Meny

Ikke bare mann og kvinne - skal Norge åpne for det tredje kjønn?

Ikke bare mann og kvinne - skal Norge åpne for det tredje kjønn?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bør Norge gjøre som Tyskland, Australia, New Zealand og India: Åpne opp for at det finnes et tredje kjønn? Nå skal Helsedirektoratet vurdere ordningen for kjønnsskifte i Norge.
Variasjoner av kjønn
* Intersex er en medisinsk tilstand som beskriver en person som er født med uklare kjønnskarakteristika, det vil si at personen ikke kan beskrives som gutt eller jente ved fødselen. Intersex benyttes også som en kjønnsidentitet for disse personene.


* En intersexperson kan for eksempel være født med en sædleder og en eggleder, og med ytre kjønnsorganer som er en mellomting mellom penis og klitoris. Det kan også være genene som gjør en person til intersex, med en blanding av mannlig og kvinnelige hormoner og kromosomer. Det kan for eksempel være at noen av cellene har XX (mannlig kromosom) og andre XY (kvinnelig kromosom), eller at de er XXX eller XXY.

* Transpersoner er personer som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn – og som står i deres fødselsattest og i øvrige identitetspapirer. Ordene «trans» og «transkjønnet» handler om at en persons egenerfarte kjønnsidentitet eller kjønnstilhørighet er forskjellig fra hva kroppen angir.

* Noen transpersoner opplever seg som verken kvinne eller mann, eller også som begge deler; andre oppfatter seg som et tredje kjønn, mens atter andre overhodet ikke vil definere seg i noen kjønnskategori.

(Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia)

I Norge må du enten være mann eller kvinne for å få juridisk bindende identifikasjonspapirer. Hvis du vil skifte kjønn, må du operere kroppen slik at den biologisk tilsvarer en manns- eller en kvinnekropp. Men det er ikke slik i alle land. Tyskland gir nå, som første land i Europa, foreldre mulighet til å krysse av for et «tredje kjønn» på fødselsattesten til barn med utypiske kjønnskarakteristikker. Lovendringen trådte i kraft 1. november.

Intersex

Marit Vaula Rasmussen, stipendiat i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, tar doktorgrad på de såkalte intersex-barna, og mener også Norge bør diskutere om vi bør åpne for flere enn to kjønn. Mellom 10 og 30 barn som fødes i Norge hvert år kan ifølge Rasmussen regnes som intersex, avhengig av hvordan man definerer ordet.

– Det systemet vi har med to kjønn er ufleksibelt, sier hun.

Hun er positiv til at Tysklands ordning vil føre til mindre hemmelighetskremmeri.

– Det har vært et problem. For noen av intersex-barna har prosessen vært skjult.

I motsetning til Tyskland, som ikke bruker personnumre, har Norge et kjønnet personnummersystem. De tre siste sifrene i passet angir om du er kvinne eller mann, ut fra om det er par- eller oddetall.

– Kjønnet personnummersystem er en ganske innarbeidet sedvane som gjør veien lengre å gå i Norge, mener Rasmussen.

Les også: Manglar penis - får ikkje vere mann

Sju kjønn

Lege, spesialist i klinisk sexologi og professor i sexologi Esben Esther Pirelli Benestad er en av dem som ønsker å bli omtalt som «hen», ikke «han» eller «hun».

– Jeg oppfatter meg verken som kvinne eller mann, men har det utmerket som trans. Det kan jeg være 100 prosent, sier hen.

Sammen med partner og sexolog Elsa Almås har hen registrert hele sju kjønn, basert på hva personer selv forteller.

– De to vanlige er greie nok. I tillegg kommer transkjønnede og interkjønnede, som nok er hovedgruppene man henvender seg til med tilbud om et tredje kjønn. Så har vi noen som avviser kjønn, samt noen som gjør kjønn så personlig at de blir en kategori for seg selv. Til slutt er det noen som fjerner kjønnskjertlene sine og kaller seg evenukkjønn.

Benestad mener det er på høy tid å åpne for flere kjønn i Norge.

– Det man har gjort til nå, er å tilby sykdom for de som ikke passer inn i kjønnskategoriene, i stedet for å la oss få kategorisere oss som det vi er.

Les også: Tyskland åpner for et "tredje kjønn"

Mann i kvinnekropp

Luca Dalen-Espseth er rådgiver på kjønnsmangfold i LLH – landsforeningen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Han ble født i en kvinnekropp, men føler seg som – og lever som – mann. Likevel ønsker han ikke å sterilisere seg. Derfor står det fortsatt “F» for female i passet hans.

– For meg personlig er det meget lite hensiktsmessig å ha «kvinne» som juridisk kjønn, all den tid jeg leses av andre og oppfatter meg selv som mann. Juridisk kjønn burde speile et menneskets identitet, ikke fortelle om hvorvidt de har eggstokker eller testikler, sier han.

Han mener kravet om operasjon for å skifte kjønn er et brudd på menneskers grunnleggende rett til privatliv og råderett over egen kropp, og trekker også fram potensielt store medisinske konsekvenser. LLH mener det bør anerkjennes flere enn to juridiske kjønn.

– Mann/kvinne speiler ikke det mangfoldet av kropper og identiteter som finnes i befolkningen, sier Espseth.

Derfor burde praksisen det åpnes for i Tyskland nå også gjelde i Norge, mener han.

– Når man ikke klassifiserer et barn som enten gutt eller jente, gir man dette barnet, foresatte og omgivelser mer frihet fra normene. Når barnet blir eldre, kan det godt hende det identifiserer seg som enten jente eller gutt, og da burde juridisk kjønn endres i samsvar med barnets identitet.

Les også: Lurer du på om barnet ditt er homofil?

Ekspertgruppe

I Australia ble det i 2011 tillatt å føre opp «x» i passet for personer med kjønnsambivalens. Et tredje kjønnsalternativ i passet er også mulig i India, New Zealand og Nepal. Også pakistanske myndigheter har godkjent praksisen.

I Norge vedtok partiet Venstre nylig en uttalelse som går ut på å tillate endret juridisk kjønn uten krav om behandling og å innføre en tredje kjønnskategori. Stortingskandidat for Troms Venstre, Irene Dahl, er engasjert i saken.

– For et liberalt parti er det grunnleggende at det ikke er individet som skal tilpasse seg systemet, men systemet som skal tilpasse seg individet, sier hun.

Så hva skjer politisk? Helse- og omsorgsdepartementet har nylig gitt Helsedirektoratet i oppdrag å nedsette en ekspertgruppe som skal vurdere alle sider av ordningen for kjønnsskifte i Norge, herunder hvorvidt steriliseringskravet bør bortfalle.

Vaula Rasmussen synes det virker som det er stor politisk vilje til å fjerne steriliseringskravet for kjønnsskifte. Men om Norge vil åpne for et tredje kjønn, er hun mer usikker på.

– Det er i hvert fall en god idé å ta debatten, sier Rasmussen.

Les også: Venstre vil ha plass til et tredje kjønn i norske pass

Helse og livsstil
Populært