Meny

Avslør Facebook-svindel

PÅ MED BRILLENE: For mange vil det virke åpenbart at en annonse for å tjene opptil 5.000 kroner om dagen med 15 minutters jobbing trolig er svindel. Men folk lar seg likevel lure. (Foto: Ole Petter Baugerød Stokke)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Før/etter-bilder, dårlig språk og urealistiske påstander – her er faresignalene du må se etter.
  • "Kårleif er 3,9 kilometer unna deg, og har sendt deg en forespørsel!"
  • "Arbeid 15 minutter daglig og tjen penger hjemmefra. Tjen 2.000 til 5.000 kroner per dag!"
  • "Spesielt: Denne superfrukten bokstavelig talt sletter fett!"

Slike tvilsomme annonser florerer på Facebook. Vi har tidligere fortalt hvordan ekspertene spår at brukerne snart vil flykte fra nettstedet , og hvordan Facebook ber deg rapportere annonsene til dem.

Å avsløre svindel kan virke banalt for mange, men hadde ikke nordmenn blitt lurt, hadde vi heller ikke sett slike annonser.

– Det fungerer åpenbart. Folk er ute etter kjappe løsninger på å bli brun, slank eller finne ny dame, har rådgiver i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese, Hans-Petter Nygård-Hansen, fortalt DinSide.

Over artikkelen ser du noen eksempler på annonser norske Facebook-brukere får opp. Hvorvidt annonsene er svindelforsøk eller bare klossete presentert og formulert, tar vi ikke stilling til.

Første skritt for å unngå fellene er selvfølgelig å vite hvor man skal passe seg; altså å vite om det er en annonse eller en reell nyhet fra vennekretsen. Dette har vi skrevet mer om i artikkelen "Sponsede hendelser på Facebook", og tittelen avslører det du må se etter: Ordet "sponset". Dette betyr at noen har betalt for at du skal se innholdet – svindlere eller bedrifter.

Her er det du må se etter for å skille de to.

#1: Påstanden

Filosofien "virker det for godt til å være sant, er det gjerne det" gjelder i aller høyeste grad på Facebook. La oss ta for oss påstandene fra annonsene øverst i artikkelen og se hvor troverdig de virker:
  • Har Kårleif virkelig sendt deg en forespørsel? Da må du først spørre deg selv om du noen gang bedt om å få slike forespørsler. For hvordan kan Kårleif sende deg en forespørsel om du ikke er med i en dating-tjeneste? Og selv om du er med i en dating-tjeneste; hvordan har det seg at Kårleif har sendt deg en forespørsel via Facebook?
  • Kan du jobbe 15 minutter daglig og tjene opptil 5.000 kroner dagen? Vanlig antall arbeidsdager i året er 230, og dette ville i så fall gitt deg nesten 1,2 millioner kroner i årslønn. Ved å jobbe et kvarter om dagen. Det sier seg selv at dette ikke er realistisk.
  • Kan frukt slette fett? Spørsmålet er strengt tatt om noe som helst annet enn trening kan "slette" fett. Det finnes mat som sies å øke forbrenningen, men at en "superfrukt sletter fett" er langt fra realistisk. Dessverre.

Pass deg for svindel på Finn.no gjennom SMS, Paypal og Western Union

#2: Presentasjonen

Det er en grunn til at firmaer bruker millioner av kroner på å lage reklamemateriell, og du vil raskt se forskjell på tvilsom og ekte Facebook-reklame ved å ta en nøyere titt. Se blant annet etter dette:
  • Språket er heldigvis dårlig også i Facebook-svindel. Nå er ikke akkurat Facebook et oppkomme av godt språk uansett, men de tvilsomme annonsene vi ser har ofte et svært dårlig språk. Ofte er det flust av orddelingsfeil og absurd setningsoppbygning som "47 år gamle mor ser 26".
  • Bildene er ofte oppsiktsvekkende og gir uttrykk for å være relatert til teksten, men som regel er det bare en sammensurium satt sammen for å gjøre deg nysgjerrig. For eksempel en annonse som sier "2 Tricks til en Flat Mage" med bilde av et egg. Ofte er bildene også falske, for eksempel figurerer den omtalte Kårleif med mange ulike fjes, og bildet av pengene i annonsen for å tjene 5.000 kroner på 15 minutter er manipulert for å vise ulike valutaer.
  • Før/etter-bilder er et faresignal, da dette blir lite brukt av seriøse aktører, kanskje på grunn av strenge regler rundt slik presentasjon. Bildene viser også ofte et urealistisk godt resultat, trolig med ulike personer på før- og etterbildet.

Derfor får man ikke bruk før/etter-bilder i norsk reklame

#3: Nettsiden

Du bør nå i de aller fleste tilfeller ha luktet lunta lenge før du trykker på annonsen. Men gjør du det likevel, er det en ny drøss av faresignaler du må se etter. Vi har allerede skrevet en lang artikkel om hvordan du avslører falske nettbutikker, men her er en kjapp oppsummering:
  • Google: Søk etter nettadressen og se etter andres erfaring. Legg gjerne med ord som "svindel" eller "fraud".
  • Kontaktinformasjon: Nettsidens kontaktinfo kan avsløre hvor seriøs den er, og hvor den egentlig hører hjemme. Jo mer seriøs info du finner, jo tryggere er siden. Og finner du ingen slik informasjon, er siden neppe særlig seriøs.
  • Språket: Akkurat som i annonsen bør også språket på nettsiden holde god kvalitet.
  • Merket: Det er ofte kjente varemerker som blir misbrukt i svindel. Sjekk derfor på merkets nettside om de har info om falske nettbutikker, og om dyre varer plutselig er billige, er det all grunn til å bli mistenksom.
  • Eventuell Facebook-side: Noen ganger lenker annonsene direkte til en Facebook-side. De samme faresignalene gjelder der. Se også etter tilbakemeldinger fra andre Facebook-brukere, men vær svært kritisk også til dette, da svindlere selv kan legge igjen positive kommentarer fra falske profiler. Disse profilene har ofte rare navn.
Slik avslører du en falsk nettbutikk
Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus