Meny

Feirer akevittens dag

Norsk akevitt lagres på fat. Illustrasjonsfoto: Arcus.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag er det 481 i år siden akevitt først ble nevnt i Norge.
AKEVITT De fleste norske akevitter er gulbrune av farge og har vært underkastet kortere eller lengre tids lagring på eikefat. Linjeakevitt sendes dertil over «linjen» dvs. ekvator. Etter at brennevinsforbudet ble opphevet (1927), ble de norske akevittmerker fremstilt av Vinmonopolet på grunnlag av de opprinnelige resepter utarbeidet av de private destillasjoner. Fra 1996 står produksjonsselskapet Arcus bak fremstillingen av de tradisjonelle foruten et større antall nye merker. Dansk akevitt er oftest vannklar og ulagret, svensk akevitt dels lagret, dels ulagret og delvis en del søtet. Alkoholstyrken varierer mellom 37,5 og 42 volumprosent.Akevitten får sin karakteristiske smak fra de mange krydderne som destilleres sammen med sprit og vann for så å bli blandet med rektifisert potetsprit. Karve er det viktigste krydderet og er nesten alltid brukt, men andre krydder kan også blandes inn for å gi god smak, for eksempel; anis, dill, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskall og pors. Jf. EUs regelverk skal karve eller dill alltid være hovedkrydderet.Kilde: Store Norske Leksikon og Wikipedia.
13. april 1531 sendte daværende høvedsmann ved Bergenshus, danske Eske Bilde, erkebiskop Olav Engelbrektsson  «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis», skriver Store Norske Leksikon.

Det var ved hjelp av konas urtehage han hadde fremstilt det «nye medisinske virkemiddelet», melder NTB.

- I pakken til erkebiskopen var det en flaske Aqua vite han mente skulle bidra til å helbrede erkebiskopens mange krankheter. Det var en medisinsk gave, og første gang akevitt er nevnt i skriftlig sammenheng i Norge , sier president i Norske akevitters venner, Per Harald Grue, til ABC Nyheter.

- Krydret brennevin var den gang det mennesker hadde å hjelpe seg med til medisinsk bruk, og det var slik den sterke alkoholen ble brukt. Destillasjonskunsten ble utviklet på 1200-tallet, så de medisinske produktene var de destillerte, de som går utover det man får ved gjæring, sier Grue.

Først kornbasert

Akevitten Bilde sendte lignet nok ikke så mye på våre dagers akevitt. For det første var den antakelig laget på korn. I tillegg var destillasjonsapparatene dårligere, så det var nok ganske mye fusel og fanteri i produktet. Dessuten hadde man ikke begynt med fatlagring. Likhetstrekket er at det var krydret med uttrekk fra medisinplanter, som karve, anis og andre mennesker har brukt som medisin i en 8-10.000 år. Der er det en sammenheng.

- Det var også helt sikkert et kornbasert produkt som var importert, men kan ha vært tilsatt urteuttrekk i Norge, sier Grue.

Les også: Vin på tilbud

Avholdsmannen Christopher Hammer, skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for den norske bonde hvordan denne skal sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for importerte drikkevarer. Han er derav benevnt «akevittens far», skriver Wikipedia.

- Det stemmer, og dette var et ledd i å gjøre Norge uavhengig av import av brennevin. Hele dansketiden forbød kongen produksjon av brennevin i Norge. Dette skyldes store skatteinntekter fra avgifter på vin og brennevin, samt at Norge var avhengig av kornimport, sier Grue.

Les også: Slik blir lammelåret best

Da poteten kom kunne denne brukes som råstoff til å produsere sprit. Hammer anbefalte dette sterkt, men det var først etter frigjøringen i 1814 at man fikk adgang til å produsere sprit her til lands.

- Da var det Hammers anbefalinger og oppskrifter man brukte. Det var et program for å utvikle næringslivet i Norge og førte til starten på norsk næringsmiddelindustri, sier Grue.

Storindustri

Den første næringsmiddelindustrien man hadde i Trøndelags flatbygder, Hedmarken og omkring Toten var brennerier som lagde produkter man fikk solgt i byene og dannet basis for en sterk ekspansjon i potetdyrkingen. Det gikk i forkant av både meierier, slakterier og møller.

- Dette ga en sterk inntektsøkning, både for råvareprodusentene og brenneriene. På 1800-tallet førte dette til at den store importen av vin og brennevin fra utlandet ble sterkt redusert. Dette ble også kombinert med en produktutvikling av fatlagrede akevittsorter som høstet priser internasjonalt på denne tiden, sier Grue.

Les også: Jo styggere fisk, jo bedre mat

Akevitt fremstilles i hovedsak i de skandinaviske land. I Norge er spriten som regel basert på poteter, i nabolandene på korn, skriver Wikipedia.Den i utgangspunktet nøytrale spriten tilsettes ulike aromastoffer, særlig er karvesmaken fremtredende. Modningen på fat er spesiell for de norske akevittsortene. Betegnelsen akevitt stammer fra det latinske aqua vitae som fritt oversatt betyr «livets vann».

Norge eksporterer omkring en million liter akevitt årlig, og har det samme innenlandske konsum, ifølge Grue.

Les mer om mat og drikke

Helse og livsstil
Populært