Meny

De vanligste hudkreftformene

HUDKREFT: Slik kan basalcellekreft (t.v.) se ut. Føflekkreft til høyre. (Foto: Kreftforeningen)
HUDKREFT: Slik kan basalcellekreft (t.v.) se ut. Føflekkreft til høyre. (Foto: Kreftforeningen)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hudkreft finnes i flere varianter. Føflekkreft er den farligste av dem.

Det er deilig å kjenne solen steke på en vinterblek hud, men husk at solingen ikke er helt ufarlig.

Smør deg derfor godt inn med solkrem før du går ut, og husk også påfyll i løpet av dagen.

- Den beste beskyttelsen er å ta noen pauser fra de sterkeste solstrålene utover våren. Skal du kunne nyte solen fullt uten å bekymre deg for hudkreft, bør du for øvrig alltid sørge for ikke å bli solbrent, sier Mona Stensrud.

Hun er spesialrådgiver i Kreftforeningen.

Følg med på hudforandringer

Skulle du likevel få hudkreft, er heldigvis sjansene for å bli frisk gode.

I alle fall hvis du følger godt med på eventuelle hudforandringer, og kommer deg tidlig til lege.

- Ikke alle former for hudkreft er like alvorlige. Basalcellekreft er ikke dødelig, mens plateepitelkreft i sjeldne tilfeller kan spre seg. Føflekkreft er den alvorligste formen for hudkreft, og det er derfor ekstra viktig å følge med hvis du har en føflekk som ikke likner de andre du har, sier hun.

Gå alltid til lege hvis føflekken vokser, endrer form og farge, klør, blør eller danner sår som ikke vil gro.

Her er de tre vanligste formene for kreft:

1. Basalcellekreft/Basaliomer

- Basalcellekreft er de hudkreftformen flest får, og det er den minst alvorlige formen. Basalcellekreft er ikke dødelig, men den kan likevel kreve mye behandling hvis man ikke kommer tidlig til lege, sier Mona Stensrud.

Ifølge hudlege Kjetil Guldbakkved Oslo Hudlegesenter blir basalcellekreft ofte omtalt som den snille typen fordi den ikke sprer seg til andre steder i kroppen.

Han bekrefter at behandling likevel er viktig, da svulsten ellers vil fortsette å vokse og forårsake skade lokalt i huden.

Basalcellekreft behandles først med kirurgi ved at kreftcellene fjernes, og deretter benyttes fotodynamisk behandling, strålebehandling og eventuelt frysing eller varmebehandling.

Rød utvekst

Det finnes ifølge Guldbakke flere typer basaliomer, og de deles inn i grupper etter utseende og vekstmønster.

Vanlig basaliom begynner som en liten, rød utvekst i huden.

Den har ofte en skinnende overflate, og i blant kan man se synlige blodkar i hudforandringen.

- Pigment basaliom produserer pigmenter. De kan derfor se noe annerledes ut. De ses som utvekster på huden med en blågrå eller mørk farge. Ofte kan de være vanskelig å skille fra føflekker og føflekkreft, sier Guldbakke.

Videre har man morfea basaliom, som ser ut som et arr i huden, og overfladisk basaliom som ses som røde, skjellende flekker som gradvis blir større.

Vanligst blant eldre

Forekomsten av basaliomer har ifølge Guldbakke økt jevnt de siste 50-årenen, og personer med lys hud har høyest risiko for å få sykdommen.

Det er for øvrig flere menn enn kvinner som får denne kreftformen.

- Basalcellekreft er vanligst i alderen 60-80 år, men den kan også forekomme blant yngre, sier han

I tillegg til genetiske faktorer, vil også miljøfaktorer påvirke risikoen for å få basaliomer.

Soleksponering, strålebehandling, eksponering til arsenikk samt nedsatt immunforsvar øker risikoen.

2. Føflekkreft (malignt melanom)

Føflekkreft er den farligste formen for hudkreft, og det er derfor et tankekors at stadig flere rammes. Hvis føflekkene endrer form, farge eller blør, bør du oppsøke lege.

- Antallet stiger raskere enn for andre typer kreft, så om man har nære familiemedlemmer med føflekkreft bør man være ekstra nøye med å beskytte seg mot solen, sier Guldbakke.

Han forteller at forekomsten av føflekkreft har vært økende i hele verden, og denne tendensen har altså vært tydelig også i Norge, sier han.

Nye flekker med alderen

Alle føflekker er imidlertid ikke farlige.

- Vi har alle føflekker i huden. Disse dannes i barneårene, og opp i voksen alder, men etter hvert som man blir eldre slutter man å utvikle nye føflekker, sier hudlegen.

Flekker som måtte dukke opp senere i livet, er aldersvorter og pigmentflekker, og med tanke på føflekkreft er det viktig å følge med på slike flekker.

Hudkreft

HUDKREFT: Vil du unngå hudkreft, bør du passe deg for de sterke solstrålene. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vanligst på rygg og legg

- Man kan få føflekkreft hvor som helst på huden, men hos menn er det vanligst på ryggen og hos kvinner på leggene. Dette skyldes trolig at vi har forskjellige solingsvaner, sier han.

Han forteller at lys hudtype, mye soling over lang tid, episoder med solbrenthet og føflekkreft i familien er risikofaktorer som gjør at man bør være ekstra på vakt.

Flere studier viser også at solarium øker risikoen.

Fjerner huden

Ved mistanke om føflekkreft fjerner man hele hudforandringen.

Dette gjøres av en hudlege.

- Hudbiten som fjernes sendes så inn til analyse. Dersom det viser seg å være føflekkreft, må man gjerne fjerne mer hud rundt hudområdet, sier Guldbakke.

Har kreften spredt seg, vil ytterligere operasjoner, strålebehandling og eventuelt cellegift være aktuelt.

3. Plateepitelkreft eller spinalom

Plateepitelkreft eller spinalom oppstår gjerne i ansiktet, nakke, på lepper, ører, hendene eller leggene.

Av utseende likner kreftformen på basalcellekreft, og kan minne mye om en vorte.

Ofte med et sår i midten.

- De med solskadet hud er spesielt utsatt for spinalom, og langvarig immunhemmende behandlinger øker også risikoen. Dette gjelder særlig de som har fått utført transplantasjon, og må ta immunhemmende medisiner over tid, sier hudlege Kjetil Guldbakke.

For å forebygge denne kreftformen, er det viktig å bruke solbeskyttelse.

Fjerner utveksten

- Plateepitelkreft kan i sjeldne tilfeller spre seg hvis den ikke behandles, sier Mona Stensrud.

Kom deg derfor alltid raskt til legen dersom du mistenker at du har plateepitelkreft.

Som regel vil kreften spre seg lokalt.

Når en hudlege har undersøkt huden din og slått fast at det er snakk om plateepitelkreft, vil den viktigste delen av behandlingen være å fjerne utveksten.

- Hos de aller fleste vil en slik operasjon være nok, men en sjelden gang vurderer man også strålebehandling, sier Guldbakke.

Han forteller at prognosen generelt er god, spesielt hvis forandringen har utviklet seg fra solskadet hud.

- Det er sjelden med spredning etter denne kreftformen, men det er viktig å oppdage sykdommen tidlig og få fjernet utveksten så raskt som mulig, sier han.

hudkreft

FØFLEKK-KREFT: Slik kan føflekkreft se ut. (Foto: Kreftforeningen)

ABCDE-regelen

- En bruker gjerne ABCDE-regelen når man vurderer føflekker. Dette er en god huskeregel for ondartede føflekker, forteller hudlege Kjetil Guldbakke.

Dette betyr bokstavene:

  • A står for asymetri, hvilket betyr at du skal være oppmerksom på føflekker som er ujevne i formen.
  • B står for begrensning, som betyr at du skal legge merke til om føflekken er uskarpt avgrenset mot huden rundt.
  • C står for colour – altså farge. Er fargen ujevn og føflekken har svarte partier, bør du få den sjekket.
  • D står for diameter, og her skal du sjekke at flekken ikke er større en fem millimeter i på tvers.
  • E står for evolution eller utvikling. Denne bokstaven skal minne deg på å følge med på utviklingen over tid. Forandrer føflekken seg?

LES OGSÅ:

Slik sjekker du føflekkene selv

Denne føflekksjekken kan du ta på apoteket

Slik vet du at du har hudkreft

Menn får hudkreft på ryggen, kvinner på leggene

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus