Meny

15 vanlige årsaker til hodepine

VANLIG PLAGE: Med mer enn 200 ulike hodepinediagnoser, skader det ikke å vite litt grunnleggende om hodepine.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her er det mange misforståelser ute og går, ifølge hodepinespesialist.
Varselsignaler:

 

 

  • En sterk og ny type hodepine som når den maksimale smerteintensiteten i løpet av 30 minutter.
  • De over 50 år bør søke lege for undersøkelse dersom de opplever hodepine for første gang i sitt liv, eller dersom den er annerledes.
  • Alle må søke lege snarest dersom hodepinen forverres når man hoster/nyser, lener seg fremover eller når man anstrenger seg under avføringen.
  • Om man har morgenhodepine eller våkner av hodepinen.
  • Dersom synstap, ved endret personlighet eller dersom det oppstår nevrologiske symptomer som lammelser, kramper, følelsesforstyrrelser eller bevissthetstap etc.

Kilde: OnlineLege.no

Hodepine er en folkesykdom som de fleste av oss opplever en gang i blant.

Hovedsakelig skiller man mellom to grupper av hodepine, primær hodepine som betyr at hodepinen er en sykdom i seg selv og sekundær hodepine som betyr at hodepinen skyldes annen sykdom.

200 forskjellige hodepiner

Det finnes langt flere enn de 10 forskjellige hodepinene det er vanlig å snakke om.

- Selv om man snakker om over 200 ulike diagnoser relatert til hodepine, er ikke alle like vanlige. Mange av disse hodepinediagnosene er veldig sjeldne, sier nevrolog Aud Nome Dueland ved Sandvika Nevrosenter.

Det er stort sett like mange av de primære og sekundære typene i befolkningen, men de mest vanlige er de to primære: migrene og spenningshodepine, som Dueland foretrekker å kalle tensjonshodepine.

90 prosent har migrene

En vanlig feiloppfatning er at spenningshodepine er den vanligste typen hodepine folk oppsøker legen for.

- Studier viser at over 90 prosent av dem som søker lege som følge av særlig anfallshodepine, har migrene, det selv om legen ikke tror at det er migrene, sier Dueland.

- Er hodepinen såpass plagsom at man oppsøker fastlegen, pleier jeg å si at det som oftest er migrene inntil det motsatte er bevist. Det er den tanken primærlegene bør ha, sier hun.

Fagpersonene forteller at selv om spenningshodepine er vanlig, dreier det seg nemlig oftest om episodisk og ikke kronisk spenningshodepine.

- Legen bør overveie om hodepinen kan skyldes en farlig, underliggende sykdom. Noen har også flere typer hodepine, både migrene og spenningshodepine, og da er det viktig å finne ut av det siden disse bør behandles som ulike tilstander. Hvis ikke, fører det ofte til et overforbruk av migrenemedikamenter, sier Lars Jacob Stovner, professor i nevrologi og avdelingsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine.

Misforstått spenningshodepine

Studier har vist at det ikke er muskelspenninger som er årsaken til tensjonshodepine.

- Mange som har mye tensjonshodepine har også andre smertetilstander. Dette er mer komplisert enn man hadde trodd, sier Dueland.

- Det er nok helt riktig, man har aldri klart å påvise at de med spenningshodepine har mer muskelspenninger i hodet enn de som ikke har slik hodepine, bekrefter Stovner.

side profile of a businesswoman with her head in her hands=

STRESSHODEPINE: Studier viser at det ikke er muskelspenninger som er årsaken til stresshodepinen, såkalt tensjons type hodepine. 

Av den grunn er det heller ikke stor entusiasme i fagmiljøet for såkalt lokalbehandling av muskelknuter og så videre, ifølge Stovner.

Årsaker og hodepinetriggere

Det viktigste rådet blir i alle tilfeller å finne den utløsende årsaken. Vi må bare ikke forveksle årsaker og triggerfaktorer.

