Derfor forter brevduen seg hjem

UT OG HJEM IGJEN: Andre fugler ville ha stukket av, men brevduene flyr hjem. Alle duer trenger imidlertid trening for å bli raske til å fly hjem til dueslaget, som er poenget med sporten Per Syverud har drevet med i mange tiår. (FOTO: Kyrre Lien / NTB scanpix)

Den som lengter mest, kommer først hjem. I våre dager uten brev rundt foten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om brevduer

* Brevduene stammer fra duearten Columba livia, kjent som klippedue på norsk, med opprinnelig tilholdssted i Nord-Afrika, sørvest i Asia (inkludert Midtøsten) og sør og vest i Europa (f.eks. Irland, Skottland og Færøyene). Arten finnes også andre steder, blant annet i Nord-Amerika etter å ha blitt innført i Canada i 1606.

* Byduene, som også er en underart av klippeduene, stammer i hovedsak fra tamduer som har kommet bort fra sine dueslag.

* Brevduene er en type tamdue, og duer var de første fuglene som menneskene temmet. Egypterne brukte duer som husdyr og bruksdyr for 5000 år siden. De fløy blant annet med beskjeder om statssaker, gjesters ankomst og eventuelle farer.

* I fortellingen om Noa og hans ark i Det gamle testamente var det en brevdue som vendte tilbake til arken med en olivenkvist i nebbet. Slik ga den bud om at syndfloden var over, og at en ny tid skulle begynne. Duen med kvisten har blitt et globalt fredssymbol på grunn av denne beretningen.

* Ved de antikke olympiske leker i Hellas var det brevduer som fløy resultatene fra konkurransene ut til omverdenen.

* Brevduer ble helt fram til våre dager brukt til å frakte beskjeder eller andre lette ting, ofte i en lett beholder festet til fuglefoten, ryggen eller en av vingene.

* I dag brukes brevduer til kappflyging, en sport som startet i Belgia rundt 1850. Sporten har mange millioner tilhengere, og er stor i land som Belgia, Nederland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Danmark, USA, Brasil, Kina og Sør-Afrika.

* Duene kan fly i en fart på mellom 60 og 90 kilometer i timen, og en veltrent due kan tilbakelegge minst 1200 kilometer på én eller to– tre dager.

* Duene flyr ikke i pøsregn (fordi vingene blir våte), og heller ikke om natten. I slike tilfeller finner de et skjul og venter med å fly videre til regnværet gir seg og/eller til det blir lyst. Slipp i forbindelse med konkurranser skjer derfor tidlig om morgenene på dager med gode værutsikter i områdene duene skal fly i.

* Norske brevduer er ringmerket med «Norge» (eller «Norway»), årstall og et bestemt eiernummer. Man kan ta kontakt med Norges Brevdueforbund hvis man finner en due på avveie. Raseduer – i Norge ringmerket med «NRF» (for Norsk Rasedueforbund), årstall og et nummer – skiller seg betydelig fra brevduene i farge og fjærdrakt.

Kilde: Wikipedia, Norges Brevdueforbund

Duer i tjeneste

I dag er brevduer bare konkurransefugler som deltar i kappflyging. Tidligere leverte de både brev og blodprøver.

Så sent som på 1970-tallet brukte et sykehus i Plymouth i Sørvest-England brevduer til å frakte blodprøver til et laboratorium et stykke unna. 12 brevduer holdt til i et dueslag på laboratoriet, men ble hver dag fraktet til sykehuset. Blodprøvene havnet hos laboratoriet etter at duene ble sluppet ut med en prøve rundt foten.

Under første og andre verdenskrig var brevduer viktige budbringere, både for allierte og tyske tropper. Et eksempel fra andre verdenskrig er at engelske bombefly hadde med seg duer som kunne fly tilbake med de overlevendes posisjon dersom flyet skulle havarere.

Under andre verdenskrig trente de amerikanske styrkene om lag 54.000 duer til krigstjeneste. Den mest berømte er brevduen G.I. Joe (født 23. mars 1943 og død 3. juni 1961), som tilhørte United States Army Pigeon Service. Den fikk Dickin Medal, som gis til dyr som har reddet liv, etter at den hadde fløyet med beskjed om at engelskmennene hadde inntatt den søritalienske landsbyen Calvi Vecchia i oktober 1943. De allierte hadde da planer om å bombe landsbyen, men takket være G.I. Joe ble det unngått. Man regner med at minst 100 menneskeliv ble spart.

Brevduer er noen ekstremt hjemmekjære fugler. Kjør dem 1000 kilometer fra make eller unger på dueloftet, og de flyr rett hjem igjen. De raskeste bruker bare rundt 12 timer på å tilbakelegge 1000 kilometer.

Den sterke hjemlengselen skyldes blant annet at duene lever i monogame parforhold, forklarer Per Syverud. Han har hatt brevduer i 60 år, siden han var 12 år gammel.

– Hannfuglen lengter først og fremst hjem til hunnen sin. Hunnfuglen lengter også etter maken, men den lengter enda mer hvis den har unger i reirkoppen. I tillegg vet jo duene at det er mat å få på dueloftet, bemerker 72-åringen mens han fyller en belgisk blanding av korn og frø i fôrtrauet.

Les også: Kattunger reddet livet via Facebook

Jo raskere, desto bedre

Syverud har sitt dueslag i andre etasje av garasjen, som ligger noen få skritt fra eneboligen i Hokksund i Buskerud. Nedenfor stuevinduet flyter Drammenselva målbevisst mot Drammen og Oslofjorden.

Elva er antakelig med på å gjøre det lettere for duene å orientere seg når de skal finne veien hjem etter et «slipp», som det heter blant brevduefolk. Slippsesongen starter for øvrig nå om våren.

Fra mai til august konkurrerer dueeierne med hverandre. Duene fraktes i kurver hundrevis av kilometer hjemmefra og slippes ut. Den duen som kommer fortest hjem, vinner. Per Syveruds duer flakser fra steder i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, og duene kommer som regel hjem samme dag som de slippes ut.

Det er fortsatt et mysterium hvordan de klarer å finne tilbake. Syverud antar at forskerne har rett i at duene på et eller annet vis navigerer etter jordmagnetismen.

– Jeg tror det har med flere sanser å gjøre; lukt, syn og den magnetiske sansen. En due har også god stedsans. Den følger landemerker i naturen, som kystlinjer, daler, åser og elveløp. Den flyr ikke så høyt i luften, kanskje fordi den er livredd for å bli tatt av rovfugl. Den største trusselen for brevduesporten er at vandrefalken nå er fredet. Vandrefalken er også en flott fugl, men det er trist når noen av duene mine ikke kommer hjem etter slipp. Det skjer dessverre ofte, meddeler han.

Les også: Slik lærer dyrene språk

Avler fram millionduer

Dueeieren griper en enkehann, som mistet maken sin under et slipp, og holder den forsiktig i hånden med fugleføttene bestemt mellom fingrene.

– Jeg har tre enkehanner som har dette rommet for seg selv. Nå skal de få seg en liten treningstur, sier Syverud og plasserer den første av dem i duekurven.

I tillegg til de tre enslige brevduene har Syverud ti duepar som kan få to unger med fire til seks ukers mellomrom. Hvis de får pare seg fritt, kan duene få åtte– ti kull i løpet av ett år. Men dueeierne begrenser ynglingen ved hjelp av narreegg som parene ruger på eller ved å holde hanner og hunner atskilt.

Avlen er en viktig del av sporten, som det også er innen for eksempel heste- og hundesport. De ivrigste dueavlerne opererer med stamtavler. I januar i år betalte en kinesisk skipsreder om lag 1,9 millioner kroner for en nederlandsk due han ville avle videre på. Dermed ble den forrige prisrekorden – fra november 2011 – slått.

For Syverud er dueholdet først og fremst en fritidssyssel.

Han har riktignok investert i et elektronisk tidtakingssystem som automatisk registrerer duenes hjemkomst etter slipp. Men i likhet med de aller fleste andre norske brevduefolk nøyer han seg med å delta i konkurranser der vinneren ikke oppnår stort mer enn heder og ære.

I andre land kan førstepremien være en ny bil eller over én million kroner.

Les også: Hund vant 4,7 millioner kroner

Sporten forgubbes

Av de europeiske landene er det Belgia som er størst innen brevduesporten, forteller Syverud. Også i land som Nederland, Tyskland, Frankrike, Danmark og Storbritannia er det mange som driver med brevduer, kappflyging og målrettet avl av de raskeste duene.

– Her i Norge har brevduesporten gått sterkt tilbake. Den forgubbes. Det er sånne gamlinger som meg som holder det gående, smiler Syverud, som er én av rundt 400 medlemmer i Norges Brevdueforbund.

Han har forsøkt å få sine egne barn og barnebarn interessert i duehold – uten hell.

– Jeg synes brevduer er en veldig fin hobby. Jeg startet med noen duer da jeg vokste opp på bondegård som liten gutt. Duene er noen fabelaktige flygere, og det er fantastisk å se dem fly opp i loddrett linje. Det er det ikke mange fugler som klarer. Nei, jeg skal ha duer i dueslaget så lenge jeg kan, sier 72-åringen før han slipper sine tre enkehanner ut på en liten luftetur.

Forhåpentligvis vender de hjem til sine frender på dueloftet.

Se også:

Dette er virkelighetens Pusur

Her forsøker løven å spise lille Jack

Les mer om dyr i ABC Nyheter

Følg ABC Nyheter Dyr på Facebook

Personvernpolicy