En verden i endring

Kilimanjaro

Kilimanjaro er verdens høyeste frittstående fjell og består av tre vulkanske kjegler. Disse før og etter bildene visser den dramatiske nedgangen i isdekket på fjellet de siste tiårene. Til venstre ser dere et bilde tatt 17. februar 1993 og til høyre 21. februar 2000.

Kilimanjaro. Bilder tatt av NASA / USGS Landsat satellitt. Jim Williams, NASA GSFC Scientific Visualization Studio, and the Landsat 7 Science Team.

Bahr al Milh-innsjøen

Innsjøen som også kalles Razazah-innsjøen, er en saltvannsinnsjø i Irak som mates av elven Eufrat via en kanal. Vannsjøen i den grunne innsjøen varierer naturlig med årstidene, men nivået har vært drastisk lavt året rundt i det siste tiåret.

Bahr al Milh. Foto: Landsat 5, the Enhanced Thematic Mapper Plus (instrument ombord) Landsat 7, og the Operational Land Imager ombord Landsat 8. Kilde: U.S. Geological Survey (USGS) Landsat Missions Gallery "Bahr al Milh," U.S. Department of the Interior/USGS and NASA.

Filchner-ishyllen

Ishyllen som ligger mot Atlanterhavet i Antarktis, er den største i verden (målt i volum). I den sydlige vinteren i 1986 brøt forkanten av og dannet tre store isfjell. Det var en enorm og lenge ventet kalving. Ishyller dannes hovedsaklig på isbreer som sakte beveger seg mot havet. Den øverste delen av isbreen ligger på land, mens den nederste hviler i havet. Da får man ikke dramatiske fall av is ned i bølgende, fordi hele den nederste delen allerede flyter. Faktisk vil tidevannet heve og senke denne delen i løpet av døgnet.

Filchner. Foto: Bilder tatt av Landsat 1 ( til venstre) og Landsat 5 ( høyre) . Kilde: Earthshots: Satellittbilder av Environmental Change, US Geological Survey.

Oppdemming av Manantali-dammen

I 1970 ble Mali rammet av tørke og det førte til dannelsen av den internasjonale organisasjonen Organization for the Development of the Senegal River. De jobbet for å få på plass vanning og kraftproduksjon. Manantali-dammen var en av to dammer som ble bygget som en del av prosjektet.

Bildene viser omfanget av land som ble oversvømmet da reservoaret ble fylt. Rundt 10-11.000 mennesker måtte flytte på oversiden av dammen og på nedsiden var konsekvensene for det tradisjonelle landbruket enorme. Den naturlige syklusen med oversvømmelser og tørke forsvant. Og på grunn av manglende kapital til å gjøre nødvendige investeringer i utstyr så ble vanningsannlegg anlagt uten å sørge for nødvendig drenering. Noe som har ført til forhøyede saltnivåer i jorden.

At de naturlige oversvømmelsene forsvant kan også ha ført til avskogingen langs Senegal-elven.

Manantali-dammen. Foto: United Nations Environment Programme (UNEP). From Africa's Lakes (2006); Division of Early Warning and Assessment (DEWA), UNEP, Nairobi, Kenya.

Muir-isbreen

Isbreen, som ligger i Alaska, har ikke klart det varmere klimaet så godt. Det finnes flere bilder av denne isbreen hos NASA.

Bildet til venstre er fra 1891 og det til høyre er fra 2005.

Muir-isbreen. Fotografert av GD Hazard i 1891 og av Bruce F. Molnia i 2005. Kilde: the Glacier Photograph Collection. Boulder, Colorado, US og the National Snow and Ice Data Center/World Data Center for Glaciology.

Pedersen-isbreen

Det samme gjelder landsbroderen Pedersen. Til venstre ser dere sommeren 1917 og til høyre er sommeren 2005.

Pedersen. 1917 bilde tatt av Louis H. Pedersen , 2005 bilde tatt av Bruce F. Molnia. Kilde: The Glacier Photograph Collection, National Snow and Ice Data Center/World Data Center for Glaciology.

Endringer i elveløpet

Den kinesiske elven Huang He, også kjent som Den gule flod, er Kinas nest lengste elv (5.464 km). Elven har opp igennom historien både blitt beskrevet som «Kinas stolthet» (Zhōngguó de jiāo'ào) og «Kinas sorg»(Zhōngguó de tòng). Siden før år 602 f. Kr. og til i dag har utløpet av elven endret seg dramatisk minst fem ganger. I 1194 tok den ovar en annen elvs utløp og holdt dette i 700 år. Slammet som gjør elven gul, demmet opp elvemunningen og førte til oversvømmelser som gjorde tusner hjemløse. Den har holdt den nåværende utløpet siden 1897, men som man kan se av bildene ligger den ikke helt stille.

