Empati:Hvem tror du at du er?

MENTALISERING: Mentaliseringer innebærer å prøve og forstå hvordan andre oppfatter deg i en situasjon. Samtidig forstår du deg selv utenfra i situasjonen, når du skal prøve å se deg selv fra et fugleperspektiv. Illustrasjonsfoto: Colourbox
MENTALISERING: Mentaliseringer innebærer å prøve og forstå hvordan andre oppfatter deg i en situasjon. Samtidig forstår du deg selv utenfra i situasjonen, når du skal prøve å se deg selv fra et fugleperspektiv. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lær å se deg selv slik andre ser deg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når du befinner deg i en konflikt, er det lett å se situasjonen utelukkende fra din egen synsvinkel.

Du kommer imidlertid lenger ved å mentalisere, som betyr å sette deg inn i hva den andre tenker om deg og om situasjonen.

Se deg selv utenfra

Hvor mange ganger har du ikke misforstått en venn, en kjæreste eller en kollega? Ofte tror vi at vi vet hva andre tenker, og like ofte tar vi fullstendig feil. Misforståelser fører gjerne til konflikter.

Hvis du blir god til å mentalisere, kan du imidlertid unngå mange av disse misforståelsene.

Å mentalisere betyr å sette deg inn i andres følelser og tanker. Det er en teknikk som går ut på å anstrenge deg for å forstå den andres oppfattelse av en situasjon. Det innebærer å prøve og forstå hvordan den andre oppfatter deg.

Samtidig forstår du deg selv utenfra i situasjonen, når du skal prøve å se deg selv fra et fugleperspektiv.Da kan du lettere handle på en måte som bringer dere nærmere fred.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se også: Derfor misforstår menn og kvinner hverandre

Handler om empati

– Mentalisering handler om empati, men det er mer enn «bare» empati. Samtidig som man forsøker å forstå den andres følelser, har man fokus på sin egen sinnstilstand. Det handler altså om å være på innsiden av andre, samtidig som man er på utsiden av seg selv. På denne måten kan man forstå seg selv og andre bedre og samspillet seg imellom, sier Kari Lossius, psykolog og klinikkdirektør ved Stiftelsen Bergensklinikkene, til magasinet Bedre Helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette fugleperspektivet, der du ser hva som skjer i deg selv og en annen samtidig, er vanskelig å oppnå. Du kan imidlertid helt fint trene opp denne evnen.

For noen er dette enklere enn det er for andre.

Svekket mentaliseringsevne

Enkelte mennesker har med seg mye bagasje, for eksempel i form av en vanskelig oppvekst og traumer. Det kan gjøre at mentaliseringsevnen blir dårligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se også: – Jeg er glad jeg ikke er 20 år lenger, men skulle kanskje gjerne vært 30

Med en slik bakgrunn er du ofte ikke vant til å være i kontakt med følelsene dine, eller du orker ikke være det.

Her klarer du ikke å se deg selv så godt utenfra, og du har vanskeligere for å sette deg inn i det andre opplever uten å la det ta farge av din egen oppfattelse.

Du tolker gjerne alt ut fra et lavt selvbilde og har ikke tillit til at omverdenen vil deg vel. Dermed går du også lett i forsvar.

Det kan være vondt å se seg selv i et negativt lys, der man blir frustrert og sint, også på seg selv, og kommer inn i en ond sirkel som forsterker seg selv.

Ut av seg selv

Slike tendenser kan mange ha, i ulik grad.

– De tror alle er ute etter dem eller ikke liker dem. Disse tolkningene får bli i hodet, og så blir det bare verre og verre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De misforstår og forsøker å beskytte seg, og konflikter og vanskelige situasjoner oppstår.

Se også: Åtte viktige vennskap

Da er det lurt å trene på å gå ut av seg selv.

«Mente han egentlig at han ikke likte meg? Var det han sa, eller er det noe jeg selv tenker? Har jeg sjekket det ut med ham?»

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når man sjekker det ut, kan man oppleve å få et helt annet svar enn man trodde, og så blir dette en erfaring, sier Lossius og legger til:

– Man ser at det reelle bildet ikke stemmer overens med det man hadde i hodet. Det kan være litt av en aha-opplevelse. Neste gang er det ikke sikkert man er like forutinntatt. Og langsomt trenes mentaliseringsevnen opp.

Når fornuften kobles ut

Vi har alle dårlig mentaliseringsevne til tider. Tenk bare på når du er forelsket. All fornuft er som blåst ut av hodet, og du mister gangsynet.

Du har ikke nødvendigvis stor evne til å sette deg inn i andre der og da, når alt du er opptatt av er å tilbringe tid sammen med din kjære og dyrke forelskelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt annet forsvinner i bakgrunnen.

Dette er en form for mentaliseringssvikt:

Når fornuften kobles ut, og du er helt i dine følelsers vold. Mentaliseringsevnen kan også være situasjonsbetinget. Lossius bruker et eksempel fra eget liv.

