Meny

Derfor er det om vinteren at det stormer

SNØFØYK: Det blåser på toppene, særlig om vinteren. I dalene som ligger i le for vindretningen, kommer det fønvind. Dersom forholdene ligger til rette for det, kan levinden få uventede og sterke kast. Foto: Endre Løvaas (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vinteren er på vei, og med den kommer stormene. Hvorfor blåser det mest på den kalde tiden av året?
Fakta:
  • I Norge bruker vi vindskalaen til den irske hydrografen Sir Francis Beaufort. Han satte navn på vindens styrke i 1806, men den gang ble det målt i knop. I dag regner vi om til meter per sekund (m/s) her i Norge, mens andre land benytter kilometer per time (km/t) eller «miles per hour» (m/ph) når vindhastigheten omtales.
  • I Norge og mange andre land er middelvind den gjennomsnittlige vindstyrken i løpet av en periode på minst ti minutter.
  • Vindkast er den gjennomsnittlige vindstyrken i løpet av en periode på mellom tre og fem sekunder.
  • I USA måler de gjerne gjennomsnittlig vindstyrke i løpet av en periode på ett minutt, kalt «1-minute sustained» på engelsk. Orkanen Wilmas høyeste vinder ble eksempelvis målt til 295 km/t (cirka 82 m/s) ved minuttperioden. Likeledes ble orkanen Katrina målt til 280 km/t (cirka 78 m/s).
  • Vindskalaen starter på null meter per sekund, altså vindstille. Deretter følger flau vind, svak vind, lett bris, laber bris, frisk bris, liten kuling, stiv kuling, sterk kuling, liten storm, full storm, sterk storm og orkan. For at det skal regnes som storm må middelvinden være minst 20,8 m/s, og ved orkan er det middelvind på minst 32,6 m/s.
  • Se fullstendig oversikt over vindskalaen her: http://om.yr.no/forklaring/symbol/vind/

 


 

Mektige vinterstormer:

Meteorologisk institutt har 57 stormer, orkaner og andre ekstreme værhendelser på sin ekstremværliste fra perioden desember 1994 og frem til i dag. Av disse skjedde 31 – altså over halvparten – i en av de tre vintermånedene.

Blant de mest kjente vinterstormene er Dagmar, Narve, Gudrun, Reidun, Edda, Rita, Finn, Sondre, Per, Ask, Yngve, Tuva, Mona og Hårek.

Frode, Tora, Vera og Ulrik er blant de ti stormene som fant sted på høsten. Stormen Sølve, som traff Øst-Finnmark 27. mars 2000, er den eneste vårstormen siden 1994. Det har ikke vært noen sommerstormer i Norge de siste 20 årene.

De øvrige 15 ekstremværene på listen har funnet sted til alle årstider, men vindstyrken ble ikke målt til storm noen steder. Eksempler som Berit, Cato, Frida og Loke skyldes store nedbørmengder og/eller høy vannstand.

Stormen Agnar, som slo til mot Nordmøre og Trøndelag 12. oktober 1995, er for øvrig Norges første ekstremvær med navn.

 


 

Høytrykk og lavtrykk:

Det er trykkforskjellene mellom to luftmasser som skaper vind. Kald luft fører eksempelvis til høytrykk ved bakken, fordi tyngdekraften trekker den kalde luften nedover. Varm luft kan komme av at solen varmer opp jordskorpen, og det gir lavtrykk ved bakkenivå fordi den varme luften stiger oppover. Trykkforskjellene må utjevnes. Det skjer ved at luftmasser sirkulerer fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk. I denne bevegelsen skapes det energi, det vil si vindkraft, som kan utnyttes av vindmøller.

Sommerstormer forekommer ikke ofte her til lands, mens «vinterstormer» er blitt et begrep.

Over halvparten av de mange ekstremværene Meteorologisk institutt har registrert siden 1994, er vinterlige stormer og orkaner. Blant disse er Dagmar. Hun forårsaket store ødeleggelser mange steder i landet i romjulen for to år siden.

