Trær til besvær

BEHOLD STABILITETEN: – Det er grenser for hvor mye man kan fjerne av et tre før det blir farlig og ustabilt, sier trepleier Glen Read. Han har vært sakkyndig i mange rettslige tvister naboer imellom. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Naboens trær kan ikke vokse fritt over alle tomter, men hvor går egentlig grensen?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nabotaktikk:
  1. 1. Gjør deg opp en mening. Er naboens trær til skade for deg?
  2. 2. Få en advokat til å se på saken – hvordan er jussen i dette? Enkelte ganger er saken opplagt, andre ganger ikke.
  3. 3. Snakk med naboen og luft dine synspunkter forsiktig, så det ikke skjærer seg.
  4. 4. Om du ikke kommer noen vei med det, så formuler dine krav skriftlig ovenfor naboen, og sett en svarfrist.
  5. 5. Om det ikke kommer noe ut av dette heller, så ta igjen kontakt med advokat. Det er fremdeles mulig å finne en løsning utenom rettsvesenet.

(Kilde: advokat-hoie.no)


Slik fortolkes naboloven

  • Raking av løv og fjerning av kvist er ikke definert som «særlig ulempe» i henhold til naboloven. Avtaler naboer imellom, for eksempel om dette, må være skriftlige.
  • Skygge på eiendommen deler av dagen er ikke grunn god nok til at trær må felles.
  • At den ene partens trær vokser mye i løpet av årene, er ikke et argument for felling dersom trærne sto der da den andre parten kjøpte tomten. Om det derimot blir plantet nye trær som vokser seg store, har naboen en mye bedre sak.
  • Har du tomt med store trær, kan det være vanskelig å få beholde alle dersom naboene ønsker noen trær felt.

(Kilde: Treets venner)


Beskjæring av trær

  • Det er mange fordeler med beskjæring. Trær blir ikke for store, og de kan formes som du vil. Gamle greiner fjernes, nye kommer til, og treet fornyer seg.
  • Alle trær og busker kan beskjæres utenfor vekstsesongen. I løpet av vekstsesongen kan alle planter få en lett beskjæring.
  • Du kan begynne å beskjære to til fire år etter beplantning. Beskjæring «skader» planten, så det er lurt å gjøre dette mens planten er ung og frisk.
  • Du kan beskjære trær om våren, men vent til temperaturen er rundt null så det ikke blir frostsprengning i treet. Mars og april er gode beskjæringsmåneder.
  • Store greiner kuttes i to omganger. Først lages et kutt i greinens underkant et stykke fra stammen. Beskjæringen gjøres utenfor snittet, noe som forhindrer at barken kommer av med greinen. Så sager man vekk det som står igjen. Noen har på sårvoks etter dette, andre ikke.
  • Er man i tvil om hvor mye man kan ta, bør man kontakte en arborist for å unngå å skade treet.

(Kilde: Bogront.no/Mesterhagen.no)

Det er få ting som kan få det til å koke like heftig i norske nabolag som konflikter forbundet med trær, enten det gjelder frittvoksende greiner, naboens løv eller ettermiddagssol som blir borte.

Glen Read har vært arborist, eller trepleier, i nesten femti år. Han har vært sakkyndig i mange rettslige tvister naboer imellom.

– Sakene begynner oftest om våren når det første løvet kommer, sier Glen Read.

Les også: Staten kan ta hekken din

Til å leve med

Lov om rettshøve mellom grannar, ofte kalt «naboloven», regulerer blant annet botaniske utfordringer i nabolaget. Kort sagt må man må finne seg i en del, men tålegrensen passeres når man påføres en skade eller ulempe som er unødvendig eller urimelig.

– Det er altfor mange som bare føyer seg når naboen henviser til naboloven og ber om at trær må felles. Og jeg skjønner at mange ikke orker ufred i nabolaget, men folk kan ikke forlange at aftensolen skal falle på terrassen akkurat klokka fem heller. Mitt mål er at partene finner et kompromiss ingen egentlig liker, men begge kan leve med, sier Glen Read.

Les også: Derfor får naboen oss til å klikke

Mye følelser

Naboloven dreier seg om eiendomsrett. Advokat Ole Christian Høie har sett nabokrangler om trær som har eskalert til full konflikt og underskriftskampanjer.

– Slike saker blir fort følelsesmessig kompliserte. Folk går i skyttergravene og rikker seg ikke før forliksrådet har vært på befaring, sier Ole Christian Høie.

– Naboloven er skrevet på et språk som er vanskelig for mange. Det er lett å få med seg reglene, men man overser ofte den kompliserte skjønnsmessige vurderingen. Hvem er de rette til å vurdere tvistespørsmål mellom naboer? Det er i alle fall ikke naboene selv.

Selv om trær har fått vokse lenge, mener ikke Ole Christian Høie at det er et argument for at de skal få fortsette å gro som de vil.

– Er det ikke ettermiddagssol om sommeren, er dette en ulempe. Det er også en ulempe om du en gang hadde utsikt, men den nå har vokst igjen.

Les også: Dette krangler vi med naboen om

Trangere hager

Mange uenigheter om trær i villastrøk oppstår på grunn av deling av tomter.

– Før plantet man trær i utkanten av tomten. Dette blir et problem når det bygges nye leiligheter på gamle villatomter hvor arealet utnyttes maksimalt. Da kommer disse trærne plutselig veldig nært nabobebyggelsen, sier Glen Read.

Mange mener grantrær hører hjemme i skogen og ikke i hagen. Hva som er riktig er en smakssak, men alt passer ikke over alt.

– Lønn, alm og blodbøk er monumentale trær med høy bladtetthet. Ask, derimot, slipper mer lys gjennom bladverket. Og har du dårlig plass, men lyst på et tre, kan rogn være et godt alternativ, sier Glen Read.

Les også: Kvinne med sverd truet mann med ljå

Trim, ikke felling

Treets venner en interesseorganisasjon for trær. Organisasjonen jobber blant annet for å forhindre at trær i tettbygde strøk blir felt unødvendig.

– Når man kjøper en tomt, kan man ikke komme med naboloven i etterkant og forlange hogging hos naboen, sier Eirik Wærner, leder i Treets venner.

– Man kan heller ikke kreve at naboens andre etasje skal fjernes fordi man ikke får sol på terrassen.

Skal man bo i et nabolag, må man som treeier likevel vise hensyn ovenfor naboenes solbehov.

– Det man må kutte, er røtter og greiner som kommer over til naboen. Det skulle bare mangle, egentlig. Men det er viktig at dette skjer på riktig vis, og at treet ikke blir «barbert» på den ene siden, sier Eirik Wærner.

Les også: Den hersens nabo’n

Dialog

De fleste naboforhold forløper uten konflikter og rettstvister. Det viktigste er alltid å ha en god dialog med naboen, gjerne kombinert med faglig ekspertise.

– Tvister kan løses gjennom privatavtaler om løvraking, for eksempel. Tenker du på å plante nytt, kan du for eksempel lufte ideen om høsten, etter en hyggelig sommer hvor dere har drukket vin på terrassen sammen, oppmuntrer Glen Read.

Personvernpolicy