Et voksende luksusproblem

MOBIL: Ifølge Elretur er nordmenn flinke til å levere inn større elektriske apparater, men slurver med mobiltelefoner – som inneholder verdifulle metaller og andre råvarer. Når vi får noe nytt og fint, glemmes den gamle gjerne i en skuff. (FOTO: Toru Hanai / Reuters / NTB scanpix)

I Norge kjøper vi nesten 2, 5 millioner nye mobiltelefoner årlig. Få av oss tenker på at verdens medieteknologi nå forurenser like mye som flytrafikken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Grønn elektroguide

Greenpeace har utarbeidet en guide til grønnere elektronikk. Guiden evaluerer ledende forbrukerelektronikk-selskaper ut fra selskapenes engasjement og framgang innenfor følgende områder:

Energi og klima, grønnere produkter og bærekraftig virksomhet.

Selskapene rangeres innenfor en skala fra 0 til 10, der 0 poeng er rød og 10 poeng er grønn. Her er topp fem:

• Wipro (7,1 poeng)

• HP (5,7 poeng)

• Nokia (5,4 poeng)

• Acer (5,1 poeng)

• Dell (4,6 poeng)

Hele guiden finner du på nettsiden www.greenpeace.org/electronics

(Kilde: Guide to Greener Electronics, 18. utgave, november 2012)

Baselkonvensjonen

• Baselkonvensjonen er en internasjonal miljøavtale om farlig avfall og annet avfall, slik som EE-avfall, utrangerte skip og husholdningsavfall.

• Hensikten er å redusere transport av farlig avfall over landegrensene, minimalisere mengde og giftighet, sikre at avfallshåndteringen er miljømessig forsvarlig og skjer så nær kilden som mulig, og å støtte utviklingsland i forsvarlig behandling av farlig avfall.

• Norge ratifiserte Baselkonvensjonen i 1990, og konvensjonen har nå 174 medlemsland.

• Konvensjonen ble utarbeidet etter oppsiktsvekkende tilfeller av gifttransport fra rike til fattige land på 1970-tallet og trådte i kraft i 1992.

• Tillegget «BAN amendment» ble vedtatt i 1994. Dette er et forbud mot å eksportere farlig avfall fra industrialiserte land til utviklingsland. Forbudet forventes å tre i kraft om noen år, men Norge og EU har allerede et slikt forbud.

• Eksport av brukt, men fungerende, elektronisk utstyr er ikke omfattet av Baselkonvensjonen, men temaet har fått oppmerksomhet fordi det brukes som et smutthull for søppelsmugling.

(Kilde: Miljøstatus.no / FN-sambandet / Klima- og forurensningsdirektoratet / El-etikk.no)

Nordmenn bader i høyteknologiske dingser som smarttelefoner, nettbrett og laptoper. Det ser bra ut, det er gøy, og kanskje gjør det hverdagen litt lettere.

Men luksusforbruket har en pris som går langt utover tallene på kassalappen, en pris som rammer både miljø og mennesker.

Positivt

– Både produksjon og destruksjon av forbrukerelektronikk er forbundet med store problemer. For eksempel viser tall fra Eurostat at CO2-avtrykket fra den globale medieteknologien nå er på nivå med det samlede utslippet fra verdens flytrafikk, sier førsteamanuensis Jon Raundalen ved institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU.

Sammen med kollega Nina Lager Vestberg har Raundalen tatt initiativ til The Ecology, Environment, Culture Network (EECN), et tverrfaglig forskningsnettverk som tar for seg miljøutfordringene knyttet til ny medieteknologi. Nettverket etterlyser også kritisk journalistikk knyttet til teknoforbruket.

– Sammenligner man med hvor mye som skrives om ny teknologi, er det svært lite som er kritisk, sier Raundalen.

Mobillandet

De siste årene har nordmenn kjøpt totalt mellom 2,2 og 2,5 millioner mobiltelefoner årlig, viser tall fra Elektronikkbransjen. Smarttelefonene dominerer markedet, og nordmenn ligger i verdenstoppen for forbruk av medieteknologi.

Les også: Denne baggen glemmer du ikke så lett

Nettstedet El-etikk, drevet av det norske Eletikk-utvalget, tar for seg mobiltelefonens livsløp og dens etiske og miljømessige konsekvenser. Blant det som diskuteres, er råvarer, produksjon og gjenvinning.

I en mobiltelefon brukes råvarer som kobber, nikkel, tinn og dyre metaller som gull og tantalum (coltan).

Når sjeldne råvarer finnes i land preget av politisk konflikt og fattigdom, kan resultatet bli grov utnyttelse av arbeidere og en industri som finansierer korrupsjon og krig. Veien fra råvarer via ulike underleverandører og produsenter til ferdig produkt er lang og snirklete, og det finnes ikke noen merkeordning som garanterer «rene» råvarer.

Les også: Skal takle 1000 ganger mer datatrafikk

De store mobilselskapene, slik som Apple, Nokia og Samsung, bruker underleverandører for enkeltdeler eller komponenter til mobilene.

80 prosent av verdens elektronikkproduksjon foregår i Kina, og dårlige arbeidsforhold ved flere store fabrikker har fått oppmerksomhet også i mediene.

Gjenvinning

Heldigvis har Norge gode ordninger for innlevering og et strengt regelverk for håndtering av avfall, også elektrisk og elektronisk (EE-avfall). Eksempelvis gjenvinnes minst 95 prosent av materialet i en innlevert mobiltelefon. Men ingen vet hvor mye kassert elektronikk som befinner seg i norske skap og skuffer.

– Gjenvinning sparer miljøet og senker presset på råvarer. Det krever mindre energi å gjenvinne enn å hente ut nye råvarer, og vi tar hånd om giftige gasser, forteller direktør Stig Ervik i Elretur, Norges største returselskap.

Nettopp muligheten til å gjenbruke de verdifulle råvarene har også skapt et marked for smugling av EE-avfall. Avfall blir fraktet til ressurssvake land, ofte i Asia og Afrika, for billig dumping av miljøgifter.

Arbeidere uten forsvarlig sikkerhetsutstyr blir satt til å ta ut edle metaller før resten kastes.

Les også: Toppmobiler til halv pris

Jon Raundalen ved NTNU mener det er vanskelig å få gehør for kritikk av teknoracet fordi problematiske sider overskygges av de teknologiske fremskrittene i medienes dekning.

– Det er gode grunner til å være glad i medieteknologi. For eksempel var sosiale medier som Facebook og Twitter viktig for den arabiske våren. Men bevisstgjøring av negative konsekvenser må likevel være av det gode, forteller Raundalen.

– Vi håper å kunne starte en prosess der vi revurderer kjøpene våre. Det går an å gjøre industrien grønnere og skaden mindre, sier Raundalen.


Personvernpolicy