Triggere for hodepine kan være alt fra rødvin til værforandringer. Men når hodepinen er sykdom i seg selv, kan man ikke fjerne årsaken.

- Vi kan bare behandle symptomene og legge til rette for at de blir så milde som mulig, poengterer Dueland.

- Selve årsaken til at man får migrene for eksempel er de genene man har med seg, også kan det være utløsende faktorer som man blir påvirket av og som kan være med på å utløse og trigge et anfall. Man kan altså legge til rette for at man får så sjeldne og så milde anfall som mulig, men man kan ikke kurere migrene, sier hun.

15 vanlige årsaker til hodepine:

1. Spenningshodepine, også kalt tensjonshodepine:

Dette er vanlig ved stress og psykisk overbelastning over tid, eller ved uklart syn hvor man hele tiden må anstrenge seg for å se klart. Spenningshodepine kjennetegnes ved at hodepinen er trykkende og føles som et stramt bånd som sitter rundt hele hodet. Den er ikke som den klassiske migrenen, dvs ensidig og pulserende. Spenningshodepine kan vare flere dager i strekk, eller enda lenger, og vedkommende kjenner den gjerne igjen fra tidligere anfall. Det er vanlig å være svimmel samtidig.

2. Migrene:

Hodepinen pulserer/dunker og sitter som oftest bare på ene siden av hodet. Man blir vár for lyd og lys og aktivitet og føler seg best om en får ligge på et mørkt og stille rom og sove det av seg. En fjerdedel av alle migrene har forvarsler i form av sikksakk-mønstret lysglimt (aura) før selve hodepinen setter inn. Hodepinen kan vare opptil et døgn, men noen få utvikler en kronisk variant. Migrene og spenningshodepine kan opptre samtidig hos samme pasient. Det som er typisk for migrenen er at den ofte utløses av noe bestemt. Dette kan være lukt, lyd, stress, søvnmangel, alkohol eller annet, men den utløsende faktoren kan være vanskelig å finne.

3. Klasehodepine, også kalt clusterhodepine eller Hortons hodepine:

Enkelte dager hvor det oppstår serier med hodepineanfall hvor smerten er intens og sitter bak øyet. Anfallene finner oftest sted på natten og varer fra et kvarter og opptil tre timer.

4. Medisinutløst hodepine:

Smertestillende og til og med migrenemedisin, hvis brukt feil, kan gi kronisk hodepine. Ved feil bruk av medisin mot hodepine kan man på et tidspunkt bli avhengig av disse. Da oppstår hodepine så snart man forsøker å slutte med tablettene.

5. Trigeminusnevralgi:

Strømstøt til hake eller kinn.

6. Posttraumatisk syndrom:

Etter hodeskade kan det oppstå et syndrom bestående av en spenningstype hodepine, tretthet, konsentrasjonsproblemer og redusert hukommelse.

7. Høyt blodtrykk:

Dette er noe av det første som sjekkes når problemstillingen hodepine dukker opp. Selv hos små barn skal blodtrykket måles ved hodepine. Det er ikke bare røyking, diabetes, stress og kolesterol som gir høyt blodtrykk. Det kan også være binyrelidelser, svulster og bindevevsdannelser i blodårene inn til nyrene. Dette er lidelser som kan oppstå i enhver alder.

8. Hjernesvulst:

Punktene listet på toppen er varsler på hjernesvulst eller hjerneblødning. Det er gjerne ikke hodepinen som er det første symptomet, men heller kramper, lammelser, følelsesforstyrrelser, språkproblemer eller problemer med bevegelser, skriving eller annet. Alt etter hvor svulsten sitter. Senere, når svulsten har vokst seg større og hevelsen rundt den tiltatt oppstår hodepinen (og evt kvalme og oppkast), og denne blir sterkere når trykket i hodet øker, det vil si når du bøyer hodet nedover, hoster, nyser, bruker magemusklene på toalettet osv. Personligheten kan også forandres og en pupille som utvider seg på ene øyet kan også være symptom på hjernesvulst (klemmer på nerver som går til pupillemusklene).

