Meny

Uteplass og levegger

Uteplasser med ly for vinden

GLASSET INN UTEPLASSEN: Uteplassen har skyvbare glassflater som kan åpnes i alle retninger. Dermed blir glassverandaen et sted man kan oppholde seg både når det blåser mye og når det blir trykkende varmt. © FOTO: Vidar Askland

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik går du frem for å få en vindfri uteplass.

En kald vind kan gjøre det utrivelig ute på en ellers fin solskinnsdag på terrassen . Med en levegg får du lunere uteplass, mindre innsyn og bedre utnyttelse av solvarmen.

Levegger kan kjøpes, eller du kan lage dem selv. Gamle vinduer som byttes ut kan for eksempel med fordel gjenbrukes i en levegg.

Som regel er både glass og ramme og karm intakt og i god nok stand til å fungere som ly for vinden i mange år fremover.

Ved slik bruk av gamle vinduer, er det en fordel å lage et solid fundament og et bindingsverk som vinduene kan settes inn i.

Unngå å bruke vanlig vindusglass, der personer kan tenkes å falle mot glasset. Sikre ev. glasset med et bord e.l.

Alternativt kan det bygges ferdig et bindingsverk, der nytt glass monteres og listes fast. Det bør helst brukes solid, herdet glass.

Det er også mulig å lage leveggene av lette, flyttbare rammer med tykk plast og seilduk i stedet for glass. Firmaer som lager båtkalesjer kan lage deler med store felt i gjennomsiktig, tykk plast til slike lette levegger. De kan kneppes på rammene, som igjen kan leddes og foldes ut til større flater. Ved å bruke enkle stablehengsler, kan de enkelte rammene hektes av eller på.

Ferdige systemer

Flere firmaer leverer innglassingsystemer med skyvbare felt i både vegg og tak. Som regel er det mulig å få kjøpt deler av systemet, for eksempel kun veggen. Systemene leveres med ulike isolasjonsverdier, og de best isolerte kan med rette kalles vinterhager.

Isolasjonsverdien kan ha betydning for kondens og rim, noe som er særlig viktig i ev. takflater. Det finnes systemer både i treverk (bl.a. Bøcon) og i aluminium (f.eks. Santex). Kvadratmeterpris for slike hagestuer ferdig montert kan bli ca. 4000 kroner.

Montering av skyvefelt vil være noe plundrete for en som gjør dette én gang i livet. I de fleste tilfellene er dette jobb for fagfolk, som også gir deg garanti på arbeidet.

Flyttbare levegger i trykkimpregnert treverk kan også kjøpes ferdige i de fleste byggvarehus, og de kan ha et bra og forseggjort utseende. Ved å male dem i samme farge som vindusomramming eller annen staffasje, kan de bli en naturlig del av hytta.

Slike leveggelementer kan også hengsles og påmonteres hjul, slik at de kan flyttes rundt på terrassen, foldes ut eller stues vekk etter behov.

Tilpasning til hytta

Altfor ofte ser vi ferdige levegg- eller vinterhagesystemer som er kjøpt som hyllevare og ikke er tilpasset huset eller hytta. Særlig vinterhagene får ofte preg av å være kuber som er skrudd fast i hytta uten tanke på arkitekturen.

For en mest mulig harmonisk sammenstilling bør vinterhagen ha god takvinkel, helst den samme som boligen, og den bør underordne seg hovedvolumet. Også fargevalg på metallprofilene vil påvirke utseendet.

Vegetasjon som leskjerm

Den ultimate leskjermløsning må jo være vegetasjon. Busker og hekkplanter som plantes bevisst, vil gjøre at uteplassen både blir vedlikeholdsfri og glir godt inn i naturen.

Selv landskapsarkitektenes hatobjekt nummer 1, tujaen, er vel ti ganger bedre enn en plankevegg som beskyttelse mot vinden. Den krever svært lite stell, kun klipping i toppen om du ikke ønsker at den skal bli 15–20 meter høy.

Men stedegne vekster bør vel være førstevalget om du fortsatt skal opprettholde det naturlige preget rundt hytta eller boligen. Det er ikke mye bråk med busk­furu heller.

Fugler og glassvegger

Fugler og glassvegger går ikke bra sammen. Rovfuglsilhuetter som klistres på glasset fungerer ikke 100 prosent.

Det mest effektive er å henge et finmasket nett på den ene siden av glasset. Det kan være del av en trålpose, et frukt- og bærnett eller annet som er synlig for fuglene, men som likevel gir ønsket

Teknisk sett

En levegg gir mest effekt hvis den ikke er helt tett, men slipper gjennom litt luft.

En tetthet på 75–80 prosent av flaten er bra. Da unngås turbulensvinder på baksiden når vinden prøver å fylle undertrykket bak leveggen.

Materialene på en levegg av tre bør være trykkimpregnerte, og sammensatt slik at fuktighet ikke blir stående i konstruksjonen.

Levegger kan også lages av trespiler, flettet spon, barket rundstokk, vier, eller pilekvister. De bør være 1,8–2,0 meter for å fungere optimalt. Med skråstilte eller stillbare vertikale bord kan du regulere utsyn, solstråler og vindbeskyttelse etter behov.

Byggesak er ingen sak

Leskjermer på inntil 10 meters lengde og 180 cm høyde er ikke søknadspliktige, når de er festet i hytta og ikke kommer nærmere nabogrense enn fire meter. Den må heller ikke være til ulempe for nabo eller omgivelse.

Ønsker du for øvrig å fordype deg i levegger, vil anvisningsblad 517.551 fra Byggforsk gi svar på det meste.

Slik går du frem

De største byggevarekjedene leverer levegger. For å finne andre varianter kan du ta utgangspunkt i de firmaene som leverer komplette vinterhager. Slike selges jo også som byggesett, og det er bare å bestille det du har bruk for.

Søkeord "innglassing” på google gir bra treff.

Men diverse plastplater kan også være aktuelle f.eks. plastmo eller hagestuer i tre: bocon

Balkongsystemer finner du på: balkongsystemer

Andre firmaer som kan være interessante:

Lumon Norge AS

Grønt Fokus AS

Elgesem Trevare AS

Santex utestuer

Lyserom

Når det gjelder båtkalesjefirma lyder oppfordringen å sjekke google, og finn en forhandler i nærheten. Søk på båtkalesje. Det er flere firmaer, og de enten selger eller kan fortelle hvem som selger slike plastvinduer som kan brukes til levegger.

Les også:

Prisfall på svenske hytteperler

Hagemøbler som tåler en trøkk

Her er Norges største digitale inspirasjonsguide

Trikset som får hagemøbler til å vare mye lenger

Helse og livsstil
Populært