– Amming kan beskytte mot stamming

Stamming forekommer i alle aldre, men det er vanligst hos yngre barn som utvikler språk og tale. I de fleste tilfeller starter stamming i 2 til 5-årsalderen.

– Det er bemerkelsesverdig. Et barn kan legge seg en onsdag kveld og snakke helt flytende, for så å våkne torsdag morgen og ikke klare å komme seg gjennom en setning, fordi det stammer så mye, sier forsker Jamie Mahurin-Smith i en pressemelding.

Hun er en av forskerne fra University of Illinois som står bak en ny studie der 47 barn som begynte å stamme tidlig, har deltatt.

Stamming kan også forsvinne like brått som den oppstod. I de aller fleste tilfeller går stammingen over av seg selv før voksen alder, men i noen tilfeller gjør det ikke det.

Forskerne hadde en teori om at jo lengre et barn ammes, jo mindre er risikoen for at stammingen blir et vedvarende problem. Dette ville de undersøke i studien og resultatene støtter altså denne teorien.

– Dette er en interessant studie ettersom det er første gang man ser på sammenhengen mellom amming og stamming, sier jordmor Anette Schaumburg Huitfeldt, ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, til ABC Nyheter.

Les også: - Amming beskytter mot hjertesykdommer

Størst effekt for gutter

30 av de 47 barna som deltok i studien ble kvitt stammingen etter en periode, mens for de resterende 17 var stammingen et vedvarende problem.

Forskernes analyse viste at de barna som hadde blitt ammet, hadde større sjanse for å bli kvitt problemet enn dem som ikke hadde blitt ammet, og at hvor lenge de hadde fått morsmelk var av betydning.

Stamming er vanligst blant gutter, og det var også her forskerne fant den tydeligste koblingen mellom amming og sjansen for å bli kvitt problemet.

“That same child who woke up stuttering can, six months later, be fluent again.” - See more at: http://mediarelations.illinoisstate.edu/report/1314/aug6/stuttering.asp#sthash.rknvokxa.dpuf

“That same child who woke up stuttering can, six months later, be fluent again.” - See more at: http://mediarelations.illinoisstate.edu/report/1314/aug6/stuttering.asp#sthash.rknvokxa.dpuf

Tidligere undersøkelser har vist at forekomst av stamming er den samme uavhengig av sosial, økonomisk, kulturell eller etnisk bakgrunn. Heller ikke i denne studien, som er publisert i tidsskriftet Journal of Communication Disorders, hadde faktorer som foreldrenes inntekt eller mors utdanning noen betydning for barnas stamming, ifølge forskerne.

– Vi har visst i mange år at både genetiske faktorer og miljøfaktorer bidrar til stamming, men vår forståelse for de spesielle miljøpåvirkningene har vært uklar, sier Mahurin-Smith i en pressemelding.

Hun mener disse funnene kan bidra til en økt forståelse av hvorfor stamming vedvarer i noen tilfeller, mens det går over i de fleste andre.

Les også: Amming reduserer brystkreftrisikoen

Viktige fettsyrer i morsmelk

Også flere andre studier har funnet en sammenheng mellom amming og forbedret språkutvikling.

Mahurin-Smith og forskerkollega professor Nicoline Ambrose mener det kan være de essensielle fettsyrene som finnes i morsmelk, men som ofte mangler i morsmelkerstatning, som kan forklare hvorfor amming over lengre perioder kan bidra til bedre hjerne- og språkutvikling.

Fettsyrene som finnes i morsmelk, spiller en viktig rolle i utviklingen av nervevev. Fettsyrer påvirker også genuttrykk, og kan dermed påvirke gener knyttet til stamming, ifølge forskerne.

– Vår studie bidrar til bevismengden som antyder at morsmelk kan ha en viktig betydning for nevroutvikling. Den kan være viktig for barn, selv mange år etter at de ammes, sier Mahurin-Smith.

Les også: Kvinner som har ammet holder seg slanke lenger

Trenger mer forskning

Selv om forskerne understreker at mer forskning er nødvendig, mener de denne studien antyder at amming kan beskytte mot vedvarende stamming.

Jordmor Anette Schaumburg Huitfeldt, ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, sier det er velkjent at fettsyrer fra morsmelk er viktig for hjernens utvikling. Hun ønsker mer forskning på dette området velkommen.

– Mer forskning rundt dette tema vil være av stor interesse. Man kan ikke trekke noen faste konklusjoner basert på bare en studie, sier hun til ABC Nyheter.