Feilsiterte ordtak og uttrykk:«Kom som kjerringa på julekvelden»

ORDTAK I HYTT OG GEVÆR: Hvis du tror det er noe muffins i mosen, har du kanskje fått skjegget fullt av postkasser. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.com
ORDTAK I HYTT OG GEVÆR: Hvis du tror det er noe muffins i mosen, har du kanskje fått skjegget fullt av postkasser. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tror du at du kan ordtakene? Tro om igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Media vier stor oppmerksomhet til 2012-paradise-deltakerne. For deg som ikke har fulgt med, er Paradise Hotel et realityshow som vises på tv, og der deltakerne sier de utroligste ting. Ikke at det er poenget med serien, absolutt ikke, deltakerne spiller med hverandre og har sex og skaper intriger.

Men som et slags funny biprodukt av serien, finner vi alle ordtakene og uttrykkene deltakerne snubler i - både når de intervjues og når de snakker med hverandre.

Les også: Pinlige misforståelser

– Helt naturlig

Men så melder tanken seg; språket er da i stadig utvikling. Ord og uttrykk endres stadig, og kan ende opp med å bli noe helt annet enn det som var meningen i utgangspunktet.

– Ja, dette er helt naturlig, bekrefter språkforsker og professor emeritus i norsk, Dag Gundersen overfor Kvinneguiden.

– For det første kan det hende at en tilsiktet vri er morsom nok til å slå an. Sentensen «Det går tilbake med de gamle guder», som kan minne om både Ibsen og Oehlenschläger, selv om ingen av dem sa det ord for ord, blir snudd om til «Det går til Gud med de gamle bakere».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan jo ha noe for seg nå når du ikke får kjøpt nybakt brød, bare nystekt. Videre kan noe ha blitt så gammeldags at det ikke blir forstått og derfor gjort om til noe mer forståelig. Eller det skyldes ren misforståelse eller uvitenhet, som når mange tror det heter «i kjølevannet av noe» istedenfor «i kjølvannet av noe», altså like etterpå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Norges lengste ord

Joda, vi blir sinna

Litt morsomt, er det hvor proviserte vi blir når noen sier noe feil. Den klassiske paradise-tabben der en av deltakerne refererer til seg selv som «ikke den smarteste kniven i skuffen», har satt sinnene i kok. Det riktige skal selvsagt være at man ikke er «den skarpeste kniven i skuffen», altså spiller uttrykket på «skarp» som synonym til «snart».

– Det er nok fordi at når vi en gang har lært at noe er riktig, ergrer det oss når det blir brukt feil. Jeg kan sitere Knud Knudsen (1812-95), som sa at det man en gang har fått i seg, det tviholder man på, smiler Gundersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Norsk politi arresterte polakk ved hjelp av Google Translate

Nederst i saken har han gått gjennom mange av ordtakene og uttrykkene vi feilsiterer, og gir oss både fasiten og forklaringen!

Større kløft, raskere

Er det bekymringsverdig at så mange unge bruker ordtak og uttrykk feil?

– Tja, det kan jo gjøre kontakten mellom besteforeldre og barnebarn tyngre. Språket har alltid vært i endring, men med all elektronikken som er blitt allemannseie i dag, går det mye fortere. Påvirkningen utenfra, særlig engelsk, kan være mer bekymringsfull for de små språksamfunnene.

– I gamle dager kom mange faste uttrykk fra Bibelen, nå kommer mange fra idrett, som fotball, der «et innspill» brukes i overført betydning om å bringe inn et nytt emne eller et nytt forslag, observerer Gundersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Trønderdialekt brukes for å vise raringer på TV

Artikkelen fortsetter under annonsen

DAG GUNDERSEN OM FEILSITERTE ORDTAK OG UTTRYKK:

Brette opp armene: Det er jo egentlig ermene, men arm og erme blir lett blandet sammen fordi ermet jo sitter utenpå armen og er formet likedan.

Klar som et egg: Sammenblanding av to talemåter er vanlig og kan gi rent naturstridige resultater, som «Det står mye upløyd mark tilbake her på berget» – «her på berget» er hentet fra Holbergs komedie Erasmus Montanus, mens den upløyde marken er hentet fra landbruket. På berget fins det jo ikke noe å pløye.

Å feie alle under samme teppe: Å feie noe under teppet er å gjemme det bort istedenfor å gjøre noe med det. Her blander man sammen andre uttrykk der «samme» hører med, kanskje uttrykket «å sette alle i samme bås». Båsen var kuas oppholdssted.

Å dra alle over en kam: ordtaket å skjære alle over én kam betyr å behandle alle på en og samme måte. Den som skar, var barberen, og han skulle jo helst ta hensyn til den enkelte kunde, men nei. Det ble lett samme sveisen på alle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å se hunden på hårene: Uttrykket «En skal ikke skue hunden på hårene» er jo i fare for å bli forandret bare på grunn av det gammeldagse ordet «å skue», om å se. Det betyr at en ikke skal dømme et annet menneske bare etter utseendet.

Les også: Google vil redde nordsamisk

Nå har jeg det som greven i egget: Jeg tror det er som plommen i egget en har det når en hardet bra. Greven er hentet inn fra «å komme i grevens tid» - det vil si i siste øyeblikk, akkurat tidsnok. Det er ulike meninger om hvem greven var.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så har vi til salt på maten: Her skal det være «i» og ikke «på». Uttrykket belyser det aller minste en må ha for å overleve. Salt var viktigere før enn nå, for kjøtt kunne lett bli skjemt før kjøleskapets tid.

Jeg så lyset i enden av pølsa: Lyset kan komme fra flere steder, kanskje bibelsk, men her menes nok «å se lyset i enden av tunnelen», altså å se slutten på en vanskelighet. «Enden på pølsa» kan komme av at man blander med «rosinen i enden av pølsa», som betyr det beste i pølsa». Et velkjent ordtak er «Allting har en ende så nær som pølsa; den har to». Ordet «pølsevev» betyr tøysete snakk; det kommer av at en tenkte på en pølse som endene ikke var tettet på, så det rant og rant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Barna er smartere enn du tror

Hytt og vær/gevær: Skal være «I hytt og vær», altså på måfå, uten noe fast emne. Det er ofte blitt til «i hytt og gevær», vel for å få en bedre rytme på uttalen av uttrykket.

Kom som kjerringa på julekvelden: Dette er snudd fra «komme som julekvelden på kjerringa», altså overraskende, egentlig før kona i huset hadde fått gjort alt som skulle være ferdig til jul.

Som å gå fra barken til veden: Dette er omdannet fra komme «Mellom barken og veden», altså er man kommet i en vanskelig stilling (mellom barken og veden er det trangt!).

Å få skjegget fullt av postkasser: Det riktige er «å få skjegget i postkassa», som er å komme i knipe. En må tenke seg et bilde av en person med langt skjegg som har kikket for langt ned i kassa før lokket smekker igjen. Det fins også i svensk og dansk, men opphavet er usikkert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er det muffins i mosen: Sammenblanding av to ordtak. «Muffins» er gjort om fra «muffens», at noe er mistenkelig. Muffins er på sin side en formstekt liten tekake. Her lager en et ukjent ord om til et mer kjent er vanlig. «I mosen» kommer av «ugler i mosen», som også betyr at noe er mistenkelig. Det kommer av «det er ulver i mosen», et gammelt dansk uttrykk fra en tid da det ennå fantes ulver i Danmark. Mosen på dansk er myr, ulver i myra var sikkert regnet som farlig.

Les også: Skal gjenkjenne alle språk

Det er mer mellom himmel og jord enn ..: Dette er fra Shakespeare, Hamlet, i André Bjerkes oversettelse: «Det finnes mer i himlen og på jorden enn all din kunnskap drømmer om, Horatio». Fredrik Stabel, som hadde humorspalten «Norsk dusteforbund» i Dagbladet, forandret det til «Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det står i høysetet: Et uttrykk som mange bruker og som er feil. I høysetet sto man ikke, der satt far sjøl, og siden det kanskje er litt rart å si at saken sitter i høysetet, får man skrive det om til at noe er «er satt i høysetet». Det du setter, kan jo både sitte og stå (sett deg: du sitter. Sett maten på bordet: den står). Uttrykket brukes for å understreke at er at saken (eller hva det er), er særlig aktuell.

Les også:

Hva kan du om julematen?

Hva kan du om alkohol?

Er du matglad?

Saken er opprinnelig skrevet for Kvinneguiden og publisert på klikk.no.