Meny

Mannens egen kampdag

ARRANGØR: – Menn har også problemer som det er verdt å ta opp, mener daglig leder i Reform – ressurssenter for menn, Are Saastad. Reform arrangerer mannsdagen 19. november i samarbeid med det feministiske tidsskriftet Fett. (FOTO: Berit Roald / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I skyggen av kvinners likestillingskamp har også menn kjempet for sine rettigheter og muligheter. 19. november markeres mannsdagen i Norge.
Den internasjonale mannsdagen
Den internasjonale mannsdagen er en nyere merkedag som markeres 19. november hvert år. Dagen ble første gang arrangert i Trinidad og Tobago i 1999, og markeres nå i en rekke land, deriblant Norge.


Mannsdagen skal på samme måte som den internasjonale kvinnedagen danne et samlingspunkt for alle som ønsker å kjempe mot tradisjonelle, begrensende forestillinger om kjønn og kjønnsroller.

Hovedmålene for den internasjonale mannsdagen er blant annet å fremme positive mannlige rollemodeller, feire menns positive bidrag til samfunnet, fokusere på menns helse og synliggjøre diskriminering mot menn.

(Kilder: Blogg.mannsdagen.no og Wikipedia)

– Vi ønsker å etablere en dag der menns utfordringer synliggjøres, slik 8. mars har vært en kampdag for kvinners rettigheter, sier daglig leder i Reform – ressurssenter for menn, Are Saastad. Reform arrangerer i år mannsdagen i samarbeid med det feministiske tidsskriftet Fett.

– Mannsdagen handler om å vise at også menn har problemer som det er verdt å ta opp. Det er ingen tvil om at en del menn befinner seg på toppen av kransekaka i samfunnet. Men samtidig er det også en del menn som er helt på bunnen, sier Saastad.

Han mener likestillingskampen har kommet såpass langt at det er på tide å belyse temaet også fra mannens ståsted.

– Likestilling er ikke en kamp der menn står mot kvinner. Målet er et mer likestilt samfunn for alle, og da trenger man å se på utfordringene også på mannens side.

Les også: Nei, det trenger ikke bety at han er homo

Yrkesmuligheter og psykisk helse

Den internasjonale mannsdagen 19. november ble første gang arrangert i Trinidad og Tobago i 1999, og spredte seg snart videre til andre land. I 2011 tok Paul Daniel Getz initiativ til at dagen skulle markeres også i Norge, inspirert av årlige kommentarer fra menn på 8. mars om hvorfor ikke også de har sin egen dag.

En mannsdag hadde imidlertid vært arrangert i Norge tidligere. I 1988 opprettet en gruppe menn Mannskomiteen, som i mange år arrangerte møter for og om menn. Samtidig utnevnte de 7. oktober til den nasjonale mannsdagen. Så sent som i 2004 markerte noen menn Norges egen mannsdag med et tog for fedres rettigheter ved samlivsbrudd.

Nå har altså den internasjonale mannsdagen 19. november blitt norske menns nye kampdag. Reform og Fett vil i år holde et seminar på Litteraturhuset i Oslo, hvor temaene er menns psykiske helse og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Norge ligger på mange områder langt fremme på likestilling i arbeidslivet, men ikke når det gjelder yrkesvalg. Det finnes stengsler og hindringer som virker inn på menns valg av yrke. En god del yrker vurderer de ikke engang, slik som omsorgsyrker. Og lite blir gjort for å senke tersklene for å velge disse yrkene, sier Saastad.

Det andre temaet for dagen er psykisk helse, med særlig oppmerksomhet på selvmord.

– Menns helse er generelt et tema det snakkes for lite om. Menn lever kortere enn kvinner, og de topper selvmordsstatistikken, sier Saastad.

Les også: – Muskelmenn er mannsjåvinister

1970-tallets mannekamp

Selv om mannsdagen er av nyere dato, er kamp for menns rettigheter og muligheter ikke noe nytt fenomen. Kvinnebevegelsens oppblomstring på 1970-tallet er godt kjent, men tiåret brakte faktisk også en mannebevegelse til Norge. «Superguttene – Den norske mannebevegelsen på 1970- og 80-tallet» er tittelen på en artikkel som nylig ble publisert av sosialantropolog og seniorforsker ved Uni Rokkansenteret, Jan-Kåre Breivik.

Han skriver at kvinners krav om likestilling førte til at også menn ble tvunget og inspirert til å se på sine roller. I 1978 ble det første møtet i den norske Mannebevegelsen holdt. Mannebevegelsen var opptatt av at menn skulle delta mer likeverdig i barneoppdragelse og husarbeid og samtidig bli mer følelsesmessig engasjert i samliv og dagligliv.

– Bevegelsen var liten, men den hadde betydning. At noen menn gikk foran som modeller for en ny mannsrolle er en av grunnene til at menn i dag har et mer mangfoldig spekter å leve ut sin mannlighet innenfor, sier Breivik.

Les også: Tjener rått på kjønnsbestemte leker

Moderne myk mann

Mannebevegelsen ble fort latterliggjort, noe som var særlig synlig etter debatten som fulgte det anonyme leserbrevet «Nødrop fra en myk mann» i Dagbladet i 1979. Mannen hadde forsøkt å tilegne seg myke verdier, men opplevde at ingen kvinner ville ha ham. Debatten inspirerte blant annet Ole Paus til å skrive «Myk manns sang».

– Selv om den myke mannen kanskje ble latterliggjort, vant ideene fram. Unge menn i dag har et helt annet utgangspunkt for å være fedre og gi omsorg enn menn hadde den gangen, sier Breivik.

Mannens rolle er imidlertid ikke ferdig definert.

– Det er viktig å vise at også menn har flere muligheter enn de båsene vi ofte blir puttet inn i, sier Saastad, som håper også flere blir inspirert til å markere mannsdagen.

Les også: – Foreldre er lykkeligst

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus