Disse foreldrene får de lykkeligste barna

LYKKESTUND: En autoratativ eller myndig oppdragelse er det som skal til for å gjøre barna dine lykkelige. Foto: Colourbox.
LYKKESTUND: En autoratativ eller myndig oppdragelse er det som skal til for å gjøre barna dine lykkelige. Foto: Colourbox.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Er du autoritær, ettergivende eller neglisjerende?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fire foreldretyper

Myndige (autoratative):

Stiller realistiske krav til barnet og har klare grenser, samtidig som de viser varme følelser overfor barnet.

Autoritære

Stiller strenge krav og legger vekt på lydighet. De kommunsierer lite med barnet, er avvisende og lite følelsesmessig engasjert i barnets ve og vel.

Ettergivende

Har uklare grenser. Lar barna i stor grad gjøre som de vil, men de viser ofte følelser overfor barnet.

Forsømmende

Er lite engasjerte, både når det gjelder grensesetting og følelser.

Kilde: "Forstå barnet ditt 0-8 år", Stein Erik Ulvund

Kunsten å forhandle

  • Unngå å starte forhandlinger med å si nei først
  • Begrens antallet forhandlingsområder
  • Bestem på forhånd hvor langt du er villig til å strekke deg
  • Våg å ta upopulære beslutninger hvis dere ikke blir enige
  • Legg ikke opp til et liksom-demokrati, der barnet tilsynelatende får et valg, men hvor du i realiteten allerede har tatt en beslutning

Kilde: "Forstå barnet ditt 0-8 år", Stein Erik Ulvund

Er du opptatt av at barna dine skal følge regler? Synes du det er greit at barna er med på å bestemme? Forhandler du ofte med barna dine?

Det finnes fire ulike måter å oppdra barna på.

Psykologer opererer med fire tilknytningsstiler. Den autoritære, den ettergivende, den autoritative og den neglisjerende.

– Foreldretypene reguleres av varme og kontroll, sier Peder Kjøs, psykolog og forfatter av boka «God pappa».

Varme og kontroll

Slik karakteriserer han de forskjellige typene: Den ettergivende har masse varme, men null kontroll, den autoritære typen bare har kontroll, men ingen varme. Den autoratative har både varme og kontroll.

De lykkeligste barna er selvfølgelig de med autoritative foreldre som både har varme og kontroll, sier Peder Kjøs til Foreldre & Barn.

Disse foreldrene har hyppig kontakt med barna, tar på barna, skryter av dem, stiller på foreldremøter og håndhever regler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Reglene gir barnet grunnleggende trygghet, det får et realistisk syn på verden og en positiv selvfølelse, sier psykologen.

Les også: Slik gir du barna god selvfølelse

Han mener en av hovedgrunnene til at disse barna er lykkelige, er at det ikke er skam involvert og at barna får oppleve at de kan være med å påvirke verden. Samtidig lærer de å kontrollere seg selv og håndtere vanskeligheter.

30 prosent er autoratative

– Forskning viser at rundt 30 prosent er i den autoratative, ca. 15 prosent er autoritære, ca. 20 prosent er ettergivende og resten, ca. 30 prosent er neglisjerende. Det høres ille ut, så det blir viktig å presisere at det er stor variasjon innad i disse gruppene, dette er ikke enten-eller-bokser, men skalaer der noen få ligger langt ute, sier Peder Kjøs.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 10 tips til god oppdragelse

Oppdragerstilen endrer seg ofte over tid og med kulturen i samfunnet til enhver tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På femtitallet var det flere autoritære foreldre enn i dag. Nåtidens foreldregenerasjon har lagt seg på en annen linje, og det merkes på dagens ungdom. De er streite, slåss mindre og liker å tilbringe tid sammen med foreldrene sine. Det er et mindre spenn mellom generasjonene, forklarer psykologen og pappabokforfatteren.

Ros og oppmuntring

Resultatet av en autoritær oppdragelse er barn med manglende selvtillit og dårlig selvbilde. Disse barna er ofte disorganiserte og mangler ofte emosjonell kontroll, det er mange følelsesutbrudd og mye hysteri. Ros og oppmuntring i stedet for straff er stikkord.

Det vanligste er å veksle mellom de ulike foreldretypene- å være både litt slapp og litt streng, men ha en gjennomsnittlig stil.

– Det er den gjennomsnittlige stilen under hele barndommen som har betydning, og det kan lønne seg å være bevisst på dette fra starten. Det er ikke like lett med et skippertak like før barna blir tenåringer, sier psykologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildetAUTORITÆR: Den autoritære foreldretypen bare har kontroll - ingen varme. © Foto: Thinkstock AUTORITÆR: Den autoritære foreldretypen bare har kontroll - ingen varme. © Foto: Thinkstock

Ikke vanskelig å endre stil

Men fortvil ikke, det er ikke så vanskelig å endre stil, du må bare jobbe litt med deg selv.

– Ta kontroll! Husk at oppdragelse er påvirkelig. Er du for ettergivende, og ønsker mer kontroll, må du ikke få dårlig samvittighet for kontrollbiten. Du får mer overskudd når ikke alt flyter og når du slipper å kjefte, lover Peder Kjøs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Derfor får du trassige, sutrete unger

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen er mer skeptisk til å dele foreldretyper inn i absolutte grenser. Hun mener foreldre sjelden er enten bare det ene eller andre.

– Slike måter å dele opp folk på blir som enkle kart som ikke stemmer helt med et mye mer sammensatt terreng. De er overforenklinger, sier barnepsykologen til Foreldre & Barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener allikevel den autoritative foreldrestilen er å anbefale - foreldre som er klare og tydelige, men ikke kjører over ungene som en diktator.

Som å være leder

– Et nyttig utgangspunkt er å sammenligne det å være foreldre med å være leder. Vi trives alle best med en leder som er tydelig og har klare mål. Samtidig vet vi at en god leder er anerkjennende, og gir rom for fleksibilitet og medbestemmelse. Ingen trives med en uklar leder eller som lett lar seg vippe av pinnen. En diktatorisk leder, som kjører sitt løp uten å lytte til de ansatte, uten å kunne justere kurs ut fra tilbakemeldinger er heller ikke bra, sier Elisabeth Gerhardsen.

På samme måte trenger barn foreldre som vise forståelse, er lyttende, men samtidig klar og tydelig, har oversikt og tar avgjørelser ut fra det. En som kan skjære igjennom diskusjoner, og ta upopulære avgjørelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De fleste er nok i midten, foreldre som noen ganger kan si «ja vel da, du får en is, da» etter mye mas, men som andre ganger klarer å stå fast på sitt - «jo, nå skal du».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barnepsykologen opplever at de fleste småbarnsforeldre i dag strekker seg langt for barna.

– Mange følger etter ungen, og lar barnet bestemme så mye som mulig, også når ungen bokstavelig talt bare går den veien nesa peker, sier hun.

Barna skjønner når de kan mase

Ønsker du en endring, er første skritt å bestemme seg. Motivasjon er et stikkord. Ikke bare for å få lykkelige barn, men for å unngå å bli vinglete. Ellers får du barn som blir veldig utholdende og maser ekstra mye.

– Vet barnet at du som regel sier nei, men av og til kan mases på til å si ja, vet barnet at det verdt å mase. Det verste er å gi seg etter mas, hyl og bråk, for da får du så mye leven i neste runde at du tilslutt ikke orker å stå i noen kamper, forklarer barnepsykologen.

Les mer:

Timeout er den nye skammekroken

12 råd til postiv barneoppdragelse

Streng oppdragelse gir utagerende barn

Er englebarnet ditt en mobber?