Meny

Spis granskuddene - skogens lysegrønne godsak

) MATSANKING: Birgit Øilo (50) og Tuva (5) plukker fine, myke og lysegrønne granskudd. (FOTO: Fredrik Varfjell / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På denne tiden av året bugner Norge av «skytende» grantrær. Granskudd er gratis, spiselig og sunt, men hvordan er smaken?
To deilige oppskrifter

Birgit Øilos granskuddte

Plukk myke og lysegrønne granskudd. Skyll dem lett og hakk dem opp i mindre biter.

Kok opp vannet først, og la granskuddbitene trekke i det varme vannet i 15-20 minutter sammen med litt honning.

Det blir litt mindre smak av kvae (harpiks) hvis vannet er kokt opp først.

Mengde, cirkamål: 1 liter vann, 2-3 dl granskudd og 1 halv spiseskje honning (eventuelt sukker).

 

Granskuddte. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.Granskuddte. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.

 

Øyvind Hjelles granskuddsirup

Plukk fine, lysegrønne, myke granskudd. Skyll dem og ha dem i en kjele med vann som dekker skuddene.

Kok i 25 minutter før væsken siles gjennom en fin sil. Kast skuddene og kok ned den avsilte væsken sakte, med én kilo sukker per liter væske.Fargen på sirupen kommer sakte, men sikkert under nedkokingen.

Ikke kok sirupen til en tykk karamell, da mister den mye av den friske smaken sin. Sirupen vil bli stivere når den avkjøles. Holdbar i flere år.

– Nam. Det er første gang jeg har smakt det, og det var kjempegodt. Kan jeg få litt mer? spør Sunniva (5) og holder fram sin gule kopp.

Hun er på ekspedisjon i en liten skog med de jevngamle barnehagevenninnene Tuva og Olette. Sammen med barnehageassistent Birgit Øilo har jentene sanket granskudd og laget te av de lysegrønne spirene som er et tegn på at grantrærne vokser. Nå er det tid for å smake.

Tuva og Olette er skjønt enige om granskuddteen smaker som godteri, men de er like enige om at de ikke vil ha mer av den i koppene sine.

– Noen barn elsker granskudd og spiser dem gjerne rett fra treet, mens andre bare synes det er sånn passe. For noen dager siden serverte vi det på en tilstelning for foreldre, og jeg tror de aller fleste syntes det var godt. Det smaker litt som sitron, naturligvis med et hint av gran, forteller Øilo.

Les også: Spis opp hagens ugress

Bombe av C-vitamin

Ifølge Birgit Øilo og barnehagens leder, Vera Sandvoll, skal granskuddekstrakt ha god virkning mot en rekke «plager», som dårlig humør, dårlig hukommelse, sure voksne, kalde tær, varme luer, skitne klær, rennende neser, krøller som ligger feil vei, halvferdige snekkerprosjekter og husarbeidsvegring.

Forskerne er neppe enige i alt dette. Det er kanskje på sin plass å understreke at gran ikke er klassifisert som medisinplante, og derfor er den heller ikke oppført i Statens legemiddelverks urteliste.

Men én ting er sikkert: Granskudd inneholder store mengder vitamin C. I tillegg har både granskudd og grannåler garvestoffer og terpen. Terpen utgjør hovedbestanddelen av planters og blomsters eteriske oljer. Disse brukes blant annet som smaksstoffer i matvarer, duftstoffer i parfymer og i tradisjonell og alternativ medisin.

– I folkemedisinen har granskudd vært brukt som et blodrensende, beroligende og styrkende middel. Saft eller urtete av granskudd er kjent for å være slimløsende ved kraftig hoste og luftveisinfeksjoner som forkjølelse, influensa og bronkitt, men ble også drukket mot mageplager, skriver Rolv Hjelmstad på www.rolv.no. Han står bak Urtekilden, Norges største nettsted om urtemedisin.

Les også: FN: – Vi bør spise mer innsekter

Middel mot skjørbuk

Hjelmstad har samlet en rekke råd om granskudd, granbar, grannålsolje og grankvae – både til innvortes og utvortes bruk. Han opplyser at det i gamle dager særlig var barn som spiste nyskudd fra gran. Det skulle gi et viktig vitamintilskudd i et ellers ensidig kosthold. C-vitamin kunne blant annet hjelpe mot infeksjonssykdommer.

Ellers skal soldatene til Karl XII av Sverige ha drukket avkok av friske granskudd som kur mot skjørbuk da de skulle beleire Moskva tidlig på 1700-tallet. Senere i samme århundre sørget den britiske oppdageren James Cook for at hans sjøfolk fikk alkoholholdig og sukkerbasert øl av granskudd. Det skulle forebygge skjørbuk på kaptein Cooks lange seilaser rundt jordkloden.

Det lages fortsatt granskuddøl – eller «spruce beer» på engelsk – blant annet i USA og New Zealand. I Norge har vi skogsdrammen «Gran Reserve», et brennevin basert på gran. Det ble lansert på tampen av 2011, og finnes i Vinmonopolets bestillingsutvalg.

Fra sirup til tannkrem

Birgit Øilo synes imidlertid at granskudd passer best som te, gjerne med litt honning som søtningsmiddel. Man kan også lage sirup, gelé og saft av de lysegrønne skuddene. Geleen kan brukes som tilbehør til kjøtt og fisk, mens sirupen brukes som søtningsmiddel i sauser, bakst og desserter. Friske granskudd kan også brukes i salater – eventuelt som «tannkrem» i nøden.

Du kan for eksempel prøve å lage elg med granskuddsirup . Og da passer denne vinen til.

Som med all annen mat handler det om å spise granskudd i fornuftige doser. Eteriske oljer av gran skal dessuten bare inntas i små mengder, og bør ifølge Rolv Hjelmstad ikke brukes av folk med astma eller kikhoste.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus