforberedt på ammeproblemer. Etter en fødsel er man også mer følsom og nærtagene, og det vil føles ekstra vondt å ikke få til å amme. Og ikke mestre å amme babyen sin kan føles som et nederlag. Nøkkelen her er hjelp og støtte – både på sykehuset og hjemme. Da vil de fleste få til å amme, sier hun.

Det offentlige ammepresset i form av tydelige anbefalinger er én ting, men ammepress oppleves også tettere på – ved at familiemedlemmer, venner og bekjente tydelig gir beskjed om at amming er best – alt annet er mindre bra. I tillegg kommer ammepresset i den forstand at kvinnene har forventninger til seg selv. «Selvfølgelig skal jeg amme babyen min».

– Å få barn regnes som en livskrise. Det er en stor overgang i livet, og man er ekstra sårbar den første tiden etter fødselen. Å da oppleve å ikke få til å gi barnet sitt mat slik naturen har tilrettelagt for det, kan være fryktelig vondt. Jeg forstår godt at kvinner opplever et ammepress når de ikke får det til selv om de så veldig gjerne vil, sier Finnesand.

Ikke ha dårlig samvittighet

Mange har dårlig samvittighet fordi de ikke fikk til å amme, men måtte ty til morsmelkerstatning, fordi de ikke ammet lenge nok, ikke fullammet lenge nok og så videre. Det mener ammehjelper Ingebjørg Finnesand at de ikke burde ha dårlig samvittighet for.

Amming kan være vanskelig: Her er 12 tips til vellykket amming

– Har du gjort alt du kunne, men ikke fått det til, så kan du ikke klandres for at du ikke nådde målet. Med mindre du har gjort noe feil helt bevisst, er det ikke din feil. Å ikke amme fordi du ikke fikk det til – gjerne fordi du ikke fikk den hjelpen du trengte – er  ikke noe noen burde ha dårlig samvittighet for, bortsett fra myndighetene. Da er det ikke mors feil. Da er det systemet som har sviktet, sier Finnesand.

Hun mener at ammepresset i mindre grad biter på de som allerede før fødselen har bestemt seg for å ikke amme. For dem blir det ikke like personlig og oppfattet som et nederlag på samme måte.

– Det er de med ammesorg fordi de ikke klarte det som reagerer med sinne når noen kommenterer eller kritiserer dem fordi de ikke ammer, mener Finnesand.

Jørgensen og Waldum-Grevbo mener fokuset på å være vellykket jobber mot nybakte mødre.

– Alle skal være så perfekte. Man skal føde naturlig og amme babyen. Når alt ikke ble slik man hadde tenkt, skapes mindreverdighetsfølelse. Det første budet som jordmor er å støtte og hjelpe kvinnene. Har man gjort alt man kunne, og det likevel ikke ble slik man hadde tenkt, må vi hjelpe kvinnene å se andre muligheter, sier Jørgensen.– Vi er tydelige på at morsmelk er den optimale ernæringen for babyen, men samtidig må vi huske på at alt i livet ikke alltid er optimalt. Alt må ikke være perfekt for at babyen skal få en god barndom. Jeg pleier å si at det er slitsomt for barn å vokse opp med perfekte foreldre, sier Waldum-Grevbo.

Les også:

Ta barseltiden tilbake!

Å sovne ved brystet – en uvane?

Kan jeg drikke alkohol når jeg ammer?

Ønsker å rette ammepress mot myndighetene

 Jordmødre, helsesøstre og ammehjelpere kan kreve mer ressurser av myndighetene, men det er til slutt de som rår over pengesekken som bestemmer hvor pengene går. Og Jørgensen mener det er langt fra ord til handling når regjeringen vil styrke jordmortjenesten, men ikke øremerker penger til det. Men aller sterkest er ofte det presset som kommer direkte fra de berørte partene i saken – mødrene selv.

– Jeg ønsker et stort ammepress – rettet mot helsevesenet og myndighetene. Jeg ønsker at kvinner skal kreve å få den hjelpen de trenger for å få til å amme. Vi har sett at det har fungert i andre land. For eksempel har man i Frankrike sett at kvinner søker seg til sykehus som er ammevennlige, og det har ført til en kompetanseheving og mer ressurser til ammeveiledning ved stadig flere sykehus, sier Finnesand.

Jørgensen forteller om et prøveprosjekt i Trondheim hvor nybakte mødre fikk hjemmebesøk kort tid etter fødselen. Prosjektet var en stor suksess. Likevel ble det lagt ned. Årsaken? Pengemangel.

– Amming har jo en helsemessig gevinst både på kort og lang sikt – både for mor og barn – fysisk og psykisk. Det bør også med i regnestykket, sier Jørgensen.

Hun sier at 0,7 jordmorstilling per kommune ikke er i nærheten av nok til å kunne følge opp familiene på en god måte. 300 jordmorårsverk fordelt på 60 000 gravide og fødende årlig, mener hun er altfor få.

– Det kan få alvorlige konsekvenser – også for amming. Slik det er i dag burde kanskje kvinner si: «Jeg reiser ikke hjem fra barselavdelingen før jeg har lært å amme». De beste talsmennene for en bedre jordmortjeneste er kvinnene som opplever å ikke få det de trenger. Meningene dere må fram. Si ifra! Vi står på deres side, sier Jørgensen.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus