Meny

Olympisk genserdesign

GENSERVALG: Under Ski-VM i Holmenkollen i 2011 stilte dronning Sonja i årets offisielle VM-genser, mens dronning Margrethe stilte i OL-genseren fra 1994. (Foto: Lise Åserud / Scanpix) Foto: Aftenposten
GENSERVALG: Under Ski-VM i Holmenkollen i 2011 stilte dronning Sonja i årets offisielle VM-genser, mens dronning Margrethe stilte i OL-genseren fra 1994. (Foto: Lise Åserud / Scanpix) Foto: Aftenposten

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1956 pyntet norske OL-deltakerne seg for første gang i spesialdesignet norsk strikk. Siden den gang har OL-genseren vært et fast innslag både blant utøvere og publikummere.
Dale of Norway
Dale of Norway er en tekstilbedrift i Dale i Vaksdal kommune i Hordaland. Den ble etablert av Peter Jebsen som Dale Fabrikker i 1879, og produserte trikotasje, altså strikkede klær.


Selskapet ble særlig kjent under vinter-OL 1956 da de fikk kontrakten for den offisielle OL-genseren «Cortina», designet av Bitten Eriksen. Siden den gang har selskapet designet VM- og OL-genserne.

Selskapet har vært gjennom opp- og nedgangstider, blant annet på grunn av konkurransen fra lavkostland, men har de siste årene oppnådd gode resultater.

(Kilde: Wikipedia, Dagens Næringsliv)

– Under OL i Oslo i 1952 viste flere av utøverne seg i norske strikkegensere i mønstre laget spesielt til OL. Disse mønstrene ble fort populære, og det var nok bakgrunnen for ideen om å lage en egen OL-genser, sier produksjonssjef i Dale of Norway, Lorents Tvedt.

Siden 1956 har Dale hatt avtale med Norges Skiforbund om å lage den offisielle OL- og VM-genseren. Hvert mesterskap kles norske idrettsstjerner opp i et nytt genserdesign, inspirert både av norske tradisjoner og tidens moter.

Noen har falt bedre i smak enn andre.

– Til OL i Innsbruck i 1976 ble det laget en koftegenser med et mønster som var i produksjon helt fram til begynnelsen av 2000-tallet. Genseren sto for en stor andel av salget til Dale gjennom hele 80-tallet, forteller Tvedt.

Genseren det hele startet med, «Cortina» fra 1956, har også fått et langt liv, den finnes nå i butikkene i en redesignet utgave.

Les også: Verdens beste fars innrømmelser

Lillehammer-effekten

Genserne som ble laget til OL i Nagano i 1998 og Salt Lake City i 2002, er andre salgsvinnere, ifølge Tvedt.

– Begge genserne hentet inspirasjon fra vertslandet, med dragehoder fra Japan på Nagano-genseren og indianske elementer på Salt Lake City-genseren. Det bidro kanskje til at genseren falt i smak hos andre enn nordmenn, forteller han.

Helt i særstilling i OL-genserens historie står imidlertid OL på Lillehammer i 1994.

– Eksporten til utlandet eksploderte med Lillehammer. Da var det ville tilstander her, vi slet med å produsere nok gensere og måtte hyre inn idrettslag for å få unna pakkingen, forteller Tvedt.

Han legger ikke skjul på markedsføringsverdien av selskapets posisjon som offisiell leverandør av OL- og VM-gensere.

– Genseren blir veldig synlig i mediene verden over når norske utøvere bruker den. Under VM i Oslo i 2011 var hele stadion full av VM-gensere, det var vanvittig moro! Det er artig at et så lite firma som vårt har blitt så synlige internasjonalt, sier Tvedt.

Les også: Slik setter du opp lampene selv

Internasjonalt merke

OL- og VM-genserne selger godt i Norge, men de er unntaket. Dale of Norway omsetter nemlig for mer i utlandet enn de gjør her hjemme. Klesmerket selges på mange av de store vintersportsstedene i både USA og Europa, og de fleste av genserne som selges i Norge, kjøpes av turister. Selskapet har til og med laget gensere for det amerikanske og canadiske skiforbundet.

Hjemmestrikken er det imidlertid nordmenn som står for.

– Dale Garn selger mønster til de ulike OL- og VM-genserne, og i Norge er det mange som velger å strikke selv. Jeg ble blant annet kontaktet av en dame som hadde strikket OL-genseren til Squaw Valley i 1960. Nå var genseren klar for å gå i arv til neste generasjon, mente hun. Så dette er tidløse plagg, påpeker Tvedt.

Les også: – Fosterhjem ga meg nytt liv

Symbolsk kraft

Tidløsheten kan ses i årets OL-genser.

– Designeren ønsket at genseren skulle ha et retro uttrykk, og hentet inspirasjon fra gamle gensere fra 1950-tallet, opplyser markedsansvarlig i Dale of Norway, Astrid Lundvang.

Vanligvis er det tekstilfabrikkens egne designere som lager genseren. Unntaket var Lillehammer, da det ble utlyst en konkurranse. Designet har utviklet seg i tråd med rådende trender.

– Tidligere har vi ofte hatt en unisex-genser som skal passe til alle. I år har designeren laget en feminin og en maskulin variant av genseren for at den skulle få en moderne passform, forklarer Lundvang. Fargene er nasjonalfargene rødt, hvitt og blått, og på innsiden av halsen er det norske flagget strikket inn.

Litt symbolikk er det også blitt plass til.

– I Dales gensere bruker vi svært ofte kryssene som er i rosene på årets genser. Tidligere trodde man at slike kryss kunne beskytte mot onde krefter, slik det brukes i dagens uttrykk om «å krysse fingrene» for at noe skal gå bra, forklarer Lundvang.

En annen detalj i genseren legger føringer for hvilke resultater Norge skal oppnå.

– Glidelåsen på genseren er i gull – for vi skal ta gull i Sotsji, påpeker hun.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus