Småbarn som slårFødt sinna?

FØDT SÅNN?: En ny studie viser at småbarns aggressivitet i stor grad skyldes gener. © FOTO: Thinkstock
FØDT SÅNN?: En ny studie viser at småbarns aggressivitet i stor grad skyldes gener. © FOTO: Thinkstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

En ny studie antyder at det likevel ikke er dårlig oppdragelse som har skylda når barna sparker og slår.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke til å komme unna: Noen småbarn er raskere til å slå fra seg enn andre. Enkelte har en tilsynelatende uhelbredelig trang til å bite eller sparke, mens andre igjen er sindige småengler som sjelden lar seg hisse opp. Hvorfor?

En ny, kanadisk studie utført ved Universitetet i Montreal og CHU Sainte-Justine Hospital i Montreal antyder at forklaringen i stor grad kan handle om gener.

Miljø ikke viktigst

Den rådende teorien hittil har vært at småbarn utvikler aggressiv oppførsel i hovedsak på grunn av dårlige rollemodeller og et aggressivt oppvekstmiljø, mens medfødte faktorer har mindre betydning. Den nye studien antyder at denne teorien må justeres. Genene har langt større betydning enn forskerne hittil har trodd. Slik skiller du trass fra adferdsproblemer.

Studerte tvillinger

Forsker Eric Lacourse ved Universitetet i Montreal ledet studien, som ble publisert i tidsskriftet Psychological Medicine i januar. Studien omfattet 667 eneggede og toeggede tvillingpar. Har du tvillinger? Dette avgjør hvor like de blir. Tvillingenes foreldre vurderte barnas tendens til fysisk aggressiv oppførsel, som å slå, bite og sparke, da barna var 20, 32 og 50 måneder gamle. Forskerne sammenlignet deretter oppførselen, oppvekstmiljøet og genene til tvillingparene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Konklusjonen forskerne landet på, var at genene utgjorde minst 50 prosent av de utslagsgivende faktorene for hvor aggressivt småbarna oppførte seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tidlige genetiske faktorer er en avgjørende årsak til tendenser i utviklingen, og forklarer både stabilitet og forandring i fysisk aggresjon, uttaler Lacourse i en pressemelding fra Universitetet i Montreal.

- Samspill mellom flere faktorer

Barne- og ungdomspsykiater Betty Van Roy ved Barne- og ungdomsklinikken på Ahus, mener studien viser at barns atferd er betinget av flere faktorer, og et resultat av samspillet mellom genetisk sårbarhet og psykologiske og sosiale faktorer.

- Samspill med omgivelsene påvirker hvordan egenskaper kommer til uttrykk. Forskjellige egenskaper er i mer eller mindre grad medfødt eller et resultat av erfaringer og sosial læring, sier hun.

Temperament er et av personlighetstrekkene som i stor grad er medfødt, og som følger barnet gjennom livet, påpeker Van Roy. Har barnet ditt kort lunte eller er veldig energisk, vil det med andre ord fortsatt ha kort lunte eller være energisk som voksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den gode nyheten er at i løpet av oppveksten vil de aller fleste lære seg å håndtere temperamentet sitt på en gunstig måte. Har du urolige barn? Her er eksperttipsene som hjelper. Selv om temperamentet er medfødt, betyr det ikke at det ikke kan påvirkes.

Lærer alternativer

- Barn med mye temperament kan trenge mer utviklingsstøtte for å lære å regulere sine følelser og følelsesuttrykk. Det betyr ikke at sinte, aggressive barn forblir sinte og aggressive. Sterkt temperament betyr også mye vitalitet og energi, som er en ressurs hvis barnet får hjelp til å håndtere det riktig, poengterer Van Roy.

Har du et småbarn som ofte slår, biter eller sparker, trenger du med andre ikke være bekymret for at oppførselen er en varig del av personligheten. En rekke studier viser at de fleste barn med aggressiv oppførsel som små, lærer seg ikke-aggressive alternativer etter hvert som de blir eldre.

- Å ha et barn med sterk temperament kan være utfordrende for omgivelsene. Både barnehage og helsepersonell bør ta utgangspunkt i en helhetlig, multifaktoriell forståelse av barns atferd for å støtte både barnet og foreldrene i sine utviklingsoppgaver, sier Van Roy.