Meny

Lite lemen kan velte stort lass

VIKTIG KRABAT: Lemen er en nøkkelart for økosystemet i den norske fjellheimen. De små gnagerne må ha gode snøforhold for å kunne yngle i hopetall. Foto: Erlend Haarberg (Samfoto)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mildere vintrer kan få katastrofale følger for Norges lille «hissigpropp», lemenet. Uten lemen vil økosystemet i den norske fjellheimen være truet.
Fakta om lemen:
  • Lemenet er en smågnager i hamsterfamilien. Kroppslengden er 7– 15 cm, med en liten hale på én til to cm. De fleste veier mellom 10 og 110 gram. De har korte bein og små ører som skjult under pelsen.
  • Den skandinaviske lemenarten – kalt Lemmus lemmus på latin og Norwegian lemming på engelsk – er en av artene i det som omtales som den «ekte» lemenslekten. Vår art har brungul og svart overside og lysegul underside, og pelsfargene endrer seg ikke om vinteren slik den gjør hos en del andre lemenarter.
  • Forskerne er uenige om årsaken til den spesielle pelsfargen. Noen hevder at den fungerer som god kamuflasje blant mose og lav i høyfjellet. Andre mener den kan tjene som en varselfarge – i likhet med veps som signaliserer at de angriper og kan skade mindre rovdyr.
  • Det er en velkjent – men usann – myte at lemen begår selvmord. Store mengder med lemen dør riktignok i lemenår. Det skyldes blant annet at de blir så tallrike at noen må trekke bort og finne seg habitater andre steder. På veien kan de møte hindringer, som for eksempel en bred elv eller en bilvei, men i jakten på nytt leveområde tar de likevel sjansen på å krysse slike barrierer. Lemen kan svømme, men ikke alle klarer å komme seg over på den andre siden av en stor elv.
  • Lemen kan være aggressive i møte med mennesker. De kan sitte foran oss og pipe hissig med hodet bøyd oppover og tennene blottet. Dette er lemenets forsvarsmekanisme. Gnageren kan dø av stress, det vil si at den får slag.
  • Det har lenge vært mye diskutert hvorfor lemen reproduserer seg så kraftig i en syklus med toppår hvert tredje eller fjerde år. Forskerne heller til at det har flere forklaringer, blant annet at de overbeiter i sitt habitat i toppår og at snøforholdene må være gode når de yngler. Dessuten fører lemenår til økte bestander av nesten alle rovdyr og rovfugler, som igjen tar mange lemen i lemenår og årene etter.
  • I lemenår kan det være sykdom i bestandene, blant annet harepest, som kan smitte til mennesker.
  • Lemen er i dag ikke en truet art i Norge, men det er en risiko for at arten blir det i løpet av dette århundret.

Lemenhunnen blir kjønnsmoden når hun er to uker gammel. Etter paring går hun drektig i cirka 20 dager før hun føder kullet, som ofte består av åtte-ni unger. Hun kan bli drektig igjen samme dag som hun føder. Sånn kan det fort bli mange unger. Eller lemenår som det kalles når forholdene er optimale for lemenene.

– De yngler nå om vinteren – på bakken under snøen. Da bør snøen være porøs og lett, slik at det er enkelt for de små gnagerne å grave seg ganger og finne mat. De spiser gress, starr, skudd, blader og lyng. I tillegg er lemen de eneste pattedyrene som kan fordøye og bli mette av mose, forteller lemenekspert Rolf A. Ims. Han er professor i arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø.

Les også: Lemen er farligere enn bjørn og ulv

Mer ustabilt vintervær

Lemen er en arktisk pattedyrslekt som finnes i nordområdene over hele kloden. I Russland, Alaska, Canada og Grønland lever de stort sett på tundraen. I Skandinavia holder de fleste til i fjellterreng, bortsett fra i Finnmark der de går nesten helt ned til havet.

– Lemen er særlig utbredt i Norge fordi vi har så mange fjell og vidder. Det er lemen langt sør i landet – til fjellområdene i Agder og Rogaland. Gnageren heter da også Norwegian lemming på engelsk. Vi har et spesielt ansvar for denne arten, nettopp fordi det er så mange av dem her hos oss. Men klimaendringene kan bli en stor utfordring for lemenene, fastslår Ims.

Les også: Oppdretter vil redde utrydningstruet lundehund

Vintrene blir varmere og våtere, og vi får samtidig mer ustabilt vintervær. Dette kommer den lille gnagerarten til å like dårlig.

– Om klimaet frem mot år 2100 endrer seg slik forskerne har varslet, blir det sannsynligvis langt mellom lemenårene. Det gjør at lemenene blir sjeldnere i vår natur, noe som også får store følger for andre arter, bemerker professoren.

Viktig for flora og fauna

Fjellreven er blant artene som spiser lemen. Den sterkt truede revearten, som det finnes mellom 100 og 150 voksne eksemplarer av i Norge, hadde et relativt godt år i fjor. Det skyldes blant annet at det var et godt gnagerår i Sør-Norge, opplyser seniorforsker Nina Elisabeth Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Vi håper også 2014 blir et bra år for både lemen og fjellrev, men det kommer an på snøforholdene i fjellet. De siste årene har vi hatt flere perioder med ganske stabile vintrer, men vi frykter at vi får stadig flere vintrer med forhold lemenene ikke trives under. Det vil gå hardt ut over bestanden av fjellrev, samt fjelljo, snøugle, fjellvåk, snømus, røyskatt og andre rovdyrarter som har lemen som en sentral del av menyen, meddeler forskeren.

Les også: Fikk 2,9 millioner for én sjøldau fisk

Lemenene gjør ellers en viktig jobb for fjellfloraen. Gnagernes betydelige beiting og gjødsling er trolig bra for vegetasjonen og artsmangfoldet i fjellheimen.

– Året etter lemenår observerer vi mange flere spireplanter i fjellet. Det kan se ut til at lemenene åpner landskapet, holder busker nede og gjødsler jorden. Blir det færre lemen i Norge, vil det med andre ord være negativt for både planter og rovdyr, understreker Eide.

Les også: Slik kan vi redde haien

Null grader under snøen

Det går ofte tre– fire år mellom lemenårene. Det var lemenår i Norge – både i nord og sør – i 2011 og 2007. Før det var 1994 det siste store lemenåret i Sør-Norge. Ellers kan det år om annet være gode forhold for lemen i noen områder og dårlig andre steder.

– Det er snøforholdene og stabilt vintervær som har mest å si for om lemenene får nok mat og kan yngle kontinuerlig under snøen. Lett snø oppå bakken fungerer som isolasjon for alle våre gnagere. Mellom bakken og snølaget er det ofte rundt null grader, men lemenene klarer seg godt om temperaturen i dette sjiktet synker til ti minusgrader i en periode, forteller Rolf A. Ims.

Les også: Sjeldent sort neshorn født i dyrehage

Uten snø – eller med kompakte islag eller våt og hardt sammenpresset snø – klarer lemenene seg derimot dårlig. Slike vinterforhold blir stadig vanligere i Skandinavia, også i fjellheimen.

– Det finnes mange eksempler på at lemenbestander har kollapset etter milde vinterperioder der snøen har blitt omdannet til is, blitt våt og sammenpresset eller regnet helt vekk. Dersom slike milde perioder etterfølges av svært kalde perioder, dør lemenene, sier Jarle Bjerke, seniorforsker ved NINA.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus