Nytt århundre – nytt syn på hjemmet

Første del av sommerserien om interiør på 1900-tallet tar for seg perioden fra 1900 til 1920. Det var jugendstilen, eller fransk art nouveau, som preget europeisk interiør på denne tiden. Fram til cirka 1900 var det historismen som hadde vært den rådende stilen.

– Historismen kjennetegnes ved at den gjenopplivet eldre perioders stiluttrykk. Det var vanlig å ha forskjellige rom med forskjellig preg. Man kunne for eksempel ha salong i nyrokokko og kontor i nybarokk stil. Huset var oppdelt, man hadde for eksempel egne herre- og damesalonger, lekerom og røykesalong. Ved århundreskiftet endret mye seg, sier avdelingsdirektør ved Kunstindustrimuseet, Widar Halén.

Mens historismen var tung og mørk, var den nye stilen lys og vennlig. Man fikk større vinduer og ble opptatt av å slippe dagslyset inn.

– Kvinnene fikk reformkjoler, som var uten korsett. Alt ble litt friere på denne tiden. Dette hadde også sammenheng med den tyske «lebensreform», en sosial bevegelse som forfektet en livsstil mer i pakt med naturen, forteller Halén.

Les også: 10 måter å bli kvitt vond lukt på

Dragestil

I 1905 ble unionen med Sverige oppløst, og også designere og kunstnere var opptatt av hva det ville si å være norsk. Jugendstilen ble kombinert med dragestilen, en stil som var tydelig inspirert av vikingtiden. Den mest kjente representanten for denne stilen var arkitekten Holm Hansen Munthe, som blant annet tegnet Frognerseteren.

En annen ting som kjennetegnet denne perioden, var en sterk fascinasjon for Østen, og særlig for Japan. Det førte til at asymmetri og enkle former og mønstre ble populært.

– Tidligere hadde Kina vært en inspirasjonskilde, nå ble det Japan for alle pengene, sier Halén.

Fransk art nouveau var mer inspirert av rokokkoen. Her var kvinnekroppen og kvinnens hår i svungne linjer populære.

– I Tyskland og Skottland var stilen enklere, strammere og mer rettvinklet, mens i Sør-Europa var den preget av svungne linjer. Norge hentet inspirasjon fra begge leirene, opplyser Halén.

Industrien var i full vekst på begynnelsen av 1900-tallet, og det fikk stor betydning.

– Man måtte ha enkle former som kunne masseproduseres. Det ble mindre pomp og prakt og plysj og pomponger, sier Halén, som legger til at første verdenskrig også bidro til den forenklede stilen.

Les også: – Du må gå mer på taket

Farger var statussymbol

Det var stor forskjell på hvordan de rikeste og de fattigste bodde. Sosial status ble også markert ved hjelp av fargene man malte rommene i. Det forteller konservator Birte Sandvik ved Norsk Folkemuseum.

– Frem til man fikk ferdigmaling på 1930-tallet, var det økonomien som bestemte hva man kunne male veggene med. Det var store prisforskjeller. Palettblå, for eksempel, kunne koste 5,20 kroner for kiloen, mens enkelte naturfarger kostet så lite som 13 øre kiloen, forteller Sandvik.

Elektrisitet kom i 1892, og rundt 1910 og 1920 begynte ganske mange å få innlagt strøm.

– Innlagt strøm kom samtidig med at mange valgte lysere farger, lette gardiner og lyse himlinger. I løpet av noen år gikk interiørtrendene fra det mørke og dystre til det lyse og lette, sier Sandvik.