Meny

Slik kan foreldre hjelpe:

En økonomisk håndsrekning

STÅR ALENE: Førstegangskjøper Fredrik Skjelin (til venstre) har spart målbevisst til egen leilighet, men kjenner også noen som får hjelp hjemmefra. Selv har Skjelin fått et lite lån fra bestefar, som gjør ham bedre rustet i møtet med budrunder og trainee/megler Tony Solberg i Privatmegleren. (FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I møtet med skyhøye boligpriser og krav til penger på bok kan det være godt med en hjelpende økonomisk foreldrehånd.
Kort om foreldrehjelp
Pengegaver

* Hver forelder kan årlig gi pengegaver på inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp (en halv G), uten at dette utløser arveavgift eller skatt. Grunnbeløpet (G) i folketrygden er per 1. mai 2011 på 79.216 kroner. Hver forelder kan dermed gi nærmere 40.000 kroner.

* Foreldre kan gi finansiell studiestøtte til barn som studerer. Beløpet skal brukes opp, stå i samsvar med utgifter til livsopphold og gis periodisk – minst fire ganger i året.

* Hver forelder kan gi inntil 470.000 kroner i forskudd på arv, uten at dette utløser arveavgift. Av de neste 330.000 kroner er arveavgiften seks prosent, og for overskytende beløp er avgiften ti prosent.

Lån

* Pengelån til barnet kan utløse arveavgift dersom lånet gis rentefritt. Ved rentefrie lån skal barnets rentefordel trekkes fra summen av pengegaver som kan gis fra hver forelder innen en halv G. Man må ta utgangspunkt i normrenten, som for tiden er 2,25 prosent. Normrentesatsen blir fastsatt av Finansdepartementet.

Kausjonere

* Foreldre kan stille sikkerhet i egen bolig, og på denne måten garantere at banken får tilbake pengene de har lånt ut. Slik kan barnet få boliglån selv uten 15 prosent av kjøpesummen i egenkapital, slik hovedregel i dag tilsier. Som kausjonist blir du medansvarlig for lånet.

* Foreldre kan også bli medlåntakere dersom barnets inntekt ikke kan betjene lånet alene. Låntaker og medlåntaker blir likestilt som ansvarlige for gjelden.

(Kilde: Nordea / Norsk Familieøkonomi)

Spar på BSU

Man kan spare gjennom ordningen boligsparing for ungdom (BSU) fram til man fyller 33 år. Sparetjenesten, som har gunstige skattefordeler og rentebetingelser, tilbys av de fleste banker.

– Alle foreldre bør hjelpe barna sine i gang med dette, men det er viktig at det er barna selv som sparer, sier privatøkonomisk rådgiver Egil Waldeland i Norsk Familieøkonomi.

Det maksimale innskuddet til BSU per år er 20.000 kroner, og av dette gis 20 prosent, opptil 4.000 kroner, som fradrag i inntektsskatt. Det maksimale totale innskudd som gir skattefordeler, er 150.000 kroner. Sparebeløpet må brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån. BSU-renten er høy sammenlignet med renten i andre kontoer.

– Det er ikke så ofte foreldre er med på visning, men når vi kommer i budrunder, ser vi at mange unge kjøpere får hjelp og kapital hjemmefra, sier Tony Solberg hos Privatmegleren.

Han har nettopp åpnet dørene for visning av en leilighet der både størrelsen og prisen kan tenkes å appellere til førstegangskjøpere. 1,4 millioner kroner for 35 kvadratmeter med kjøkken og sovealkove utenfor Oslo sentrum har iallfall fristet student Fredrik Skjelin (24).

– Jeg har lenge spart målbevisst til leilighet, og kan derfor komme meg inn på boligmarkedet. Men et lite lån fra bestefar gjør at jeg kan gå litt høyere i pris, sier Skjelin.

Hjelpetrend

Selv om Skjelin ikke selv har fått direkte økonomisk støtte fra foreldre til å kjøpe sin første leilighet, kjenner han andre som har det.

– En kompis fikk forskudd på arv og greide det på den måten, sier han.

Og nettopp å gi forskudd på arv er én av mulighetene for foreldre som vil hjelpe barna inn på boligmarkedet. Og det vil stadig flere, skal vi tro Norsk Familieøkonomi.

– Vi ser at foreldre i økende grad bidrar i forbindelse med boligetablering. På grunn av høye priser, økte krav til egenkapital og krav om at kundene skal tåle renteøkninger på mange prosent, er det for mange svært vanskelig å komme seg inn i boligmarkedet uten hjelp, sier privatøkonomisk rådgiver Egil Waldeland i Norsk Familieøkonomi.

Les også: Bruk boligvett

Flere muligheter

Det finnes tre hovedmuligheter for foreldre som ønsker å bidra, forklarer forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea: Pengegaver, lån og kausjonering.

– Å stille sikkerhet i egen bolig – kausjonere – er nok den vanligste formen for foreldrehjelp. På denne måten slipper foreldrene direkte å punge ut når barna skal kjøpe, sier Warloe.

Dette kan være helt avgjørende for at banken skal innvilge lån. Et tips er å sørge for at boliglånet ikke løper avdragsfritt, men som et nedbetalingslån, slik at foreldrene blir løst fra byrden så fort som mulig. Det er også viktig å være realistisk med hensyn til hvor modent barnet egentlig er.

– Vi opplever at unge blir ansvarsbevisste når de tar opp lån, så i praksis er nok ikke foreldrenes risiko så stor. Men foreldre må uansett gjøre en grundig vurdering av faren for mislighold og om de har robust nok økonomi til å tåle en slik påkjenning, sier Warloe.

Når foreldre stiller sikkerhet i egen bolig, bør dessuten låntakeren tegne livsforsikring slik at kausjonsbeløpet sikres selv ved uførhet eller død.

Les også: Bretter ut rommene når han trenger dem

Økte priser

En fersk boligundersøkelse fra Nordea viser at 64 prosent av oss tror boligprisene kommer til å stige det neste året. 26 prosent tror på uendrede boligpriser, mens seks prosent tror prisene kommer til å synke. I aldersgruppen 18 til 25 år tror 74 prosent at boligprisene kommer til stige.

– I den yngste gruppen er de fleste på utsiden av boligmarkedet. For dem blir fortsatt oppgang noe negativt, og slik sett kan man spore en kollektiv pessimisme i denne aldersgruppen, sier Christine Warloe.

Uansett hvordan foreldre ønsker å støtte barnas boligkjøp, lønner det seg å sette seg godt inn i lover og regler, samt å inngå klare avtaler.

– Ved forskudd på arv eller pengegaver er det smart å planlegge og sette seg inn i regler rundt arveavgift. Husk å skrive avtaler om tilbakebetaling og rente ved private lån. Ved lån innad i familien kan det nemlig være lett at forpliktelser glir ut, påpeker Warloe.

Les også: Dette gjør du feil med renholdet av senga

Les mer om bolig og interiør

Helse og livsstil
Populært