Meny

Rollespill:

40 år i hulene

I laiv, levende rollespill, kler deltakerne seg ut og lever som rollene sine, gjerne flere dager i strekk. Her fra den norske laiven Koi-Koi, som ble avholdt i Finnskogen sommeren 2014. Foto: Li Xin

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I år er det 40 år siden det første rollespillet, Dungeons & Dragons, ble publisert. Er det fortsatt folk som søker ned i kjellerstuen for å fortelle historier med vennene sine?
Gjør det selv!
Har du lyst til å prøve deg selv? En rekke gode rollespill kan lastes ned billig eller gratis fra nettet. Eksempler på spill på engelsk du kan finne med et Google-søk er: Fate Core, Lady Blackbird, D&D Quick Start Rules og Archipelago III.


Boka undertegnede har vært med å skrive for Cappelen Damm, «Rollespill» i Faktaløveserien, kom ut i år og retter seg mot ungdom i alderen 10-14 år. Den presenterer blant annet et enkelt system leseren selv kan komme i gang med.

Hvis laiv interesserer mest kan du sjekke kalenderen på Laivforum.net , eller kjøpe boka «Larps from the Factory», og organisere en av de 23 laivene som er beskrevet der.

Spillfestivaler

Hvert år arrangeres det tre store spillfestivaler i Norge, i Trondheim, Bergen og Oslo. Her kan du spille kort- brett- og rollespill.

  • Hexcon i Trondheim arrangeres på senhøsten.
  • Regncon i Bergen arrangeres i høstferien.
  • Arcon i Oslo arrangeres om sommeren.

I tillegg arrangeres det årlig to laivfestivaler:

  • Spillerom tar sikte på å samle laivere fra forskjellige deler av landet i Bergen på vårparten.
  • Grenselandet er en festival der man spiller korte laiver, og avholdes i Oslo i høst.

Andre nettressurser

Noen norske rollespill

  • Imperium 3000 av Torbjørn Lien (eget forlag 1993)
  • Fabula av Tomas Mørkrid (Cappelen 1999)
  • Draug av Matthijs Holter (Spartacus 2004)
  • Itras by av Martin Bull Gudmundsen og Ole Peder Giæver (Kolofon 2008)
  • Faktaboken «Rollespill» av Matthijs Holter og Ole Peder Giæver (Cappelen Damm 2004).

«Idet du bråsnur med hevet sverd, stuper den enorme, røde, ildsprutende dragen ned mot deg med et BRØL!!!»

Slik ble den norske oversettelsen av selve ur-rollespillet Dungeons & Dragons innledet. Kjenner du at det kribler i fantasien?

Dungeons & Dragons (D&D) var det første rollespillet, og kom opprinnelig ut i USA i 1974. Konseptet var enkelt: én person er spilleder, og beskriver en fantasivirkelighet for 4-5 spillere. Disse spiller hver sin rolle, for eksempel kriger, trollmann, alv og dverg. Rollenes valg avgjør handlingen i fortellingen, som improviseres frem i fellesskap. Det er ikke noe manus, og det er rollene som er hovedpersonene.

Rollespill kan minne om improvisert teater eller barns frie rollelek. De vokste opprinnelig frem fra brett- og krigsspilltradisjonen, og de tidlige variantene hadde dermed mange regler, tabeller og eksotiske terninger. 40 år senere finnes det rollespill for enhver smak. Noen har enkle regler og ligger nærmere fri improvisasjon, andre har fortsatt terningkast og mer kompliserte regler. 

Les også: Lekte Harry Potter på ekte slott

Cthulhu og Star Wars

I løpet av 80-tallet dukket det opp en rekke konkurrenter til D&D: Call of Cthulhu var basert på horrorbøkene til H.P. Lovecraft, det finnes spill basert på Star Wars-universet, Ghostbusters, og en rekke andre fantasiverdener.

Innflytelsen fra sjangre som science fiction, fantasy og horror har nok vært sterkere enn innflytelsen fra mer streite sjangre hvis man ser rollespillhistorien under ett. Et populært spill på 90-tallet var Vampire: The Masquerade, som foregikk i en dyster «goth-punk»-versjon av vår egen samtid. Her spilte man sexy, men aseksuelle, vampyrer med plagede sjeler.

I dag er D&D-klonen Pathfinder populært, det generiske FATE får også mye skryt. Disse spillene kan du kjøpe på nett eller i spesialistforretninger som Outland.
Les også: Ikke farligere enn virkeligheten

Indie-bølgen

Rollespillere har siden tidenes morgen (det vil si 1974) laget sine egne hjemmesnekrede regler og spill, eller flikket på reglene til spill som allerede fantes. Siden begynnelsen av dette århundret har hobbyspillskaperne i stadig større grad funnet sammen via internett, og det finnes en hel underskog av selvpubliserte «indiespill». Apocalypse World, som foregår i en post-apokalyptisk setting, er et av de mest kjente. Fiasco er et annet populært indiespill, som kan tilpasses flere ulike sjangre, men pleier å handle om at det ikke går så bra for hovedpersonene. 

Les også: Rollespill: Gir fantasimakten til barna 

Laiv

Ikke alle rollespillere slo seg til ro med å sitte i mors kjellerstue og fortelle fantastiske historier rundt et bord. I løpet av 80-tallet begynte mange å kle seg ut, og trakk ut i skogen for å spille levende rollespill, også kjent som «laiv».

Dungeons & Dragons, det første rollespillet, ble gitt ut på norsk i 1989.Dungeons & Dragons, det første rollespillet, ble gitt ut på norsk i 1989.

