Meny

Leker fram skøytegleden

DYR PÅ ISEN: Skøyteinstruktør Peter Eriksson leker hoppende kanin sammen med barna. Moa Bodemar (5) og Emma Johanne Fiskestrand Blekeli (5) i tet. (FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å lære skøyteglede er viktig enten man skal bli god i idretter som hockey og kunstløp – eller bare ha det artig.
Skøytenes historie
* En teori går ut på at skøyter ble utviklet i Finland for 5000 år siden. Disse skøytene var lagd av bein og gjorde isfiske og jakt enklere om vinteren i «de tusen sjøers land».

* Skøyter nevnes også i den norrøne sagalitteraturen. I perioden som omtales, ca. 900- til 1100-tallet, antar man at det ble brukt en stav for enklere å ta seg fram over isen.

* Metallskøytene oppsto rundt 1850. Ut fra formen på skøytestålet ble remskøytene også kalt snabelskøyter eller krøllskøyter.

* Verdens første organiserte skøyteløp ble arrangert på fjordisen utenfor Akershus festning i Oslo 1. mars 1863.

* Christiania Skøiteklub ble stiftet i 1864. Det internasjonale skøyteforbundet (ISO) ble stiftet i 1892 og er verdens eldste vintersportsforbund. Norges Skøyteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893.

* Det er 40 ishaller i Norge i dag.

– Hva gjør kaninen? Den hopper! sier Peter Eriksson og hopper på skøytene bortover isen for å demonstrere. Bak seg har han et haleheng av femåringer som forsøker gjøre det samme.

Peter Eriksson er skøytelærer ved Norges idrettshøgskole. Gjennom å herme etter dyr lærer barn grunnleggende skøyteferdigheter, som å hoppe eller å krøke seg sammen.

– Det er ingen nedre grense for skøyter. Kan du gå, kan du i teorien gå på skøyter, sier Peter Eriksson.

Les også: Slik er barnehagens drømmeforeldre

Bruskasse

For noen av barna er det aller første gang på isen. Hjelm er en selvfølge. Det er bruskassen – et like enkelt som genialt hjelpemiddel.

– Å støtte seg på en bruskasse er suverent når du skal lære å gå på skøyter. Når du går bak og dytter på kassen, må du vinkle føttene, og da blir beinbevegelsene automatisk riktige, sier Peter Eriksson.

– Voksne må ikke holde barn i hånden når de går på isen, slik man ellers gjør. Da er det umulig for barnet å få skjøvet fra med skøytene.

Bruskassen gjør mer enn å sikre støtte og beinstilling for småfolk som forsøker å mestre skøytekunsten.

– Kassen fungerer også som hvileskjær når barna blir slitne utpå isen. Da setter de seg bare rett ned og slapper av litt, sier Peter Eriksson.

Les også:  De mest populære forbokstavene

Alternativ til ski

Skøyteanleggene i Norge er godt besøkt, og de er viktige for rekrutteringen til hockey og kunstløp. Generalsekretær i Norges Skøyteforbund, Nils Einar Aas, mener skøyter også kan ha en integrerende funksjon i samfunnet.

– Ikke alle kommer fra en kultur hvor man smører ski og drar ut på tur. Skøyter er billig og lett tilgjengelig for folk som i utgangspunktet kanskje ikke er så vant til vintersport, sier Nils Einar Aas.

I Sverige og Finland er det mange ganger flere ishaller enn i Norge. Lavterskeltilbud som kunstisanlegg har vi mye av her i landet, men siden disse er utendørs, er de væravhengige.

– Det myldrer av aktivitet, som bandy, kunstløp og fribruk, på kunstisanleggene, men det er generelt altfor få ishaller i Norge. De som finnes er fullbookede. Det er ikke tid til friaktivitet og lek der, sier Nils Einar Aas.

– Vi samarbeider med Norges hockeyforbund om dette spørsmålet. For oss er det viktigst at folk går på skøyter, ikke så mye hvordan de gjør det.

Les også: – Barn er som dyre biler

En halvtime holder

Ungene som Peter Eriksson har med seg ut på isen i dag, går i samme barnehage. Der jobber Annika Bylund, som regner med på få med en fornøyd og sliten gjeng tilbake til barnehagen.

– De sovner over matboksene etter en økt som dette, sier Annika Bylund.

– Det er jo full aktivitet hele tiden. Dessuten har de på seg godt med klær, så etter en halvtimes tid er de gode og svette.

Ingen brukne ankler

En fordom mot skøyter har vært at det går hardt utover anklene. Denne forestillingen har nok utgangspunkt i de gamle lærskøyter som ligger på loftet.

– Det er stor forskjell på dagens skøyter og skøyter fra 30 år tilbake. Skøyter i dag er mer stabile og gir god støtte rundt anklene, sier Eriksson.

Han minner om at det er lurt å kjøpe barneskøyter som er enkle å få på.

– Til barn ville jeg kjøpt skøyter uten snøring, som bare kneppes på. Da går det fortere, og barna slipper å bli kalde og utålmodige i snøkanten mens skøytene kommer på. Husk bare å få dem slipt i butikken, sier Peter Eriksson.

– Da bør de holde en hel sesong.

Utstyr på skøytebanen

* Det finnes flere typer skøyter: Hockey-, bandy-, kunstløp-, lengdeløp- og langløpskøyter. For nybegynnere er nok hockeyskøyter å foretrekke. De er enkle og stabile å bruke, og tåler lek på isen. Kunstløpskøyter går fortere og er mer krevende å bruke, og passer derfor bedre for viderekomne.

* Hjelm er viktig i starten for å beskytte hodet ved fall. Ellers kan man supplere med kne- og albuebeskyttere og en bruskasse.

* Boka «Ut på skøyter» av Per Wright (Akilles forlag) gir tips og råd til hvordan man kan drive skøyteopplæring av barn og ungdom, blant gjennom forskjellige øvelser og forslag til organisering.

(Kilde: Peter Eriksson)

Helse og livsstil
Populært