Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Noen av oss er mer følsomme enn andre. Gjelder dette deg, er du kanskje lettrørt, blir sterkt beveget av sanseinntrykk, trenger ofte alenetid, blir fort sliten og overveldet, og blir lett påvirket av andre menneskers humør og kroppsspråk.
På den andre siden er du kanskje ekstra kreativ, omsorgsfull, intuitiv, fantasirik og samvittighetsfull.
Å være høysensitiv er ingen sykdom eller diagnose, men et helt normalt karaktertrekk som finnes hos 15-20 prosent av befolkningen – og hos like mange kvinner som menn.
Det er den amerikanske psykologen og forskeren Elaine Aron som er grunnleggeren av teorien om at én av fem av oss har et særlig følsomt nervesystem.
- Er du høysensitiv, tar du til deg tre til fem ganger mer informasjon enn majoriteten av befolkningen. Å bearbeide alle disse følelsene og inntrykkene er en krevende prosess, og derfor trenger høysensitive mer tid til å komme i balanse. Men i et samfunn preget av hurtighet, krav, stress og konstante inntrykk, blir de høysensitive spesielt sårbare. Mange står i fare for å bli overstimulert og dermed syke, sier psykolog og forfatter av ”Solstråleboka”, Trond Haukedal, til klikk.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet ser ut til at de høysensitive er utsatt for helseplager som utbrenthet , angst, depresjoner, stress, migrene og allergier, ifølge Norsk helseinformatikk.
I et hurtig og utadvendt samfunn kan den høysensitive oppleve det som negativt å være følsom. Mange har kanskje fått kommentarer som ”så følsom du er”, ”ikke ta det så personlig” og ”du må bli litt tøffere”.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Å være høysensitiv er i utgangspunktet en enorm ressurs, men det krever at den følsomme forstår seg selv og sin følsomhet, sier Lian Kirksæther til klikk.no.
Hun er coach, veileder og kursholder, og har spesialisert seg på høysensitivitet.
Kirksæther er selv høysensitiv, og mener nøkkelen til å leve et godt og harmonisk liv, er å anerkjenne, akseptere, bli kjent med - og ta hensyn til - sin følsomhet.
Lurer du på om du selv kan være høysensitiv? Eller kanskje du har en venn, kjæreste, kollega eller et familiemedlem som er det?
Artikkelen fortsetter under annonsenHøysensitive personer kan i forskjellig grad ha disse ulike kjennetegnene, ifølge coach Lian Kirksæther og Elaine Arons bok ”Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke”:
1) Du kjeder deg sjelden alene, og har et rikt og komplekst indre liv.
2) Er lyd-, lys- og luktømtålig. Har også generelt lav smerteterskel.
3) Trenger mer søvn enn gjennomsnittet.
4) God på å lese andre mennesker, og blir lett påvirket av andres følelser, humør, kroppsspråk og smerter.
5) Er ofte samvittighetsfull og grundig i det du gjør. Opptatt av å ikke gjøre feil.
6) Blir lettere overstimulert (sliten, stressa, handlingslammet) fordi du sanser mer enn andre.
7) Føler deg ofte annerledes enn andre, og kan ha lav selvtillit hvis du har opplevd følsomheten din som noe negativt i oppveksten.
8) Behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overveldende opplevelser. Da vil du vil være alene, skjermet for stimuli.
Artikkelen fortsetter under annonsen9) Særlig følsom overfor effektene av sukker, koffein og alkohol. Mange sensitive mister fokus og blir irriterte når de er sultne.
10) Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt – på godt og vondt.
Annerledes-følelsen er vanlig for de høysensitive; Allerede fra barnsben av får man kanskje høre at man er veldig følsom, og man kan kjenne på at man ikke passer inn fordi man er ”tander”, ”forsiktig”, ”hudløs” og ”blir lett såret”.
- Veldig tidlig i livet følte jeg meg annerledes, det er en vond følelse. Selv om jeg var utadvendt hadde jeg ofte et behov for å trekke meg tilbake for å hvile, samle krefter. For eksempel kunne jeg ha det veldig gøy på hyttetur med venner, men etter en stund ble det nok. Selv om jeg la meg tidligere enn alle andre, var jeg den som var sliten neste dag, forteller Kirksæther.
Artikkelen fortsetter under annonsenCoachen som til høsten utgir en bok om høysensitive i samarbeid med Ihren Abrahammson, tilhører de 30 prosentene av de høysensitive som er utadvendte.
