Meny

– Mindfulness kan hjelpe mot mobilavhengighet

Mange bruker mobilen kanskje litt for ofte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Mange bruker mobilen kanskje litt for ofte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi lever i et «flimmersamfunn» der selve oppmerksomheten vår er truet, mener forfatteren Ivar Vehler.

Du setter deg til rette på cafeen for å lese en bok. Men før du åpner boka skal du bare sjekke mobilen. Kanskje har det kommet noen nye «likes» på den forrige statusoppdateringen din på Facebook? Kanskje noen har «re-tweetet» deg?

«Mobilbrukere kan ikke la telefonen være i fred i seks minutter og sjekker den opptil 150 ganger per dag», heter det i en artikkel på Daily Mail.

– Den teknologiske utviklingen som er knyttet til ulike duppeditter og sosiale medier har vært veldig stor de siste 15 årene, og eskalerer kontinuerlig, sier Ivar Vehler (daglig leder i Co-Create) til ABC Nyheter.

Han er sosiolog fra Universitetet i Oslo med spesialisering i ledelse og personalpsykologi fra University of California, Berkeley.

Vehler har skrevet boken «Orkanens øye» om mindfullness og selvledelse.

– Så er spørsmålet om vi har utviklet oss tilsvarende til å benytte oss av dette på en god måte, sier han. 

Vehler tror det er et sprik mellom menneskers mentale kapasitet til å benytte seg av teknologien og den teknologiske utviklingen. I boka si tar Vehler opp spørsmål knyttet til det moderne samfunn og oppmerksomhet. 

– Oppmerksomheten er truet. Det som vil skje først er at vi begynner å prestere dårligere. Siden vil det gå utover helse, med for mange impulser som skaper et indre stress.

Maskinsonen

Magasinet The Atlantic snakker om «Maskinsonen»: stedet sinnet ditt befinner seg i når du scroller og scroller og scroller gjennom bilder på Facebook. Sosiale medier fungerer litt på samme måte som spilleautomater, heter det i artikkelen. «Maskinsonen» er en rytme. Du trykker på en knapp. Noe skjer. Du trykker på nytt. Noe tilsvarende, men litt annerledes skjer.

«Tilfredsstillelsen ligger i gjentakelsen», men i likhet med de som er spillegale, blir vi aldri ordentlig tilfredse. Men sitter igjen med en tom følelse og et inntrykk av å ha kastet bort tid.

– Jeg vil kalle samfunnet vi lever i et «flimmersamfunn». Impulsene fyller vårt mentale landskap, og bidrar til et veldig høyt tempo, som gir en opplevelse av dårlig tid. Jo flere impulser vi utsettes for, jo flere ønsker vi, sier forfatteren.

Gjennomsnittsbruk

SSB-tall fra 2012:
* Åtte av ti er på nettet hver dag.
* Av dem bruker seks av ti ulike nettsamfunn.
* Og brukte gjennomsnittlig to timer og fem minutter daglig på nett.
* De mellom 16-24 er på nett i to timer og 43 minutter daglig i gjennomsnitt.

– Hvis du tar en t-bane i dag er det omtrent garantert at 50 prosent sitter med smarttelefonene sine. De får tilfredsstilt avhengigheten til tempo og masse impulser, sier Vehler.

«Mental orkan»

– Sånn jeg ser det skaper alle impulsene en mental orkan, hvor det spinner mer og mer og oppmerksomheten vår blir skadelidende. Oppmerksomheten er ikke lenger under angrep, den er fullstendig infisert. Dette påvirker også kroppen, i den forstand at systemet vi har for stress er skapt for at vi skal overleve. Hvis vi ser en bjørn løper vi alt vi kan. Den samme mekanismen slår inn hvis det hele tiden kommer små trykk på gassen.

– Er det ikke noe bra med sosiale medier?

– Teknologien i seg selv er veldig nyttig. Utfordringen er hvordan vi skal forholde oss til de tekniske duppedittene. Jeg er ingen teknologimotstander.

– Men jeg bruker å spørre folk om det er det noen som tror den teknologiske utviklingen de siste femten årene har gitt oss bedre tid? Jeg tror ikke det.

«Mindfulness»

– Løsningen ligger i å forholde seg til dette på en bevisst måte, for eksempel ved «mindfulness», sier Vehler.  

– Hva er mindfulness?

– Å være oppmerksom på en spesiell måte; med hensikt/vilje i øyeblikket og med en ikke-dømmende holdning (Jon Kabat-Zinns definisjon).

– Dette høres litt vagt ut. Hva er det man gjør?

– Det handler rett og slett om å være våken. Man har noen treningsøvelser der man for eksempel øver oppmerksomhet på pusten, sier Vehler.

– Da vil man ofte legge merke til at oppmerksomheten reiser avgårde, eller at det kommer en masse tanker og følelser. Når man legger merke til det dreier det seg om å trekke oppmerksomheten tilbake på pusten.

– Dette høres ut som god, gammeldags meditasjon?

– Ja, det er meditasjon. Meditasjon er ikke noe svevende eller alternativt eller som gjør at det kommer røkelse ut av ørene dine. Meditasjon handler rett og slett om å observere det som er slik det er.

– Hva slags effekter får man?

– Det er gjort vitenskapelig funn på reduksjon av stress, angst, depresjon. Folk henter seg også lettere inn etter opplevelser av trøblete følelser.

– Så dette er ikke bare noen hippie-greier?

– Jeg har jobbet i et forskningsprosjekt som er et samarbeid mellom Olympiatoppen, Norges Idrettshøgskole og Flymedisinsk institutt. Jeg har jobbet med jagerpiloter, to helikopterskvadroner og Tromsø IL. Jeg jobber utover det i all hovedsak med ledere og bruker dette i lederorganisasjonsutvikling. Det blir tatt imot som et veldig konkret verktøy.

Forskning

Også psykologspesialist Ragne Gjengedal ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet sykehus bekrefter at det finnes vitenskapelig dokumentasjon på at mindfullness er noe som fungerer. Hun jobber med mindfulnessbasert kognitiv terapi.

– God internasjonal forskning viser at mindfulnessbasert stressreduksjon og kognitiv terapi kan hjelpe mange som har slitt med depresjon. Det bidrar positivt mot tilbakefall, sier Gjengedal.


Her kan du laste ned boka «Orkanens øye» gratis

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus