FARESIGNAL: Lager isen en ring når du tramper på den, betyr det at den er tynn. (Foto: PantherMedia )
Vet du når isen er trygg?
Nesten alle vann har områder med usikker is. Men bruker du sansene riktig og har med riktig utstyr, gjør du turen på isen mye tryggere.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ånund Sigurd Kvambekk ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forteller til DinSide at vi nordmenn ikke er de flinkeste til å tenke sikkerhetsutstyr når vi er på isen.
– Der er de mye flinkere i Sverige, men til gjengjeld er det flere der som går på skøyter på isen. Men er du i den minste tvil om isen er usikker, bør det absolutte minimum være å ta med seg en kasteline.
Hva slags redskap?
Kvambekk sier at hvis man går på tynn is bør man alltid ha ispigger rundt halsen.
Ispigger finner du til en overkommelig pris hos de store sportskjedene. Isstaver bruker du til å måle hvor sikker isen er, men de er litt vanskeligere å få tak i.
Her kan en stor, kraftig skrutrekker eller liten turøks være fine erstatninger for å måle dybden og kvaliteten på isen.
Bruk sansene riktig
Har du ikke noe sikkerhetsutstyr med deg, kan du bruke sansene dine – uten at du skal være for trygg av den grunn.
Det er ikke alltid like lett å se hvor tykk og trygg isen er, men hvis isen er klar kan luftbobler og sprekker i isen gi deg et inntrykk av hvor tykk den er.
NVE sier at det bør minst være ti centimeter stålis før man går på isen. Dette er den gjennomsiktige isen med et svartskjær i fargen og som har bobler og sprekker.
Med sikkerhetsutstyr, trening på redning, og flere i følge kan man strekke grensen ned mot fem centimeter, sier Kvambekk, men da øker sannsynligheten for å gå gjennom betydelig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Er du usikker på isen er det klarte beste rådet å prøve å finne noe du kan slå gjennom isen med, som en stein. Veldig generelt kan man si at isen ofte er utrygg ved sivområder, under trekroner, og ved innløp og utløp.
Artikkelen fortsetter under annonsenKvambekk understreker at der isen ikke er gjennomsiktig, må det lages hull.
Lyder
Is betyr også lyder, men også her er det viktige forskjeller, sier Kvambekk. Å høre det knake når man er på tynn is er noe helt annet enn de «pjoing»-lydene som oppstår når øvre deler av islaget sprekker som følge av at isoverflaten trekker seg sammen - et vanlig fenomen på tykk, snøfri is i kulde.
Det første er opplagt ikke bra, den andre lyden er absolutt å foretrekke, sier Kvambekk. Selv om den skremmer livet av bikkja hans.
Kjenn på isen
NVEs fagmann på is sier man kan få en indikator på isens kvalitet ved å kjenne på den. Stålis er mye hardere enn sørpeis. Og tråkker du hardt på tynn stålis, skal det knake og sprake og du kan få et stjernemønster i isen. Tråkker du hardt på tynn sørpeis går du derimot rett gjennom uten forvarsel!
Artikkelen fortsetter under annonsenIngen vann er helt trygge, da det alltid er et bittelite innløp eller utløp. Men små vann uten noen gjennomstrømming og hvor isen er jevn over det hele, er tryggere enn store vann som trenger tid på å fryse skikkelig til.
Dessuten: Isen kan være helt trygg på ett område, mens den ti meter lenger ut kan være livsfarlig.
Artikkelen fortsetter under annonsenBarn
DinSide opplevde nylig å være på et lite vann i skogen som vi ikke opplevde som trygg. Barna maste om å gå ut på isen, men fikk ikke lov. Samtidig var det en mann som gikk over isen – uten at barna fikk det med seg.
Bør de tenke over at barn kan se dette, og dermed gjøre det samme?
– Det er en evig problemstilling. Men jo mer folk lærer om isen, jo tryggere kan man bevege seg på den. Dette kan ha vært en lokal kjentmann som kjenner det vannet godt og vet hvor han skal gå. Men aldri ta det som god fisk at isen er trygg selv om én person går på den, snakk i det minste med ham først!
Informasjon om sikker ferd på isen og iskart med isobservasjoner:
