Trening lindrer smerteneEndelig er Emmy (56) kvitt smertene

SYK: - Jeg mistet meg selv totalt da jeg ble syk. Treningen har gitt meg livsgleden tilbake, sier Emmy Aanerud (56) til Norsk Ukeblad. © Bjørn Inge Karlsen HM Foto
SYK: - Jeg mistet meg selv totalt da jeg ble syk. Treningen har gitt meg livsgleden tilbake, sier Emmy Aanerud (56) til Norsk Ukeblad. © Bjørn Inge Karlsen HM Foto
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre av fire nordmenn plages med muskel- og leddsmerter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta:

Dette kan hjelpe

  • Yoga: Har i studier vist seg å hjelpe på mange ulike leddsmerter.
  • Meditasjon/mindfulness: Flere studier viser mindre smerter og bedre livskvalitet.
  • Tilskudd: Olje fra sel og hval, og også tran og annen omega-3 har i flere studier vist positiv effekt på leddsmerter.
  • Akupunktur: Flere enkeltstudier har vist smertelindrende effekt ved akupunktur.
  • Hydroterapi: Det finnes flere studier som viser effekt både for personer med leddgikt og personer med slitasjegikt.

NB: Det finnes imidlertid lite støtte for effekten av disse og andre alternative behandlingsformer i store metastudier.

(Kilde: www.forskning.no og www.nifab.no)


De vanligste plagene

  • Ryggplager: Rammer opptil 80 prosent av oss én eller flere ganger i livet. Til enhver tid er det 10–15 prosent av befolkningen som har ryggplager, og halvparten av befolkningen har hatt ryggplager siste år.
  • Nakkeplager: Rammer 30–50 prosent av befolkningen i løpet av ett år. Rundt 20 prosent plages daglig eller siste tre måneder.
  • Leddgikt: Er blitt en mindre alvorlig sykdom på grunn av bedre medisiner. Innebærer funksjonsnedsettelse og smerter. I motsetning til andre revmatiske sykdommer, er det typisk for leddgikt at den er symmetrisk (begge håndledd, begge knær, etc.). Rundt én prosent av befolkningen har leddgikt.
  • Spondylartritt (blant annet Bekhterevs og psoriasisleddgikt): Rundt 400 personer får Bekhterevs årlig, mens 350 får psoriasisleddgikt årlig.
  • Sjøgrens syndrom: Det er rundt 2500 personer i Norge med Sjøgrens syndrom. Cirka 90 prosent av dem som er rammet, er kvinner over 40 år. Kroppens ytre kjertler, som tårekjertler, spyttkjertler, svettekjertler, kjertler i skjeden og magesekken, blir betent. Betennelsen fører ofte til at kjertlene som angripes, gradvis blir ødelagt. Resultatet blir tørre slimhinner, som gir en rekke forskjellige plager.
  • Artrose (slitasjegikt): Vanligst i hånd, hofte og kne. 13 prosent av befolkningen har artrose i minst ett ledd.

(Kilder: Et muskel- og skjelettregnskap. MST-rapport 1/2013, Norsk Revmatikerforbund)

– Jeg mistet meg selv totalt da jeg ble syk. Treningen har gitt meg livsgleden tilbake, sier Emmy Aanerud (56) til Norsk Ukeblad.

– Jeg har fem barn i alderen 14 til 36 år, og har vært aktiv hele livet mitt. Jeg har aldri hatt tid til å kjenne på smerter, jeg har bare gått på, forteller Emmy Aanerud fra Lørenskog, som ved siden av å ha mann, barn, hus og hjem, jobbet fulltid som hjelpepleier.

Hjerteinfarkt etter mye stress

Så kom året 2009.

– Moren min hjemme i Sømna i Nordland var kreftsyk, og i ett år reiste jeg til og fra Sømna og sykehuset i Levanger, der hun ble innlagt. Det var en enorm påkjenning både fysisk og psykisk. Mamma var og er mitt store forbilde. Én måned før hun døde, fikk jeg et hjerteinfarkt som følge av negativt stress over lang tid. Etter det kom jeg liksom aldri helt til hektene igjen.

Langvarig stress øker faren for hjerte- og karsykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vondt overalt

Emmy beskriver «vondter» over alt. Hun hadde smerter i anklene, tærne, albuene, håndledd og fingre. Hendene ble så svake at hun mistet ting i gulvet.

Frozen shoulder, eller frossen skulder, er en tilstand hvor skulderen blir svært stiv og ubevegelig. Tilstanden er veldig smertefull og bevegelse er kraftig redusert.

– Det var vondt å ligge og vondt å bevege meg. Jeg følte meg aldri uthvilt og var veldig trett. Øynene var røde og tørre, jeg hadde nesten ikke spytt og blødde mye neseblod.

Les også: Derfor kutter Ikea Expedit-hyllene

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Diagnosen

I 2010, ett år etter infarktet, ble det konstatert Sjøgrens syndrom, som er en av våre vanligste kroniske, revmatiske betennelsessykdommer.

– Når man har Sjøgren, blir det gjerne litt syting. Jeg ble så sliten, og da går det ut over de nærmeste. Det er dem du tar ut irritasjonen på. Jeg har måttet gå noen runder med meg selv og nesten be ungene om unnskyldning noen ganger, innrømmer Emmy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tørr munnhule kan være et symtpom på mange tilstander. Sjögrens syndrom er ett av dem. Dette er en av de uvanlige diagnosene tannlegen din kan komme på sporet av ved å kikke i munnen din.

Leddgikt

Året etter fikk hun konstatert leddgikt i tillegg, med store betennelser i leddene både i hendene og bena.

– Jeg kom heldigvis til behandling tidlig, og det har mye å si. På spesialsykehuset Martina Hansens Hospital var jeg i de beste hender. Når jeg har betennelser, får jeg kortison, og jeg går fast på cellegifttabletter, samt tabletter mot bivirkninger av disse. Kortison er min «vidundermedisin», men den øker dessverre faren for benskjørhet. Jeg har målt bentettheten, og er i startfasen, så nå skal jeg få sprøyter mot dette også.

Les også: Marion (35) lever med kroniske smerter

Ned i stillingsprosent

Til tross for smerter og tretthet prøvde Emmy å jobbe; 60 prosent, 50 prosent, 40 prosent...

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ett og et halvt år holdt hun på slik, og var nær ved å slite seg ut. Til slutt innså hun at dette gikk ikke lenger, og måtte gi opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg ble bedre psykisk da jeg fikk jobben ut av hodet. For jammen er det tøft å skulle mestre jobben oppi all sykdommen.

Det har tatt tid å finne medisinene som hjelper akkurat henne.

– Når det er på plass, kan jeg begynne å jobbe litt igjen, sier hun.

Les også: Slik redder du hender og negler i kulda

Trening hjalp

Men det finnes også en annen «medisin» som har hjulpet Emmy: Trening. Hun går turer, sykler, trener spinning på treningssenter og trener i varmtvannsbasseng. Nå skal fysioterapeuten legge opp et styrketreningsprogram for henne.

– Trening har hjulpet meg veldig mye. Det er ingen tvil om at fysisk aktivitet lindrer smertene. Det er viktig å holde på jevnt og trutt. Jeg kan ikke ta for lange pauser fra treningen. Da er det hardere å komme i gang igjen, sier Emmy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er lettere sagt enn gjort å skulle trene. Det gjør nemlig vondt når man har en revmatisk sykdom. Men vondt skal vondt fordrive.

– Jeg trener det jeg klarer, helt opp mot smertegrensen. Det er da det gir best resultater. Men i de dårligste periodene klarer jeg ikke trene i det hele tatt. Da er jeg ikke mye ute. Da er jeg dårlig.

Les også: Derfor bør du dra til Syden nå

Skriver treningslogg

Nå skal Emmys fysioterapeut hjelpe henne med å strukturere treningen bedre.

– Jeg må sette meg mål, og jeg skal skrive en treningslogg. Jeg skriver ned hva jeg har trent og når, og hvilke fysiske reaksjoner jeg får av de ulike treningsformene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredag 30. august nådde Emmy sitt første store mål: Hun fullførte Birkebeinerrittet.

Hun viser stolt frem sin flotte sykkel med spesialtilpasset styre som ikke er for lavt, slik at det ikke belaster håndleddene for mye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Syklingen blir bare mer og mer moro, det gir nesten lykkefølelse. Det er fin trening som ikke belaster leddene. Jeg kjenner ikke «vondtene» når jeg sykler. Birken gikk utrolig bra, jeg var et eneste stort smil under hele turen. Jeg skal sykle igjen, jeg!

Mestring gir godfølelse

Mange blir deprimert når de rammes av smertefull sykdom. Emmy mener trening også fungerer som «antidepressiva».

– Treningen gjør noe med deg psykisk også, ved at du opplever at du mestrer noe. Det at du klarer å trene. Jeg mistet meg selv totalt da jeg ble syk. Jeg følte at jeg mistet livet mitt. Jeg hadde null selvtillit, og ble deprimert. Men jeg kan jo! Livet går videre, men jeg må stoppe opp og puste, og leve litt annerledes.

Hun understreker at alle ikke trenger å delta i Birkebeinerrittet for å bli bedre.

Man trenger ikke hardtrene: Gå turer, vær i bevegelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det som er viktig, er å ha et mål, noe å strekke seg etter. Det er også essensielt med et støtteapparat, at man har folk rundt en som pusher og oppmuntrer deg.

Hvis man over tid trosser smerter, er faren stor for at de vil bygge seg opp. Man risikerer da at det tar lengre tid før smertene forsvinner, og faren for kroniske forløp øker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Derfor skal du sove på venstre side

Slik jager du bort smertene

Hva er det nordmenn flest plages med? Svaret er smerter i muskler og skjelett. Det som er bra, er at det er mye du selv kan gjøre for å redusere plagene.

– Smerter i muskler og skjelett kan deles inn i sykdommer, skader og plager, sier kiropraktor Jakob Lothe, som er leder i Norsk Kiropraktorforening og leder i Muskel- og skjelettiåret.

Lothe forteller at det er plagene som utgjør den klart største gruppen. Plager kan ofte gå over av seg selv, men mange opplever også at smertene kommer tilbake etter en tid, eller har langvarige smerter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Slik unngår du stiv nakke og rygg

Saken fortsetter under bildet ¿ Jeg kom heldigvis til behandling tidlig, og det har mye å si. På spesialsykehuset Martina Hansens Hospital var jeg i de beste hender. © Bjørn Inge Karlsen HM Foto ¿ Jeg kom heldigvis til behandling tidlig, og det har mye å si. På spesialsykehuset Martina Hansens Hospital var jeg i de beste hender. © Bjørn Inge Karlsen HM Foto

Aktivitet

Forskning de siste tiårene har entydig konkludert med at trening og aktivitet gjør godt for de aller fleste typer leddsmerter. Bevegelse demper smerter, øker velvære og reduserer betennelsesprosessene også for dem som har revmatisk sykdom. Men det kan være vanskelig å komme i gang når man er plaget med mye vondt.

Lothe har følgende råd:

– Første gangen anbefaler jeg å gjøre mye mindre enn det man egentlig vil. Når man ser at det har gått fint, kan man gjøre litt mer neste gang, og så litt mer etter det igjen, sier han.

Tar man i for hardt i starten, kan det bety smerter og ubehag som fører til at man vegrer seg for å fortsette med trening.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Du kan få flere visdomstenner når du nærmer deg 40

Prøv igjen

Lothe mener du må regne med at trening og nye bevegelser i starten vil øke smertene noe.

– Du kan bli støl og øm, men dette skal gå vekk igjen i løpet av et par dager. Så kan du prøve igjen. Hvis du erfarer gradvis bedring selv om det gjør vondt i starten, da er du på rett spor, sier han.

Dersom det i stedet gjør mer og vedvarende vondt, bør du prøve en annen type aktivitet, gjerne i samråd med fagfolk.

Les også: Se hva som skjer når vi løsner BH-en

Saken fortsetter under bildet BIRKEN: Fredag 30. august i fjor nådde Emmy sitt første store mål: Hun fullførte Birkebeinerrittet. © Bjørn Inge Karlsen HM Foto BIRKEN: Fredag 30. august i fjor nådde Emmy sitt første store mål: Hun fullførte Birkebeinerrittet. © Bjørn Inge Karlsen HM Foto

Riktig trening

– Dersom du har veldig vondt i ett eller flere ledd, kan du begynne med å gjøre aktivitet i den delen av kroppen som ikke har smerter. Du kan også begynne med å gjøre øvelser i bevegelsesretninger som ikke gjør vondt, anbefaler Lothe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med hjelp fra en behandler kan du finne treningsformer som passer.

Les også: Trening gir høyere IQ

Tilpasset styrketrening kan gjøre deg i stand til å klare eller gjenoppta aktiviteter som ellers ville gitt problemer.

– Man kan oppleve mye positivt allerede etter en måned. Man får gevinst i styrke og kondisjon etter bare få uker. Etter et halvt år vil veldig mye bra ha skjedd, sier han.

Lothe oppfordrer likevel til å sette seg realistiske mål.

– Det er ikke sikkert målet skal være å bli supersprek, men å klare dagliglivet på en grei måte, sier han.

Les også:

Sjekk din biologiske alder

Ti tegn på at du er høysensitiv

Her er tegnene på at du sover for lite

- 5:2-dietten er ikke så dum