De tidligste laivene foregikk hovedsakelig i fantasysettinger, men på samme måte som med «bordrollespill» er det ingen grenser for hvilke verdener spillene kan utforske. I år ble den engelskspråklige Harry Potter-laiven «College of Wizardry» satt opp på et ekte polsk slott, for 190 deltakere (se rollespilsfabrikken.dk for mer informasjon). I fjor ble Battlestar Galactica-laiven «Monitor Celestra» arrangert tre ganger på det svenske krigsskipet Småland, med over 130 deltakere per gjennomføring.

For mange er det en viktig del av hobbyen å selv lage kostymer som passer til den historiske perioden eller sjangeren som spilles. Andre er mindre opptatt av dette og leier, låner eller får hjelp til kostymet. Noen laiver, særlig de såkalte blackbox-laivene, har ikke kostymekrav overhodet; du kan komme som du er. I laiver satt til vår egen samtid er det heller ikke så vanskelig å finne passende kostymer.

Norskproduserte laiver har også hatt internasjonal suksess. Laiven «Mad about the Boy » handler om en verden der alle menn plutselig dør, og er inspirert av tegneserien «Y: The Last Man». Den har blitt satt opp i Nederland, Sverige, Norge og USA. «Just a Little Lovin’» handlet om aids-epidemien i homsemiljøet i New York på begynnelsen av 80-tallet, og har blitt satt opp flere ganger i de skandinaviske landene. Disse spillene er eksempel på at rollespill også kan omhandle mer alvorlige emner.

Det svenske rollespillet Drakar & Demoner kom ut på norsk i 1987. Foto: Privat.

Det er registrert nesten 3000 medlemmer på nettsamfunnet Laivforum.net. Nøyaktige data over hvor mange som laiver i Norge foreligger ikke. Det finnes miljøer i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Andre byer har periodevis hatt høy aktivitet.

Kongressen «Spillerom» ble startet i Trondheim i januar, og tar sikte på å bringe sammen laivere fra ulike deler av landet til et årlig treff. Neste gang blir i Bergen på vårparten. 

Les også: Inn i eventyret

Mannsdominert?

Tradisjonelt har rollespill vært en mannsdominert hobby, selv om kjønnsfordelingen i laiv er noe bedre. Hvorfor det har vært slik er ikke så godt å si. Har det noe med vekten på vold og kampsystemer i de tidlige spillene å gjøre? Skyldes det en «ond sirkel» siden de første spillene vokste frem fra den allerede mannsdominerte brett- og krigsspillhobbyen og det «bare ble slik»? Gutteromsestetikken i de tidlige rollespillene, med ringbrynjebikinier og lignende?

I dag finnes det i hvert fall ingen spesiell grunn til at det ene eller det andre kjønn skal være overrepresentert, med den store bredden av sjangre, regelsystemer og tema som er representert av ulike rollespill. 

Les også: Spillbar litteratur

Rollespill på data

OM FORFATTEREN: Ole Peder Giæver (f. 1980) har spilt rollespill siden han var ti år og synes fortsatt det er like gøy. Han har vært med på å skrive det surrealistiske rollespillet «Itras by» (Kolofon 2008) og faktaboka «Rollespill» (Cappelen Damms Leseløve-serie 2014). Til daglig jobber han som journalist i ABC Nyheter. Foto: June Witzøe.OM FORFATTEREN: Ole Peder Giæver (f. 1980) har spilt rollespill siden han var ti år og synes fortsatt det er like gøy. Han har vært med på å skrive det surrealistiske rollespillet «Itras by» (Kolofon 2008) og faktaboka «Rollespill» (Cappelen Damms Leseløve-serie 2014). Til daglig jobber han som journalist i ABC Nyheter. Foto: June Witzøe.

Rollespillene har siden 70-tallet inspirert dataspillutviklere, og mange dataspill er direkte basert på rollespill. Etter hvert som dataspillene har fått stadig bedre grafikk og minneplass å boltre seg på har nok mange som tidligere ville søkt seg til rollespill funnet det de trenger i spill som World of Warcraft og lignende onlinespill.

Likevel er rollespill fremdeles overlegne når det gjelder friheten til å fatte akkurat de valgene du vil og skape en historie i fellesskap. Den rene fantasiens budsjett til spesialeffekter er også uendelig.

Fantasi og ferdigheter

Rollespill trimmer fantasien, og er et morsomt sosialt alternativ som ikke behøver å inkludere alkohol. Fortellingene som blir til kan være så spennende at du sitter på kanten av godstolen (eller grøsser ved leirbålet).

De tar også litt tid og egeninnsats, du kan ikke bare trykke på en knapp og la deg underholde passivt. Det at du blander din egen fantasi sammen med andres kan gjøre rollespillene til en unik, sterk opplevelse. Å spille rollen som et annet menneske kan også gi verdifulle perspektiver du kan ta med deg i hverdagen.

Rollespill-metoder har blitt brukt som pedagogisk verktøy både i vanlig skoleundervisning og av organisasjoner som har kursopplegg de vil formidle. Noen spillsystemer kiler litt under matematikkunnskapene, og det kan også argumenteres for at rollespill lærer deg om gruppedynamikk og ledelse (ikke minst i spillederens tilfelle).

(Ifølge den eminente rollespillhistorikeren Eirik Fatland er imidlertid utgangspunktet for denne artikkelen feil! Rollespill er ikke 40 år, men 98, mener han. Her kan du se ham argumentere for dette synet.) 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hyperions medlemsblad Pegasus #29


Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus