Furu til folket

BONYTT-STUE: Utstillingen «Bonytthjemmet» er en nøyaktig rekonstruksjon av hjemmet til interiørarkitektene Tove Kvalstad og Ola Ulset, slik det ble presentert i Nye Bonytt i 1979. Utstillingen kan sees på Norsk Folkemuseum. (FOTO: Jan Larsen, Nye Bonytt)
Artikkelen fortsetter under annonsen

1970-tallet bød på rimelige, flatpakkede møbler, nye boformer og furu i alle former og fasonger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På 1970-tallet fikk vi en reaksjon på det ville og fargerike 1960-tallet. Nå ønsket man seg tilbake til det jordnære, sier avdelingsdirektør Widar Halén ved Kunstindustrimuseet. I sommerserien om interiør på 1900-tallet har vi nå kommet fram til den siste delen som omhandler 1970-tallet.

– Dette var tiden for fotformsko, langt hår og hjemmestrikkede gensere. Sigrun Berg med sine helnorske, vevde tekstiler var definerende for perioden, forteller Halén.

Folk flest hadde fått mer penger å rutte med. Noen begynte til og med å skaffe seg hytter.

– Man begynte å lage furumøbler i bøtter og spann. Ikke bare til hyttene, men til hjemmet også, sier Halén.

Les også: Velg riktig maling til huset

IKEA kommer

De sterke fargene og de ville mønstrene fra 60-tallet forsvant på 70-tallet.

– Ornamentenen og alt dette litt morsomme ble borte. Det var fortsatt en del farger, men de var ikke like sterke som før. Det var mye gult, brunt og oransje, sier Halén.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1963 åpnet den første IKEA-butikken utenfor Sverige – på Nesbru i Asker. Men det var ikke før på 1970-tallet at kjeden virkelig begynte å få sving på sakene. IKEA-butikken på Slependen utenfor Oslo, som fortsatt er i drift, ble åpnet i 1975.

– På denne tiden får vi flatpakkede møbler, som man må sette sammen selv. IKEA hadde mange gode løsninger, og har virkelig preget måten vi innreder på, både i Norge og i andre land, sier Halén.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

EKSPERT: Widar Halén er avdelingsdirektør ved Kunstindustrimuseet i Oslo og vet mye om arkitektur, interiør og design på 1900-tallet. (FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix)EKSPERT: Widar Halén er avdelingsdirektør ved Kunstindustrimuseet i Oslo og vet mye om arkitektur, interiør og design på 1900-tallet. (FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix)

En av tingene som var nytt med IKEA, var at de lagde møbelkataloger som ikke bare viste bilder av stoler og bord, men som antydet hvordan du kunne innrede en hel leilighet.

Les også: Dette er ingen balkong

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye boformer

På 70-tallet har boligmarkedet stabilisert seg. Drabantbyene er bygd ut, og det er lettere enn tidligere å skaffe seg et hjem. Dette er også tiåret da man begynner å velge nye boformer.

– Før var det vanlig å bo hjemme helt til man giftet seg, men nå begynte unge mennesker å flytte inn i bokollektiv. Man kunne leie rimelige leiligheter i nedslitte bygårder, og det førte til at «gjør det selv-bølgen» kom for alvor. Man rev av tapeten og malte panelet, og vi så en helt ny form for kreativitet, sier konservator Birte Sandvik på Norges Folkemuseum.

Tidligere hadde det vært ulik pris på ulike malingsfarger, men på 1970-tallet fikk man én pris for alt. Likevel var det noen farger som gikk igjen, slik som brunt og oransje. Det var også populært med lyse farger.

Utstillingen «Bonytthjemmet» på Norsk Folkemuseum er en nøyaktig rekonstruksjon av hjemmet til interiørarkitektene Tove Kvalstad og Ola Ulset i Wessels gate 15 slik det ble presentert i Nye Bonytt i 1979.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror mange blir overrasket over hvor moderne denne leiligheten er. Den er veldig franskinspirert, med lyse vegger og mye hvitt. Det er en del furuelementer og en miks av gammelt og nytt, sier Sandvik.

Les også: Harry Hole ble født i denne gamle stallen

Halén påpeker at det gjennom århundret har vært ulike interiørstiler som har regjert, og at hver periode på sett og vis er en reaksjon på den forrige.

– Man tar avstand fra foreldrenes stil, men ser lysere på det som ble gjort i generasjonen før. «Nå er stilen fra besteforeldrenes tid moderne igjen», skrev Camilla Collett allerede i 1863, og slik har stilutviklingen ofte vært gjennom tidene, sier Halén.