Meny

Føflekkreft:

Menn får det oftest på ryggen, kvinner på leggene

KREFT PÅ RYGGEN: For menn er det vanligst å få føflekkreft på ryggen. Illustrasjonsfoto: colourbox.no
KREFT PÅ RYGGEN: For menn er det vanligst å få føflekkreft på ryggen. Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kreftformen rammer oss ulikt.
De vanligste formene for hudkreft og solskader:

Føflekkreft

Den farligste formen for hudkreft.

Kan oppstå hvor som helst på hudoverflaten, men er vanligst på ryggen hos menn og leggene hos kvinner.

Basalcellekreft

Omtales ofte som den snille typen hudkreft.

Oppstår vanligvis i soleksponerte områder av ansiktet og på nesen.

Aktiniske keratoser

Solskader som skyldes kronisk soleksponering.

Oppstår vanligvis i soleksponerte områder som hodebunn, ansikt og bakside av hendene.

Kilde: Hudlege Kjetil Guldbakke

- Fra naturens side er ikke nordmenn med lys hud designet for å tåle den typen soleksponering som vi har hatt de siste 50 årene, sier hudlege Ole Martin Rørdam ved Dr. Rørdams Klinikk i Trondheim.

Han forteller at sydenturer med sjokksoling og solarium kombinert med underbruk av solkrem og mer soling, gjør at vi dessverre ligger på verdenstoppen når det gjelder føflekkreft.

Kan oppstå overalt

Dette gelder både forekomst og dødelighet, og spesielt er dødeligheten høy blant menn.

- Føflekkreft er den farligste typen hudkreft og kan oppstå hvor som helst på hudoverflaten. Det vanligste er på ryggen hos menn og leggene hos kvinner, sier hudlege ved Oslo Hudlegesenter Kjetil Guldbakke.

Les også: Stadig flere yngre får kreft etter soling

Ikke spar på solkremen

Beskyttelse i solen bør derfor få høy prioritet, og her er det ingen grunn til å være gnien.

- De aller fleste bruker for lite solkrem, og da får de ikke den beskyttelsen som står på pakken. Det er vanlig å bare ta på 20-25 prosent av den mengden som er ment for å gi den beskyttelsen som er angitt, sier Rørdam.

Han anbefaler at man bruker solkrem med faktor på minimum 30, og at solkremen smøres på 15 minutter før du går ut i solen.

Les også: Kaffe kan redusere risikoen for hudkreft

En god neve

- Hvor mye solkrem man skal bruke varierer jo etter hvorvidt det er et barn eller en voksne, men for en gjennomsnittlig voksen person trenger man faktisk så mye som 30 ml solkrem for å smøre hele kroppen, sier han.

For å gi huden den beskyttelsen som er nødvendig, trenger du altså en god neve solkrem.

Du har sikkert opplevd å komme inn etter en dag på stranden med røde, solbrente områder på de merkeligste steder.

Selv om man smører seg kjempegodt med solkrem, er det nemlig lett å overse noen deler av kroppen.

- Mange glemmer ører, nese, fotrygg eller nakke, og stort sett er alle områder som ikke har sett sola på nesten et halvt år ekstra utsatt for å bli brent, sier Rørdam.

Les også: - Frisører kan forebygge kreft

Brent i skillet

Ansiktet og underarmene får gjerne mer sol enn resten av kroppen også om høsten, vinteren og våren, og derfor blir vi ikke like lett brent der.

- Ekstra utsatt er man når man blir utsatt for sterkt sollys uten mulighet til gradvis tilvenning, sier Rørdam.

Dette gjelder for eksempel når man reiser på sydentur eller det plutselig blir fint vær i sommerferien

- Man ser det spesielt godt hvis noen bruker litt mindre badetøy enn vanlig. Da blir de gjerne veldig brent i kanten eller skillet der de vanligvis ikke får sol, sier han.

Les også: Slik vet du at du har hudkreft

Alle er forskjellige

Du bør altså ta hensyn til hvor mye sol huden har fått den siste tiden når du legger deg til rette i solen, men husk også at selv vi bleke nordboere har forskjellige hudtyper og dermed også forskjellige forutsetninger for å unngå solskader.

- Blek hud blir fortere solbrent enn brun hud, og huden på bena er hos de fleste av oss mer tolerant for soling enn ansikt og overkroppen. Det er greit å huske at områder som vanligvis ikke eksponeres for sollys er mer utsatt enn andre, sier hudlege ved Oslo Hudlegesenter Kjetil Guldbakke.

Les også: - Rødt hår gir økt risiko for hudkreft selv uten UV-stråling

Medisiner gjør deg solømfintlig

I tillegg er det enkelte vanlige medisiner som påvirker hvor mye sol du tåler.

- Blant annet vil medisinene tetracycliner, ibux og isotretinoin gjøre at huden blir lett solbrent, sier Guldbakke.

Også personer som har sykdommene vitiligo og albinisme, der man ikke danner pigment i huden, er mer utsatt enn andre.

- For øvrig er sykdommer som lupus og porfyri assosiert med solømfintlighet, legger han til.

Solkrem og hudkreft

NOK SOLKREM: En liten dæsj er ikke nok. Hånden må fylles med solkrem når hele kroppen skal smøres. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Se etter "stygge andunger"

Faren for føflekkreft er den aller beste grunnen til å unngå å bli solbrent.

Hudlege Rørdam forteller nemlig at man har sett klar sammenheng mellom solforbrenning og føflekkreft - både ved bruk av solarium og soling generelt.

Har du en føflekk som har forandret seg, bør du derfor ikke vente for lenge med å oppsøke legen.

- Enkel kirurgi kan faktisk redde livet ditt hvis det er føflekkreft og den blir fjernet i tide. Se etter føflekker som skiller seg ut som ”den stygge andungen”, sier han.

Snill kreft

Det finnes flere typer hudkreft, og heldigvis er ikke alle like farlige. Vi har også de snille typene basaliom- og plateepitel karsinom, som kan behandles og vanligvis helbredes.

- Denne formen for hudkreft kommer som regel på områder med kronisk soleksponering slik som på nesen, kanten av ørene og issen hvis man har mistet håret og dermed også den solbeskyttelsen det gir, sier Rørdam.

Også ansiktet, nakken og overkroppen er utsatt.

Huden husker skadene

De som jobber utendørs er spesielt utsatt for denne typen hudkreft, men den er også vanlig hos de som gjennom mange tiår har brukt solarium eller har reist til Syden.

- Huden er som et klippekort. Den husker alt den blir utsatt for og siden UV-stråling skader DNA vil en jevn, høy dose over lang tid øke risikoen for kreft. Det finnes også forstadier til hudkreft som kalles aktinske keratoser. De arter seg som rødbrune, ru, tørre, litt sandpapiraktige flekker i huden, og mange over 50 år begynner å få tegn på denne typen solskade, sier Rørdam.

Les også:

Sjekk føflekken på apoteket

Havnet i koma etter selvbruning

Alexander (53) fikk hudkreft

Sjekk din biologiske alder

Slik blir du kvitt pigmentflekkene

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus