Storbarnas dobbeltliv

Tweens kan følge med på tv-serier og filmer. Men det er ofte voksne som kjøper effekter fra seriene til dem. Foto: Thinkstock - See more at: http://gemini.no/2014/09/litt-voksen-og-litt-barn/#sthash.4mh9Gfv3.dpuf
Tweens kan følge med på tv-serier og filmer. Men det er ofte voksne som kjøper effekter fra seriene til dem. Foto: Thinkstock - See more at: http://gemini.no/2014/09/litt-voksen-og-litt-barn/#sthash.4mh9Gfv3.dpuf

Kanskje har du en i huset. En 9-åring som ser på barnefilmer så lenge hun er hjemme, men som du vet blir mer lik en tenåring når hun er på skolen eller sammen med venner ute. Det skal du ikke bekymre deg for.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvor slutter barndommen, og når begynner ungdomstida? Det kan så klart variere veldig. Men i en overgangsperiode er det helt vanlig å være begge deler.

Doktorgradskandidat Ingvild Kvale Sørenssen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU har tatt for seg aldersgruppen 8 til 12 år, de hun kaller tweens.

Under arbeidet fikk hun hjelp av barn, foreldre, og av Disney. Hun har også analysert Disney-filmer ved å se på hvordan alder og kjønn blir portrettert. For Disney er tweens en viktig gruppe som selskapet forsøker å ta best mulig vare på.

Begge deler

Tweens er i en særstilling, mener Sørenssen. De er annerledes enn yngre barn og ungdommer, de er sin egen kategori. De er både barn og tenåringer.

Aldersgruppen har fått aksept i samfunnet for at de nettopp kan være begge deler. Som en av de intervjuede sier:

– Du kan gjøre det du gjorde da du var yngre, du kan gjøre mer når du er eldre enn da du var liten og du kan gjøre flere ting enn en voksen. Jeg kan fremdeles gi mamma og pappa en klem, jeg kan fremdeles ha barnebursdag og jeg kan fremdeles være liten.

Tweens kan ofte gå inn og ut av rollene. På skolen kan de ha mer tenåringsinteresser, mens de hjemme kan være mer som barn flest. Det betyr ikke at de spiller, og at den ene rollen er mer ekte enn den andre. Begge roller er like ekte, men utspilles gjerne i ulike sammenhenger. De spiller ikke tenåringer. De spiller ikke barn. De er begge deler, men i forskjellige situasjoner og relasjonelle sammenhenger.

Disney i doktorgrad

Sørenssen observerte og intervjuet tweens i to SFOer og hjemme for å finne mer ut av hvordan de så på sin egen rolle.

Undersøkelsene ble foretatt mens Disneys tv-serier Hannah Montana og High School Musical var på sitt aller heteste, rundt 2007 og 2008.

Seriene er spesielt rettet mot et yngre publikum, med skuespillere som er hakket eldre enn målgruppen. Allerede dette gir en pekepinn på hvordan Disney som konsern konstruerer sitt tweens-publikum, på vei til å bli eldre, mener Sørenssen.

Handlingen dreier seg ofte om unges problemstillinger, om å finne en identitet, konflikten mellom det foreldrene ønsker og det vennene vil, om rollene hjemme og ute.

Disney Consumer Products Nordic og Disney Channel Scandinavia bidro begge til doktorgradsarbeidet. Interessene og kjøpevanene for denne aldersgruppen var viktig å identifisere for selskapene.

Svarene fra Disney viser nettopp den varierte oppfatningen av denne flytende aldersgruppen.

Seriene var hetest for jenter, og derfor har Sørenssen konsentrert seg om å undersøke dem.

Satset på jente-tweens

Representanten fra Disney Consumer Products mente at tweens i denne sammenhengen først og fremst var jenter. Det var jentene som handlet varer knyttet til Hannah Montana og High School Musical, som er typiske «jenteserier». Representanten fra Disney Channel Scandinavia nektet derimot å gå med på et slikt skille.

– Logikken i dette skillet kan være at man forplikter seg mer ved å kjøpe noe enn ved bare å se på noe. Altså må Disney Consumer Products være mer spesifikk i sin markedsføring og produkter enn tv-seriene, spekulerer Sørenssen.

Siden disse seriene først og fremst var rettet mot jenter, ble det også et tydelig skille i forbruk. Guttene kunne rett nok se på seriene. Men kjøpe noe? Neppe. Skjønt det betyr ikke at forbruk alltid er et bevisst valg.

Det er verdt å merke seg at det gjerne er foreldre og besteforeldre som kjøper disse tingene til ungene sine. Foreldre og andre voksne kan gjerne mislike seriene selv, og til og med snakke nedlatende om dem. Men når det kommer til stykket, er det altså gjerne dem som blar opp «700 kroner bare fordi det har et bilde på seg», som en tween formulerte det. Forbruk er en av mange måter å vise omsorg på.

Jentene kunne også skille mellom ulike ting. CDene og filmene kunne du kjøpe simpelthen fordi du likte musikken eller serien. Dette ble brukt i den private sfæren. Det er et skritt videre når du skaffer deg pennal, plakater og andre dingser da dette i tillegg til å glede deg selv også symboliserer til folk rundt deg at du er opptatt av enten High School Musical eller Hannah Montana.

Det er altså ikke nødvendig å kjøpe ting for å være fan, eller være stor fan for å se et program på tv. Men å ha eller ikke ha ting fra seriene handler om å vise sin tilknytning og hvordan du vil fremstille deg overfor andre.

Representantene fra Disney mente at for tweens begynner venner å kjennes som viktigere enn foreldre. Tweens beveger seg fra en familiesfære til en jevnaldrende sfære. Dette er også kjent innen både pedagogikk og psykologi for denne aldersgruppen, i tillegg til markedsføringslitteratur.

Tweens vet de er tweens

Selv om gutter og jenter kanskje er tweens på noe ulike måter, er det flere ting som er felles.

Et hovedpoeng er at de vet at de selv og jevnaldrende er tweens.

Selv om ingen av barna Sørenssen snakket med brukte dette begrepet, omtalte de seg selv som annerledes enn yngre og eldre barn. De var i en særstilling.

Det er altså ingenting uvanlig med å gli inn og ut av ulike roller for tweens. Foreldre flest skal slippe å bekymre seg om den lille ungen deres tilsynelatende lever et dobbeltliv.

Sørenssen disputerer 10. oktober klokka 12.30 i auditorium 3 på Dragvoll i Trondheim.

Personvernpolicy