Navnløs versting

Det verste uværet i Norge fant sted noen år før vi begynte å navngi ekstremvær, opplyser Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt.

– Nyttårsorkanen 1. januar 1992 er sannsynligvis Norges kraftigste orkan i vår tid, og så sjelden her hos at det går 200 år mellom hver gang vi opplever noe sånt. Vindmålerne vi hadde i 1992 kunne ikke måle så sterk vind som dagens målere. Men ved å bruke observerte verdier og beregninger kom man frem til at det var vindhastigheter på 46 meter per sekund og vindkast på 62 meter per sekund, forteller han.

Les også: Stormen «Hilde» rammet hardt

Sjekk været der du er

Da Dagmar traff Norge 25. og 26. desember 2011, var den som helhet noe svakere enn nyttårsorkanen i 1992. På værstasjonen Juvvasshøe, som ligger nesten 1900 meter over havet ved Lom i Oppland, ble det imidlertid målt middelvind på 44 meter per sekund og vindkast på 64,7 meter per sekund.

– Dette vindkastet benyttes i dag som norgesrekord, forteller Kristiansen.

Vindens årsaker

Vind er ikke bare et flyktig og til tider farefullt fenomen, det er også resultat av flere naturkrefter som samarbeider på fascinerende vis. Kort sagt er vind luft i bevegelse. Samspillet mellom varm og kald luft er essensielt, mens tyngdekraften, solen, jordrotasjonen og jetstrømmene (høyt oppe i atmosfæren) har sentrale roller. Det samme har hav- og bakketemperaturen, men også jordens helning.

Månen sørger for at jordens helning holder seg stabil på rundt 23,5 grader. Om vinteren heller den nordlige halvkulen vekk fra solen. Det er det som gjør at de aller nordligste områdene får mørketid – og at det blir kulde og snø i Norge.

– Vinterstid blir det derfor enda større temperaturforskjeller mellom de varme luftmassene fra tropene og de kalde fra Arktis. Der de varme og kalde havstrømmene møtes ute i Atlanterhavet, bygger det seg opp store, vinddannende værsystemer. For Norges del innebærer dette at det kommer mye og ofte sterk vind om vinteren, men også om høsten og våren, sier Knut Harstveit, som er seniorrådgiver ved Kjeller Vindteknikk og en av Norges fremste eksperter på vind.

Les også: Styrtregn skapte vannkaos på Vestlandet

Ødeleggende tyfon

Norges vindrekord kan riktignok ikke måle seg mot amerikanske orkaner som Katrina (august 2005) og Wilma (oktober 2005). Her var farten på vinden oppe i rundt 80 meter per sekund.

Tyfonen Haiyan (tyfon = orkan i stillehavsområdet) som nylig rammet Filippinene hardt, er uoffisielt verdens kraftigste orkan som har truffet land. Haiyan hadde vindstyrker på 315 kilometer i timen og vindkast på 380 kilometer i timen (over 100 meter per sekund) da den slo inn over øystaten 7. november. Den er dessuten blant de tyfonene som har vært mest ødeleggende og krevd flest menneskeliv.

Les også: Ekstremværet «Hilde» når Trøndelag og Helgeland

Enorme værsystemer

Slike tropiske orkaner kan bli enorme værsystemer på hundrevis av kilometer i diameter. De fører med seg kraftig regn, samt flombølger langs kysten, opplyser Knut Harstveit.

– De dannes over varmt hav, 27-28 grader eller mer. Varme og vann fra havet stiger oppover og danner skyer som når stadig høyere opp i atmosfæren. En tropisk syklon (= stormsystem, red.anm.) vokser til en orkan når forholdene ligger til rette for det, forklarer Harstveit.

På land er orkanene svakere enn på land, fordi de mister drivkraften fra det varme havet, og fordi de bremses opp av jordoverflaten, fjell og daler. Men de kan likevel gjøre stor skade, slik vi har sett på Filippinene nå.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus