Meny

Kommunikasjon

Kjærestetabben alle gjør

KOMMUNIKASJONSSVIKT: Det er ikke så rart at man ender opp med å krangle dersom man misforstår hverandre i utgangspunktet. © Foto: Thinkstock

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Også de som tror at de ikke gjør det, tråkker rett ut i salaten.
Ekspertene
Peder Kjøs er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. For tiden er han stipendiat ved Universitetet i Oslo. Han er også fast spaltist i ukebladet KK og har forfattet flere bøker, der siste bok ut er Opp Igjen! Om å reise seg etter en smell. Vi må snakke sammen, som er en samlivsbok, har han skrevet sammen med sin kone, psykolog Hanne Weie Oddli.

Frode Thuen er professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen. Han er også parterapeut og spaltist i A-magasinets samlivsspalte og forfatter av flere bøker om parforhold og kjærlighet.

Anita Skrautvol er psykolog, spesialist i klinisk sexologi og karakteranalytiker, og jobber på Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST).

Et lite obs!

- Bare husk at det ikke er alle uenigheter og konflikter som kan løses, påpeker psykolog Peder Kjøs.

Noen kan ikke det, og da dreier det seg om at man må leve med forskjellene. Enkelte par tåler forskjell veldig dårlig, noe som gjerne har med utrygghet (og en dertil hørende form for relasjonell gjerrighet, retthaverskhet, maktlyst) å gjøre, eller de har ideer om å være ”en sjel i to legemer” – å være ”åndsfrender” som ”forstår hverandre”, i betydningen ”enige i ett og alt”.

- Enighet er fint, det, det skaper fellesskap, samhørighet, bånd, men en tvangsmessig trang til likhet gjør at man setter alt for snevre rammer for hva den andre (og en selv) har lov til å tenke, føle og gjøre. Da blir det jo drita kjedelig å være sammen, så klart, sier Peder Kjøs.

Mer om dette, og andre utfordringer i samlivet, kan du lese om i samlivsboken Vi må snakke sammen (Gyldendal, 2009).

Krangletips

  • Når temperaturen stiger, blir det vanskelig å høre den andre. Man blir fort mest interessert i det man selv har å si og sier kanskje også mer og andre ting enn man ville sagt etter litt betenkningstid. En praktisk løsning, og et eksperiment for å senke tempoet og temperaturen noe, kan være å fordele taletiden 50/50. Bruk en stoppeklokke og snakk uavbrutt i to minutter hver.
  • Det er en utbredt teori at det hjelper å blåse ut. Vår erfaring er at dette stemmer dårlig fordi disse utblåsningene gjerne blir personangrep med lite saksinnhold, og oppleves krenkende. Hvis du likevel må heve stemmen, hold deg til hva du selv føler, tenker og ønsker, og unngå personkarakteristikker.
  • Ikke avslutt krangelen før den er over. Hvis du gir deg for fort eller bare går, har dere noe uferdig mellom dere. Som et minimum bør dere ta på hverandre etterpå og si noe pent, uten å benytte anledningen til å få siste ordet etter at dere har avsluttet krangelen.
  • Snakk om krangling når dere er gode venner. Da er det nemlig enklere å være konstruktiv, ta imot den andres perspektiv, innrømme egne feil og snakke om selve forholdet. Legg vekt på det positive, og det som har med deg å gjøre. Hva føler du når dere krangler? Hva er du redd for? Hva ønsker du kunne skje? Bare husk: Positivt fokus.
  • Ikke glem at partneren din også kan bli såret, krenket, redd, sint og skuffet når dere krangler. Prøv derfor så godt du kan å svare på det egentlige innholdet i krangelen heller enn å ta igjen eller prøve å få overtaket.

Kilde: Vi må snakke sammen (Gyldendal, 2009)

«Ååå! Hør etter da, det er jo ikke det jeg sier!»

«Jo, det er nettopp det du sier!»

«Jammen, det er ikke det jeg mener!»

«Jo, du sa det jo NETTOPP!»

For en suppe, og dessverre en ganske kjent en for mange par.

Vi har tatt en prat med psykologene for å høre hvordan man unngår et klassisk kommunikasjonsproblem, nemlig tolkningsfeber.

Tolker den andre – alle gjør det

For dette er en vanlig greie, er det ikke det da?

- Dette er en klassiker. Alle gjør det. Selv de som sier at de ikke gjør det, hopper rett ut i salaten innimellom, sier psykolog Anita Skrautvol ved Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST).

Og hun har flere psykologer med seg.

Les også: Få gnisten tilbake i forholdet

Lar seg styre av antagelser

- Det som ofte er et problem i kommunikasjonen er at man lar seg styre av antagelser. Den ene parten sier noe, og så oppfatter den andre en intensjon eller et budskap som den andre egentlig ikke mente. Og så blir det en finuenighet, en uenighet som bygger på feiloppfatninger og misforståelser. Derfor er det å sikre seg at begge mener det samme en type teknikk eller en viktig tilnærming når man snakker om kommunikasjon i et forhold, sier psykologiprofessor Frode Thuen.

Mest opptatt av å snakke selv

- Det er en klassisk feil at man ikke hører etter, man bare snakker selv. Man er ikke egentlig så nysgjerrig på hva den andre tenker og mener, eller en gang hva han eller hun har forstått av det man selv sier. Man er mest opptatt av å få sagt sitt eget, og frustrert over at dette ikke «går inn», sier spesialist i klinisk voksenpsykologi Peder Kjøs.

- Det er noe med at hver enkelt tross alt er seg selv. Ergo er det også sin måte å oppleve ting på, altså sin egen tolkning av situasjonen, folk ofte faller tilbake på. Er det sterke følelser med tar man seg ofte ikke tid til å kjenne etter hvordan det er for den andre, sier psykolog Anita Skrautvol.

Les også: Kidnappet kjæresten for å få råd til fotballtur

Bli en aktiv lytter

Første bud, ifølge Thuen, er aktiv lytting, så man ikke kommer skjevt ut fra start.

- Forstod jeg deg rett? Mener vi det samme? Det handler altså om å forsikre seg om det, sier psykologen.

- Avklar misforståelser, ikke anta, spør hvis du er i tvil, spør én gang til hvis oppklaringen ikke var oppklarende - og unngå tolkning så langt det er mulig! Slå også hardt ned på det om noen prøver å tolke deg. Si for eksempel: Beklager, men dette stemmer ikke, nå har du feiltolket meg, påpeker Skrautvol.

Gå tilbake til kjernen

Men når den andre likevel nekter å høre på det øret?

- Et alternativ er å gå tilbake til kjernen, ved at den som følte seg feiltolket får lov til å prøve igjen og forklare hva vedkommende faktisk mente eller mener, uten avbrytelser, og med god tid på seg. Så kan man spørre den andre hvordan han/hun forstod det og se om meningen blir den samme, sier Skrautvol.

Er det fremdeles misforståelser bør man prøve en gang til.

Les også: - Hold deg unna folk uten Facebook

Ta time out

- Skjærer det seg helt og det hele begynner å gå i loop eller går helt i stå, kan du regne med at noen av følelsene i situasjonen er med på å gjøre det vanskelig å forstå hverandre. Da kan man ta en time out, og fortsette senere. Hvem vi er og hva vi har med oss - «stæsjet i bånn» på godt nynorsk - kan virke inn her. I tillegg kommer ting som kan gjelde akkurat idag, for eksempel hormonelle svingninger. Kanskje er hun midt i eggløsningen? De fleste har dager der de av en eller annen grunn ikke vil forstå, uten at de nødvendigvis vet hvorfor. Kanskje er idag dagen der du benytter enhver anledning, ubevisst, til å gråte litt eller få ut litt «grums»? Slikt kan ta selv en dreven partner på senga, sier Skrautvol.

Empatisk og autentisk fokus

- Det går også an å øve seg på å sjonglere mellom et empatisk fokus der man er opptatt av hva den andre føler, tenker og har behov for, og et autentisk, som handler om en selv. Noen er i overkant mye over på ett av dem, men øvelse gjør mester, sier Skrautvol.

- Alle er som nevnt forskjellige, med ulik bagasje og sine triggere, påpeker hun.

Les også: Slik forteller du barna om din nye kjæreste

Jeg- og du-budskap

- Jo bedre partnere kjenner hverandre, jo mer hensyn tar man også i kommunikasjonen og jo mer effektivt prater man. Det er altså viktig at du blir kjent med «stæsjet i bånn». Jo bedre kjent du er med det, jo lettere er det å ta hensyn, understreker hun.

- Det er også viktig å ha fokus på sine egne følelser og opplevelser. I stedet for å si: Du gjør sånn, eller gjør aldri sånn, si hvordan du opplever det, at du blir trist eller engstelig når noe sies eller gjøres. Det å ha et jeg-budskap i stedet for du-budskap, tipser psykologiprofessor Frode Thuen.

Dum, gammel myte

- Og unngå skjellsord! De skaper vondt blod, for de er krenkende. Å bruke skjellsord er å prøve å vinne diskusjonen ved å krenke den andre i stedet for å bruke argumenter eller prøve å forhandle fram en felles løsning. Slik rå maktbruk passer dårlig for folk som elsker hverandre. Det er en dum, gammel myte at det er bra å blåse ut. Utblåsninger skaper i stedet utrygghet. Det er vanskeligere å ta opp noe viktig en annen gang, hvis du vet at du blir møtt med utblåsninger og krenkelser i stedet for at dere kommer til en løsning, sier psykolog Peder Kjøs.

- Husk også at selv om du «vinner» en diskusjon, betyr ikke det nødvendigvis at du har rett, understreker psykolog Anita Skrautvol.

Les også: Det skaper utrygghet og sjalusi

«Lytt med det store øret»

Frode Thuen holdt også for litt siden et samlivskurs med relasjonspedagog Bjørk Matheasdatter, som tipser par om «å se hverandre med det gode øyet og lytte med det store øret».

- Er det ikke Jokke og valentinerne som synger at alt kan repareres? Tabbeknote og humor er viktige stikkord her, og det å huske at den andre vi ldeg vel. Da er det noe med å våge å være i den usikre følelsen også: «Javel, så kan jeg ikke være helt sikker på hva han mener, men jeg finner det vel ut. Nå skal jeg bare stå litt i denne følelsen, også får jeg håpe det er godt ment, før jeg lager noe mer fuss.».

- Man behøver ikke å handle på alle følelsene man får, å hive seg rundt og la den følelsen fylle hele kroppen til hele deg bare er en eneste utryggklump. Det går an å romme ulike ting på en gang, sier Skrautvol.

Les også: Tjener millioner på utroskap

Ulike bagasje

KRANGLETEKNIKK: Snakk om krangling når dere er gode venner. Da er det nemlig enklere å være konstruktiv, ta imot den andres perspektiv, innrømme egne feil og snakke om selve forholdet. © Illustrasjonsfoto: ThinkstockKRANGLETEKNIKK: Snakk om krangling når dere er gode venner. Da er det nemlig enklere å være konstruktiv, ta imot den andres perspektiv, innrømme egne feil og snakke om selve forholdet. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Det handler også mye om forventninger, ifølge Thuen.

- Vi har vokst opp i ulike kulturer, har ulike erfaringer med oss, ulike måter å kommunisere med andre på og måter å forstå hverandre på. Det kan gjøre at man får problemer med kommunikasjonen uten å skjønne hvorfor man misforstår hverandre for eksempel.

- Det å ta høyde for dem og forstå dem i samspill med den andre, er viktig. Det er noe med å få en forståelse, en slags aksept for at du reagerer sånn og jeg reagerer sånn, at det ikke er fordi du ikke er glad i meg, men du har din og jeg har min bagasje også har vi så lett for å tillegge hverandre andre motiver enn det vi egentlig har, sier Thuen.

Les også: Skilsmisse kan være positivt for livskvaliteten

Vi kommuniserer på auto

Frode Thuen er tilknyttet Samlivssenteret ved Modum Bad.

Samlivssentetet har oversatt og bearbeidet kommunikasjonskurset PREP (Prevention and Relationship Enhancement Program), for norske forhold.

- Par kan jo være på skilsmissens rand også finner man ut at det kanskje er kommunikasjonen og ikke følelsene det er noe i veien med, forteller psykologiprofessor Frode Thuen.

Blir man klar over hvordan man kommuniserer på auto, kan man også justere det.

Fugleperspektiv

Det er slike ting man lærer seg teknikker for på samlivskurs, for eksempel på PREP.

- Det dreier seg ikke først og fremst om at en tredjeperson kommer inn, men om at man ser disse tingene selv. Slik kan man lære seg å kjenne igjen ting hos seg selv som kan finnes i en forsiktig variant, men som noen ganger kan gå ut av kontroll. Da er det også enklere å se, når man er virkelig sinte på hverandre, at man gjør det samme da også, selv om det er mer uforsonlig og fastlåst. Det er likevel den samme dynamikken, sier Thuen.

- Først når man ser alt dette selv, kan man komme inn på et mer fruktbart spor. Vi har et fugleperspektiv i den måten vi ser på vår egen kommunikasjon på, sier Thuen.

Et klassisk eksempel

Et eksempel på tolkningsfeber er paret som snakker sammen om en forestående samtale som hun gruer seg til å ta.

Etter å ha fått noen råd fra sin partner om å være litt «bestemt», kanskje litt «hard», svarer hun kanskje at «Jeg har kontroll, men jeg gjør det sikkert på min måte.»

Dette er ment som «Skatten min, jeg tror har kontroll over situasjonen, så ikke bekymre deg, selv om jeg muligens løser det litt annerledes enn du ville ha gjort», men blir til (for ham) «Jeg driter vel i dine innspill, I do it my way!».

Og responsen, som tar utgangspunkt i det siste, lar heller ikke vente på seg:

«Nei, de fleste gjør ting på sin måte og vil ikke ha råd», noe hun hører som «Fy faen så sta og egen du er!» og kanskje til og med «Du tror du har kontroll? Pøh. Jeg stoler ikke på at du har det.»

Tillit og respekt

Plutselig dreier samtalen seg om store ting som tillit og respekt. Paret blir nødt til å prøve å forstå hverandre.

Hun, som føler seg misforstått i utgangspunktet, prøver da å få gjenhør for at han misforstår, og hvorfor.

Han prøver derimot å få gjenhør for at det som er blitt sagt, er blitt sagt, og det er vel ikke så rart at han forholder seg til det..?

I dette eksempelet tenker hun inni seg at han er «dum», men i stedet for å si det, fokuserer hun på hvordan hun opplever å bli feiltolket. Dette fordi hun nettopp har lest at det er lurt, når man krangler. Han derimot, står på sitt, og sin tolkning og hever stemmen litt mer enn henne. Begge parter er likevel veldig opptatt av å bli hørt og prøver å «vinne» plass i samtalen.

...og noen klassiske feil

- Eksempelet viser noen klassiske feil. For det første at man ikke hører, man bare snakker. Man er ikke egentlig så nysgjerrig på hva den andre tenker og mener, eller en gang hva han/hun har forstått av det man selv sier. Man er mest opptatt av å få sagt sitt eget, og frustrert over at dette ikke «går inn», sier psykolog Peder Kjøs.

- Når det ikke går inn, tenker man så at dette skyldes uheldige egenskaper ved den andre, som for eksempel dumhet, heller enn at man selv har forklart dårlig, eller, enda mer utenkelig, at det er den andre som har rett, fortsetter han.

Maktspill og underkastelse funker ikke

- Og så er det feilen med å kritisere den andre på selve hans/hennes karakter, heller enn for eksempel å forklare hva man mente eller å fortelle hva man selv tenker, føler og opplever. Det er for øvrig helt riktig av henne vise til sine egne opplevelser, altså hvordan det er å bli misforstått, sier Kjøs.

- En siste ting, dette med å insistere på at «du sa jo ditt eller datt». Dette er retthaversk og hevngjerrig – man må være raus og tilgi den andre å ha tenkt, følt eller opplevd noe på en annen måte enn seg selv. Det er vanskeligere enn det høres, men maktspill og krav om underkastelse, unnskyldninger og beklagelser hører ikke hjemme i kjærligheten. Det fungerer jo ikke i storpolitikk en gang, så hvordan kan det funke hjemme?, spør Kjøs.

LES OGSÅ:

Sovestillingen avslører forholdet

7 dødssynder i parforholdet

Slik er den kvinnelige psykopaten

Hvilken sextype er han?

Dette gjør kvinner feil i senga

Helse og livsstil
Populært