- Jeg liker veldig godt å treffe mennesker, men har måttet lære meg å sette grenser, å kunne stenge folk ute. Lenge ble jeg helt utslitt av å hele tiden gå og kjenne på hvordan andre mennesker til enhver tid hadde det, forteller hun.
Kirksæther har selv kjent på konsekvensene av å ikke forstå eller ta hensyn til sin egen følsomhet:
Fra barndommen og til i midten av 20-årene var hun mye syk og sliten, uten at leger og helsepersonell fant noen spesiell årsak. Allikevel var hun aktiv og deltok på mye, men hun måtte stadig hente seg inn igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Etter at jeg begynte å ta hensyn til min egen følsomhet, har det skjedd mye positivt. Det handler mye om å legge inn nødvendige hvilepauser, sier Kirksæther, som ønsker å bruke erfaringen sin til å hjelpe høysensitive med hvordan de kan bruke ressursen sin på en positiv måte.
Artikkelen fortsetter under annonsen
SENSITIV: Synes du egen følsomhet er plagsom, er det flere ting du kan gjøre for å bli venn med sensitiviteten din. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
- Gjennom jobben min som coach har jeg møtt på mange høysensitive med utfordringer, og så sett de slå ut i full blomst når de har lært å ta hensyn til følsomheten sin, og se på den som en ressurs; Høysensitive er ofte ekstra åpne, kreative, grundige, fleksible, selvstendige, ansvarlige og empatiske. Vi finner veldig mange av dem blant omsorgsarbeidere, lærere og i kreative yrker.
Psykolog Trond Haukedal understreker at høysensitivitet er en gave, og at man fint kan leve med sitt karaktertrekk om man planlegger livet sitt litt etter det.
- Det betyr at man ikke stresser mer enn man tåler, legger inn nok hvile, sørger for å ha nok alenetid til å bearbeide inntrykk og har relasjoner som setter pris på deres omsorg og kreativitet. Dessuten er høysensitive veldig verdiorienterte, så det er viktig at de ikke lever et liv som er i strid med egne grunnverdier, råder Haukedal, som i oktober gir ut ”Boken om høysensitivitet. Fra sårbarhet til ressurs”.
Artikkelen fortsetter under annonsenSynes du egen følsomhet er plagsom, er det flere ting du kan gjøre for å bli venn med sensitiviteten din.
- Først må du akseptere og velge hvilken holdning du skal ha til den. Deretter er det lurt å tilegne seg mest mulig kunnskap om høysensitivitet generelt, og hvordan din egen følsomhet arter seg. Kunnskap dreper frykt. Videre må man jobbe med å utvikle et mentalt plexiglass rundt seg: Rett og slett lære seg å beskytte seg selv. Så må man sørge for å ta valg slik at dine behov blir ivaretatt, sier Haukedal.
Som sagt blir høysensitive i ubalanse når de blir overstimulert av inntrykk.
Dette kan gi utslag i uro eller utmattelse. Men det er flere grep du kan ta for å finne roen og gleden i hverdagen.
- Som høysensitiv, er det flere ulike teknikker som kan bidra til å finne balanse og ro i hverdagen. Ulike teknikker for å gå inn i seg selv, er fordelaktig for høysensitive for å finne roen. Her må man finne ut hva som passer for den enkelte. Det kan være alt fra yoga, meditasjon, turer i naturen og trening, til oppmerksomhetstrening og bare litt tid for seg selv, sier Kirksæther.
Artikkelen fortsetter under annonsenBehovet for å være i ro og fred kan være en kilde til frustrasjon for de høysensitive. Spesielt kan det gjelde i sosiale situasjoner, som på arbeidsplassen eller på fest.
- Problemet er jo at man har litt for mange antenner ute samtidig, som fanger opp litt for mye. Derfor er det viktig å lære seg å skjerme seg selv sosialt. Du kan for eksempel lage et mentalt bilde av at du sitter i en boble som beskytter deg. Og innenfor de veggene kommer ingen, råder Kirksæther.
Hun anbefaler også en øvelse for å komme mer i kontakt med hva kroppen føler: Stå foran et speil og se på deg selv. Mens du gjør det, sier du noe som er totalt feil i ditt hode. Du lyver rett og slett for deg selv. Legg merke til hvordan det føles i kroppen når du sier dette, som du ikke tror på.