– Jeg har en dårlig dag, og skal ut å fly fra Flesland flyplass. Allerede i køen begynner jeg å hisse meg opp over sikkerhetskontrollen. Og som regel går det utover vekteren. Jeg ser ikke hans side av saken. Fornuften er koblet ut. Jeg er kun i mine egne, negative følelser. Jeg blir usaklig, og kan være helt uspiselig. Med andre ord: Jeg har en dårlig mentaliseringsevne, forklarer hun.

– På en god dag, derimot, tenker jeg mer rasjonelt og forsøker å roe meg ned. Hvorfor i all verden er jeg så sint? Jeg har ikke dårlig tid, og det er ikke vekteren sin feil. Han gjør bare jobben sin. Så klarer jeg å være litt mer vennlig og tålmodig når jeg kommer fram til sikkerhetskontrollen. Jeg har en god mentaliseringsevne, der jeg klarer å se saken fra vekterens innside og samtidig meg selv litt utenfra, sier psykologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se også: Slik takler du usunne bekymringer

Aktiv lytting

Mange misforståelser og konflikter kunne vært unngått hvis du torde å være mer nysgjerrig, stille åpne spørsmål og virkelig lytte til svaret andre gir.

– Eksempler på gode spørsmål er: Hva tenker du om det som skjer? Hva ville du da du gjorde det? Hva føler du nå? Man kan få helt andre svar enn man trodde.

Man blir bedre kjent med den andre, og man kommer litt ut av sine egne følelser. Det åpner perspektivet, skaper nyanser og en større forståelse.

Se også: Er du avhengig av mobilen?

Empatien øker gjerne også, og man blir rett og slett et bedre medmenneske, sier Lossius og legger til:

– Dessuten er det veldig godt for folk flest å få slike åpne, ukritiske spørsmål. Noe av forsvarsverket blir borte, og man føler seg lyttet til.

Ikke medfødt

Evnen til å mentalisere utvikles under oppveksten, i større eller mindre grad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I hjernen utvikles den grunnleggende strukturen først. Emosjonene er en del av denne strukturen, og barn er veldig i ett med følelsene sine. Nettopp derfor blir som regel følelsesutbruddene veldig voldsomme. Etter hvert kobles fornuften inn, og barna lærer å regulere seg. De kan klare, ved hjelp av omsorgspersoner, å håndtere sitt indre ubehag, forklarer psykologen.

Hun sier det er viktig at foreldrene også forstår at barnet er et selvstendig individ. De bør i minst mulig grad blande sine egne tanker og følelser sammen med barnets. Samtaler der foreldrene snakker åpent og nysgjerrig om andre mennesker, øker sjansen for at barna får en god mentaliseringsevne, noe som hjelper dem senere i livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Følelser er upålitelige

– Mentalisering er ikke noe nytt. Det er en slags blanding av flere terapiformer.

Se også: Disse kroppdelene kunne vi klart oss uten

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en systematisk måte å tenke på, og det er veldig effektivt når man bruker det riktig, sier Nina Arefjord, psykologspesialist ved Kompetansesenter Rus ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

Arefjord råder deg til å si til deg selv:

«Jeg er ingen tankeleser. Jeg vet ikke hva kjæresten min tenker. Selv om jeg kjenner ham godt. Jeg vet i alle fall ikke hva naboen tenker. I stedet for å trekke konklusjoner og være påståelig, skal jeg forsøke å være nysgjerrig. Stille direkte spørsmål. Sjekke ut tolkningene mine.»

Tenk deg om før du blir sint eller utagerer. Tell til 10! Er du sikker på at du har oppfattet dette riktig? Kan du ha misforstått? Tren på å være din egen observatør.

Da kan du unngå mange unødige misforståelser og konflikter.

Vær klar over at du kan misforstå andre, uansett hvor god menneskekjenner du tror du er, sier Arefjord og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er alle preget av våre egne følelser, og følelser kan være svikefulle og upålitelige. Det er derfor lurt å sjekke ut tolkningene sine fremfor å stole blindt på dem. Forsøk å ha en åpenhet på at andre kan oppfatte deg på en helt annen måte enn du selv gjør.

Se også: 8 tegn på at du har et helseproblem

Bedrer helsen

Sigmund Karterud, professor i psykiatri, sier at mentalisering er avgjørende for god mental og fysisk helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mentalisering kan kalles sjelens immunforsvar. Det inngår i hele immunsystemet og kan gi bedre kroppslig helse også. Hvis man vokser opp i et miljø som er for snevert og begrensende, kan det skape en form for rigiditet i sinnet.

Dette kan forplante seg i hele kroppen.

Barn som har nysgjerrige foreldre, omsorgspersoner som stiller dem åpne spørsmål, snakker åpent og nyansert om andre og fører lekne samtaler, er heldige barn. De får en god mentaliseringsevne, som kan være med på å sikre god helse gjennom hele livet.

Les også:

Dette avslører psykopaten

Derfor liker menn pupper

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?