Mus trekker nå i hus

– Typisk hagebeplantning, med busker og kratt, er musenes naturlige habitat. Har du hage, må du regne med mus. Derfor er sikring av huset alfa og omega, sier Jens Galby.

Som biolog og skadedyrtekniker vet Galby godt hvordan mus oppfører seg, hvor de liker å være og hva de skyr.

– Mus er redde for åpne plasser, så man bør ha det ryddig rundt huset og helst ikke busker inntil veggen. Fuglemat tiltrekker seg mus. Meiseboller kan gå, men fuglebrett med solsikkefrø fører til søl på bakken, og da kommer musene, sier Jens Galby.

Les også: Skulle drepe mus - skjøt seg selv

Fra skogen

– Husmusa har vært alltid vært å finne rundt mennesker, men merker du plutselig at det kommer mus i huset om høsten, kan det være skogmus som trekker inn for å finne ly for vinteren, forteller John Magne Nygård, avdelingsleder i Anti Cimex i Agder.

– Den musearten vi har størst problemer med, i alle fall i Sør-Norge, er skogmus. Om høsten kryper de inn for å finne varme, selv om de egentlig lever ute, sier John Magne Nygård.

– Musebestanden går i bølger. Museår er i motsetning til lemenår lokale og uregelmessige. Man kan for eksempel ha museår på kysten, mens det er helt vanlige tilstander lenger inn i landet.

Les også: Mus kan finne den perfekte seng

Mus – et håndverksproblem

Mus behøver ikke mer enn en glipe på seks millimeter for å komme seg inn i et hus. Derfor er det viktig å sjekke ekstra utsatte steder på fasaden.

– Jeg synes det er rart håndverkere ikke lærer mer om skadedyr, sier Jens Galby.

– Spesielt i overganger ved påbygg eller verandaer oppstår det sprekker som musene utnytter. Det samme gjelder for overgangen mellom grunnmur og kledning. Det laveste punktet på kledningen er spesielt utsatt. Musebånd er viktig i overgangen til kledningen.

Lort må bort

Mus er ikke direkte farlige, men etterlatenskapene deres kan skape ubehag, minner seniorforsker Arnulf Soleng ved Folkehelseinstituttet om.

– Mus forårsaker mest mekaniske skader på rør og ledninger, men det kan bli misfarging og svarte flekker av urinen. Avføringen kan spre sykdommer. Ser du at det har vært mus på maten, så kast den. Vask ned hyller, vegger og emballasje som musene kan vært i kontakt med.

Ut fra muselort alene er det, i alle fall for lekfolk, vanskelig å artsbestemme hvem som har vært på besøk. Derfor er det lurt å være på den sikre siden.

– Det er fra klatremus at musepest kan spres. Om man ser at det er lort på vedstabelen ute, så er det ikke dumt å bruke munnbind når man holder på med veden, sier Arnulf Soleng.

I fella

I mange år nå har rottegift, både ute eller inne, vært en vanlig måte kvitte seg med ubudne gjester på. Jens Galby merker at en gammel innretning begynner å bli populær igjen.

– Bruker du gift, vet du ikke hvor du finner døde mus. Men det er klart, en levende mus gjør jo mer skade enn en død en. Personlig synes jeg likevel den gammeldagse musefellen med fjær er effektiv. Mus bryr seg ikke om at det ligger døde kompiser rundt omkring, så du kan gjerne plassere flere feller med godbiter på et sted som er lett tilgjengelig for deg.

Mus- og rotteproblemer

* Husmus finnes nesten overalt der det er mennesker, og er på verdensbasis et av de viktigste skadedyrene vi har. I Sør-Norge har husmusa blitt mindre vanlig. Man antar at den taper i konkurranse med skogmusene. Der det ikke finnes skogmus, er husmusa fortsatt vanlig.

* Stor og liten skogmus er utbredt over det meste av det sørlige Norge. De kommer ofte inn i hus og hytter for å overvintre. De yngler ikke innendørs. Skogmus er den musearten som gjør mest skade i hus.

* Klatremus er tallrik i skogsterreng, og den kan finnes så høyt som 1400 meter over havet i Sør-Norge. Nordover er klatremusa utbredt helt til Salten i Nordland. Klatremus kan komme inn i bygninger. Den kan bringe med seg musepest, som kan smitte til mennesker.

* Brunrotta har en utrolig tilpasningsevne til ulike miljøer og har spredd seg over hele verden. Brunrotter gjør stor materiell skade og har potensial til å spre sykdom.

* Gnagere som mus og rotter oppfører seg temmelig likt. Man forebygger at de kommer seg inn i hus ved å fjerne mattilgangen samt sikre bygningen. Feller kan være meget effektivt når de først har kommet inn.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)