Den gule floden. Bilder er fra NASA's Advanced Spaceborne Thermal Emission and Reflection Radiometer (ASTER). Kilde: NASA/GSFC/METI/ERSDAC/JAROS and the U.S./Japan ASTER Science Team.

Global oppvarming

Disse kartene sammenligner temperaturene i hver region i verden med det de var i 1951-1980. Til venstre er da 1880-1889 og til høre er 2000-2009. NASAs Goddard Institute for Space Studies har gjennomført analyser ved hjelp av skip- og satelitt-baserte observasjoner av hav- og overflatetemperatur, data fra Antarktis forskningsstasjoner og 63000 meteorologiske stasjoner i hele verden.

Jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur har økt med om lag 0,7 ° C siden 1880. To tredjedeler av oppvarmingen har skjedd siden 1975, med en hastighet på omtrent 0,15 til 0,20 ° C per tiår.

Global oppvarming. Data fra NASA Goddard Institute for Space Studies. Kilde: the NASA Earth Observatory og Mike Carlowicz.

Landbruksveksten

Bare noen få centimeter regn faller i Saudi Arabias ørken hvert år. Men avlingene øker takket være vann langt under overflaten. Dette vannet kommer fra den siste istiden og regnvann som er samlet opp over hundre tusenvis av år. Man borer etter vann i ørkenen og vanner avlingene. Hydrologer anslår at dette bare vil være lønnsomt de neste 50 årene.

I disse bildene er områdene ca en kilometer på tvers. Sunn vegetasjon er lys grønn, mens tørr er oransje. Udyrket jord er mørk rosa og urbane områder, som byen Tubarjal øverst i bildet, er lilla.

Saudi Arabia. Bilder er tatt av the Thematic Mapper sensor ombord Landsat 4 og 5 og the Enhanced Thematic Mapper Plus sensor ombord Landsat 7. Kilde: NASA/Aries Keck, Goddard Space Flight Center.

Byvekst

Siden vi holder oss i Saudi Arabia, må vi også se på urbaniseringen. Her ser vi hovedstaden i 1972 (til venstre), 1990 (midten) og i 2000 (til høryre).

På begynnelsen av 1970-tallet bodde tre ganger så mange i distriktene som i byene. I 1990 var det snudd på hodet.

Saudi Arabia. Bilder er tatt av the Advanced Spaceborne Thermal Emission and Reflection Radiometer (ASTER). Kilde: NASA/GSFC/METI/ERSDAC/JAROS og the U.S./Japan ASTER Science Team.

Landbruksveksten

Gran Chaco (direkte oversatt betyr det jaktmarkene) er en enorm slette på rundt 850.000 kvadratkilometer som strekker seg over deler av Argentina, Bolivia, Paraguay og Brasil. Det er svært viktig og skjørt økosystem. I Paraguay dekker sletten 61 prosent av landets totale territorium, men har bare 3 prosent av befolkningen.

Over halvparten av Paraguays del av Gran Chaco er gresslette og det brukes til beitemark for storfe. Mens rundt 357 kvadratkilometer er dyrket mark. Bilden fra 1977 og 2008 viser endringen i arealbruk tydelig.

Brasil. Kilde: United Nations Environment Programme (UNEP): Latin America and the Caribbean Atlas of our Changing Environment (2010).

Avskoging

Rondônia er en del av det brasilianske Amazonas, på grensen til Bolivia. Området hadde omtrent 500.000 inbyggere i 1980 og passerte 1,5 millioner i 2009. Det er området med sterkest avskoging i den brasilianske delen av Amazonas. I 2008 var 38 prosent av skogen borte, mot bare 2 prosent i 1978.

Den viktigste årsaken til avskogingen i dette området er befolkningsveksten, som støttes av myndighetene, etterspurselen etter tømmer, utvidelsen av veinettet og at man brenner ned skogen for å dyrke jorda.

Brasil. Kilde: United Nations Environment Programme (UNEP): Latin America and the Caribbean Atlas of our Changing Environment (2010).

Risdyrking

Rio Grande do Sul er den sørligste delstaden i Brasil. Området har rundt 1600 risgårder og er den viktigste levrandøren av ris i landet. Med et dyrket areal på mer enn 1.065.000 hektar gir produksjonen nesten 200.000 arbeidsplasser.

Men 70 prosent av produksjonen bruker pumper for å vanne avlingene. Disse går på diesel og risproduksjonen er ansvarlig for 20 prosent av metanutslippene i Brasil.

Bilden viser tydelig de blå oversvømte områdene for risdyrking i 2008 som ikke var der i 1975 (til venstre).

Brasil. Kilde: United Nations Environment Programme (UNEP): Latin America and the Caribbean Atlas of our Changing Environment (2010).

Alger

Atitlan er en stor innsjø i Guatemala uten naturlige utløp. På grunn av vannet kan det produseres korn, kaffe, bønner og grønnsaker i fjellene. Men etter tiår med forurensning viser innsjøen tydelige tegn på stress.

Den har fått et alvorlig utbrudd av cyanobakterier (tidligere kalt blågrønnalger) på grunn av millioner av liter avrenning fra husholdninger og tusenvis med hektar jordbruksland. Påkjenningen har akselerert etter innføringen av dusinvis av fremmede, akvatiske arter.

Bildet til høyre, tatt i 2009, viser algeoppblomstringen på rundt 38 prosent av innsjøens overflate.

Guatemala. Kilde: United Nations Environment Programme (UNEP): Latin America and the Caribbean Atlas of our Changing Environment (2010).

Flyktiningeleirer

Ilfo, Gagahaley og Hagadera er flyktningeleire. De ligger i Kenya, opp mot grensen til Somalia. De ble etablert i 1991, da borgerkrigen brøt ut i stor skala i Somalia. Sammen med tørke har konfliktene ført til at over 400.000 mennesker er tvunget på flukt til Kenya og 500.000 andre til andre naboland.

På bildet til venstre, fra 1987, ser man et landskap dominert av buskvegetasjon, som er typisk for det halvtørre området. Men på bildet til høyre, fra 2007, kan du se konsekvensene av den store konsentrasjonen av mennesker på et lite område. (De hvite flekkene er skyer.)

Kenya. Kilde: United Nations Environment Programme (UNEP): Kenya Atlas of our Changing Environment (209) og Division of Early Warning and Assessment (DEWA), UNEP, Nairobi, Kenya.

Borgerkrig

Men så må vi også ta med noen endringer som ikke udelt er negative også:

Landbruksvekst

Mengden av areal som kan brukes til landbruk nær deltaet norvest for Kairo har økt drastisk mellom 1972 og 2003 da disse bildene ble tatt. De vanligste avlingene er bomull, ris, mais, poteter, appelsiner og hvete. Avlingne kan høstes to ganger i året og gir høy avkasting.

Egypt. Bilder tatt av Landsat 1 og 5. Kilde: Earthshots: Satellite Images of Environmental Change, U.S. Geological Survey.

Dubais øyer

I 2001 begynte Dubai byggingen av flere kunstige øygrupper langs kyslinjen av byen som vender mot Persiabukta. Resultatene er synlige i bildet fra 2012 til høyre. Du ser palme-øyene Palm Jebel Ali og Palm Jumeirah. Den mindre øygruppen er kjent som «The World» fordi den er i omtrent samme form som et verdenskart. Den alene gir Dubail ytterlige 232 kilometer strandlinje.

Dubai. Bilder tatt av the Enhanced Thematic Mapper Plus sensor ombord Landsat 7. Kilde: U.S. Geological Survey (USGS) Landsat Missions Gallery “Dubai’s Islands,” U.S. Department of the Interior / USGS og NASA.

Tilbakeføring til naturen

Bildet viser landområdet rundt kjernekraftverket Tsjernobyl i Ukraina. Bildet til venstre er fra 29. april 1986 og det til høyre er fra 27. april 2011. Den dyrkede jorden som er klar for planting er svært lys, de mørke områdene er tett skog og de bebyggede områdene er blå og lilla. I bildet til høyre er det noe begrenset gjenbosetting. De fleste områdene er nå gressletter (lys grønne) og de tette skogene er ødelagt. Begyggelsen er også borte.

Ukraina. Bilder tatt av the Thematic Mapper sensor ombord Landsat 5. Kilde: USGS Landsat Missions Gallery, U.S. Department of the Interior / U.S. Geological Survey.

Alle opplysninger er hentet fra NASAs State of Flux-galleri, de respektive Wikipedia-artikler og ABC Nyheter.