9. Hjerneblødning:

Subaraknoidalblødning. Svært akutt start. "Pistolskudd i nakken". Nakkestivhet, lysskyhet, ligger krummet i sengen og i mørket. Dundrende hodepine. Noen med utposninger (aneurysmer) på blodårene i hjernen i familien? Uansett familiehistorie eller ei skal slike symptomer føre til umiddelbar legekontakt.

10. Temporalisarteritt:

Hodepine, kanskje ømhet når man berører tinningene, feber, tretthet, tyggesmerter og sist, men ikke minst: dobbeltsyn eller forbigående synstap. Det er gjerne synstapet som setter fart i legeoppsøkningen, og det er bra, for tilstanden krever umiddelbar behandling med kortison.

11. Drypp og hjerneslag:

Snøvlete tale og ensidig kraftsvikt eller lammelse, samt at ene munnviken henger og rynker i ansiktet forsvinner (ene halvdelen av pannen) er klassiske symptomer på drypp og hjerneslag. I tillegg kommer hodepine, kvalme/oppkast på grunn av trykkøkningen (følger hevelsen). Alle symptomene er på ene halvdelen av kroppen. Forskjellen på drypp og hjerneslag er at ved drypp går symptomene tilbake igjen innen det har gått 24 timer.

12. Grønn stær (glaukom):

Hodepine, i tillegg til at personer ser regnbuefarger selv når han ser på vanlig (hvitt) lys (vanlig lampelys). Synet blir redusert og uklart. Opptrer kun på ene siden. Rød på øyet, men bare rundt iris.

13. Hjernehinnebetennelse (meningitt):

Feber, uklar, nakkestiv, intens hodepine, lyssky.

14. Tilstander hvor hodepinen ikke er det mest dominerende symptomet:

Lav blodprosent (anemi), lavt blodsukker (hypoglykemi), menstruasjonssyklusbetinget, binyresykdom, carcinoid syndrom, polycystisk ovariesyndrom, medikamenter (p-piller, nitroglyserin), forgiftninger, betennelser i øre, øyne eller kjeve, systemiske sykdommer (lupus, mononukleose, inflammatorisk tarmsykdom, AIDS), ryggmargsprøve (spinalpunksjon), febersykdom, dehydrering, brå nedtrapping av kaffe, alkohol eller kortison etc. etc.

15. Preekklampsi/svangerskapsforgiftning.

Kilde: OnlineLege.no

Hodepine som sykdomstegn

- Som fastlege ser man sjelden de alvorligste formene for hodepine, siden smerten eller tilleggssymptomene da er så uttalte at vedkommende kjøres rett på legevakt eller til sykehus. Et unntak kan likevel være hjernesvulster. Her behøver ikke symptomene være så voldsomme i starten, men heller minne om en bihulebetennelse. Spesielt nå på vinteren går man kanskje og snufser litt i tillegg uansett, sier allmennlege Pål Branæs som driver spørretjenesten OnlineLege.no.

Sannsynligheten for at hodepinen er ondartet eller skyldes sykdom i hjernen øker dersom det er synsproblemer, kraftsvikt, talefeil, feber, nakkestivhet, lysskyhet, søvnighet eller tydelige personlighetsendringer i tillegg.

- Dersom hodepinen starter svært brått og er svært kraftig kan det dreie seg om en hjerneblødning, men når hodepinen er et tegn på så alvorlige tilstander er pasientene som nevnt så dårlige at de ikke klarer å bestille time eller komme seg til fastlegen, sier han.

Les også:

Sjekk om du har kyssesyke

Slik vasker du hendene riktig

8 tegn på at du har et helseproblem

Tungen speiler helsen din

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus