Meny

– Jo lengre amming, jo bedre for mors hjertehelse

FOR HJERTET: Amming har mange positive ringvirkninger både for mor og barn. Ny norsk forskning viser at amming er bra for mors hjerte. Foto: Photos.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mødre som ammer, står langt sterkere rustet mot dødelige hjerte- og karsykdommer, enn de som ikke ammer.

– Det er bra for mors hjerte å amme, sier Tone Natland Fagerhaug som nylig satte siste punktum i sin doktorgradsavhandling ved NTNU.

Her så hun på sammenhengen mellom amming og mors hjertehelse. Konklusjonen i studien som er publisert i International Breastfeeding Journal, var tydelig.

Mødre som ikke ammer barna sine, har tre ganger så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Dette er sammenlignet med mødre som har ammet i to år eller mer til sammen i løpet av livet.

Forskningen viser at sammenhengen vedvarte til kvinnene var 65 år. Dette er den første studien som har sett på amming og dødelighet av hjerte- og karsykdommer i industrielle land.

Datagrunnlaget er hentet fra den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2), og det er 20 000 kvinner som er med i studien.

Les også: – Amming kan beskytte mot stamming

Amming og mors helse lite studert

– Det er forsket mye på amming med tanke på barnets utvikling og helse, men mindre på hvordan amming er for mors helse. At amming reduserer risikoen for brystkreft, er det gode holdepunkter for, men det har frem til nå vært lite kunnskap om hvordan amming kan påvirke resten av mors helse, sier Fagerhaug.

Hun omtaler svangerskap som en stresstest for mors kropp.

Les også: Amming reduserer brystkreftrisikoen

Amming vrir om nøkler i kroppen

– I alle svangerskap skjer det en voldsom endring i mors kropp, og disse forandringene er normale og nødvendige for å ta vare på to individer: kvinnen og fosteret. Det blir en kraftig stigning av fettstoffer i blodet, og mor går opp i vekt. En del av denne vektøkningen er magefett. Fett som lagres i på magen anses som en helserisiko. I tillegg skjer det store forandringer i både blodtrykket og sukkeromsetningen i kroppen, sier Fagerhaug. 

Hun forteller at forskere tror at alle disse endringene er forbigående.

– Men det viser seg at mødre som ammer kommer fortere tilbake til energiomsetningen de hadde før de ble gravide, sier Fagerhaug.

Dette tror man kan virke gunstig på mors hjertehelse på lang sikt.

Også tidligere forskning har vist at amming beskytter mot hjertesykdom hos mor.

Lavere blodtrykk og mindre fedme

Norske mødre er på verdenstoppen i amming. HUNT2-undersøkelsen viser at hele 99 prosent av barna får morsmelk etter fødselen, og 46 prosent av barna blir ammet ved ett års alder.

– Vi vet ikke helt hva det er som skjer i mors kropp under amming som virker inn på mors hjertehelse på lang sikt, men bare det å lage melken krever mange kalorier per dag. Morsmelken er også fettrik og kolesterolrik, og alt dette kan bidra, sier Fagerhaug.

I tillegg er det kjent at ammingen innebærer et samspill mellom flere hormoner. Det er grunn til å tro at ammingen starter opp en hormonell kjedereaksjon i mors kropp som varer i flere år etter fødselen.

Forskning viser at kvinner som har ammet, har lavere blodtrykk, kroppsmasseindeks (BMI), midjemål og fettstoffinnhold i blodet i mange år etter fødselen.

– Det viste seg at jo lengre mødrene hadde ammet, jo lavere var nivåene av risikofaktorene, sier Fagerhaug

Les også: Tidlig morsmelkerstatning kan øke amming

Betyr mye å amme bare litt

– Her i Norge er det en stor forventning om at kvinner skal amme barna sine og at de skal amme lenge. Men funnene våre viste at også kvinner som hadde ammet relativt kort tid, hadde gunstigere risikoprofil når det gjaldt hjerte- og karsykdom enn kvinner som ikke hadde ammet i det hele tatt. Dette kan vi tolke som at det å bare amme litt betyr mye for mors hjertehelse, sier Fagerhaug.

Hun understreker at funnene må tolkes med forsiktighet fordi andre faktorer kan spille inn.

– Vi vet for eksempel ikke hva kvinnene i studiene veide før de ble gravide, eller om de hadde sykdommer som kan ha påvirket om og hvor lenge de ammet, sier Fagerhaug.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus