Dyrker sløyd på fritiden

SAMARBEID: Snekkerkursholder Gunnar Aasheim hjelper Marit Nybø med å lage bein til et lite bord. Mange av kursdeltakerne er gjengangere, og Marit er allerede inne i sitt åttende snekkerkurs. Foto: Fredrik Varfjell (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

I en sløydsal på Kristelig Gymnasium betaler en gruppe godt voksne mennesker for ukentlige timer med hammer og sag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Her ser du et klassisk eksempel på at elevenes ønsker møter fagets harde realiteter, sier sløydlærer Gunnar Aasheim der han hjelper Marit Nybø å bore enden på et bordbein.

– Nå har jeg to her som vil ha skrå bein på bordene sine. Det sier seg selv at det er enklere å lage et bord med bein som går rett ned, sier han.

Marit har imidlertid bevisst valgt bort rette og enkle vinkler.

– Dette er mitt åttende snekkerkurs. Så jeg prøver å lage ting som gir noen nye utfordringer, sier hun.

Les også: Mangfoldig mosaikk

Hun er ikke alene om å ha lang fartstid på Gunnars kurs. Han startet med snekkerkurs i 1980, og den ivrigste kursdeltakeren har nå 21 år og 42 kurs bak seg. Veteranen denne kurskvelden er Solveig Thime, som har gått på kurs de siste syv årene.

– Det er rett og slett veldig hyggelig å være her. Så hver torsdag må alt annet vike, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg ser ikke på dette som et kurs, mer som en hobby. En dyr hobby riktignok, påpeker Marit. 4400 kroner må hun ut med for et kurs over tolv kvelder. I tillegg kommer materialer.

Les også: Lager smykker av gummistrikker og plast

Lang ventetid

Når mange av elevene går kurs etter kurs, sier det seg selv at ventelisten for nye elever blir lang. Man må fort vente et par år fra man stiller seg på liste til det blir en kursplass ledig.

– Ingen andre tilbyr noe lignende i Oslo. Problemet er mangelen på lokaler, sier Gunnar. Han er sløydlærer for ungdomsskoleelevene på Kristelig Gymnasium på dagtid, og kan derfor låne sløydsalen på kveldstid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilgangen på alt fra dreiemaskin til overfres er også noe av det som lokker de voksne tilbake til ungdomsskolens sløydbenker.

– Få av oss som bor i byen, har jo plass til så mye utstyr, sier Solveig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg husker sløyden på ungdomsskolen som veldig mye pussing. Så det er veldig gøy å få brukt alle maskinene, sier Linde Løver. Hun er en av dem som trekker alderssnittet på kurset ned. Gunnar har elever i alderen 18-80. Kvinnene er i flertall, og mange av dem har aldri hatt sløyd på skolen.

Les også: Tilbake til dukkehusene

– Jeg har hatt en god del voksne damer her som aldri har vært borti trearbeid. Men det kommer folk på alle nivåer, det er noen jeg har fortalt at «nå vet jeg ikke om jeg har mer å lære deg», sier Gunnar.

Ambisiøse elever

Snekkerkurskonseptet er enkelt: Man foreslår selv hva man vil lage, og så er det bare å sette i gang. Med god hjelp fra Gunnar når man står fast. Denne kvelden er kursdeltakerne i gang med blant annet bokkasse til en ettåring, garderobehylle med speil, plassbygd bokhylle til hytta og interiør til et dukkehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det hender folk har høye ambisjoner, og at jeg stiller meg tvilende til om prosjektet lar seg gjennomføre. Men som oftest blir det bra likevel. I fjor var det en som ville lage notestativ, og det trodde jeg ikke skulle gå. Men det ble veldig fint! sier Gunnar.

Les også: Arkitektens hus er proppfullt av smarte interiørtips

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er ikke bare nøye på at snekkerarbeidet skal utføres skikkelig, han er også opptatt av trivselsfaktoren.

– Vi pleier å ha en kaffepause midtveis, og bytter på å ta med noe til kaffen. Og før jul har vi julebord, pynter med stearinlys og hygger oss med god mat, forteller han.

Og legger til at det er motiverende å jobbe med de voksne elevene.

– Disse ønsker jo å være her. I motsetning til enkelte av ungdomsskoleelevene, påpeker han. De voksne elevene har i hvert fall skjønt nytten av det man lærer på skolen.

Les også: Her kommer verdens største trebro

– Kurset har gjort meg mer selvhjulpen hjemme også. Nå vet jeg at det er noe som heter overfres og hva den kan brukes til, sier Solveig.