Meny

Hypnotisert til suksess

UNDERBEVISSTHETEN: Remi Marents, hypnoterapeut ved behandlingsstedet StudioDay, bruker hypnose for å behandle folk som vil bli kvitt panikkangst eller en avhengighet. Han bruker det også til å hjelpe folk til å bli flinkere til noe gjennom aktiv bruk av underbevisstheten. I lenestolen sitter Espen Kandola, som mener selvhypnose fungerer godt i hverdagen. (FOTO: Berit Roald / Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hypnotisørene vil hjelpe deg til et bedre liv ved å gå inn i underbevisstheten din.
Hypnosehistorie

* Den skotske legen og kirurgen James Braid (1795– 1860) blir ansett som hypnotiseringens og hypnoseterapiens grunnlegger. Han var den første som brukte ordet «hypnotisere» (fra rundt 1840), mens ordet «hypnose» først kom i 1880-årene.

* Braid utviklet sine teorier fra tidligere tiders bruk av magneter og det som var kjent som mesmerisme, en form for transe oppkalt etter den østerrikske legen Franz Mesmer (1734– 1815). Mesmer, kjent for sin teori om «dyrisk magnetisme», skal blant annet ha fremkalt transe ved å stryke pasientene over kroppen med hendene.

* Til å begynne med var legestanden kritiske til både Mesmer og Braid, men etter hvert begynte noen leger og psykologer å bruke hypnose som en del av behandlingen.

* Fra 1902 ble det i Norges straffelov slått fast at hypnose bare kan brukes av leger og psykologer. Paragrafen ble foreslått fjernet i en odelstingsproposisjon fra 2005. I praksis kan hvem som helst bruke hypnose som en behandlingsform. Og hypnoterapeut er ikke en beskyttet tittel.

* Norsk Forening for Klinisk Evidensbasert Hypnose (forkortet NFKEH eller Hypnoseforeningen) er en forening for leger, psykologer og tannleger som bruker hypnose i behandlingen av pasienter. Foreningen ønsker at det bare skal være disse tre yrkesgruppene som skal kunne bruke hypnose som terapibehandling. Psykologene Gunnar Rosén og Terje Jøraas er henholdsvis leder og nestleder av NFKEH.

* Remi Marents stiftet i 2004 Norsk Forbund for Klinisk Hypnose (forkortet Hypnoseforbundet), en forening for hypnoterapeuter uten lege- eller psykologbakgrunn. Han startet omtrent samtidig med opplæring av hypnoterapeuter. Forbundet ledes i dag av hypnoterapeut Stein Knudsen, og består av rundt 100 medlemmer. Alle medlemmene må ha gjennomgått 280 timer med teori om hypnose, samt hypnosekurs som innebærer egenterapi (bli hypnotisert av andre), veiledning og selvhypnose.

* Les mer: www.hypnoterapi.no , www.hypnoseforbundet.no , www.hypnoseforeningen.snappages.com

– Lukk øynene og slapp helt av. Gå dypt inn i deg selv. Forestill deg at du sender en deilig følelse fra hodet til føttene. Se for en deg en myk og deilig bølge, som du sender fra toppen av hodet til ytterst i tærne. Bare vær helt rolig. Kjenner du at du er helt avslappet? Du befinner deg på et herlig sted, en vakker strand med palmesus. Det er helt stille og fredelig. Du ligger og slapper av. Du har det godt. Kroppen din er i en lett, deilig tilstand.

Hypnoterapeut Remi Marents sier ordene sakte og mildt. Stemmen hans er rolig og behagelig, slik han vil at klienten i den myke lenestolen skal føle seg.

Hypnotiserer seg selv

Mannen i lenestolen er Espen Kandola. Han jobber som personlig trener på samme behandlingssted hvor Marents behandler folk ved bruk av hypnose. For anledningen er Kandola prøvekanin i et testforsøk som ikke varer i mer enn fem minutter.

Han har imidlertid blitt hypnotisert grundigere av Marents mange ganger før. Dessuten hypnotiserer Kandola seg selv flere ganger i uken.

– Jeg gjør det blant annet for å få bedre søvnkvalitet. For meg er det en type meditasjon, bare at hypnose fungerer raskere og bedre for meg. Selvhypnose er som en «power nap». Selv denne korte testen virket, fordi jeg er vant til å finne roen, fokusere og stenge vekk alt annet, meddeler han.

Remi Marents har drevet med hypnoseterapi i ti år. Han var da den første som startet med hypnose på kommersiell basis i Norge. Ifølge ham selv har han gjennomført mer enn 26.000 behandlingstimer, med hypnose som hovedkomponent i terapien.

43-åringen, som har utdanning i markedsøkonomi, gestaltterapi og hypnose, er en av Norges mest kjente hypnotisører. Og Marents er trolig den personen i Norge som har hypnotisert flest mennesker.

Men noen leger og psykologer mener han egentlig ikke har lov til det. En mer enn 100 år gammel paragraf i straffeloven slår nemlig fast at det bare er psykologer og leger som skal kunne bruke hypnose som behandlingsmetode. Det er strid om hvordan paragrafen skal tydes. I 2002 ble den foreslått fjernet av Justisdepartementet, og i 2005 av regjeringen. I praksis er paragrafen foreldet.

Les også: - Hypnose bør brukes mer

Går til kjernen

I dag strømmer menn og kvinner til Remi Marents for å få hjelp. Mange kommer fordi de vil slutte med noe de er avhengige av, for eksempel røyk, snus, alkohol, narkotika eller sukker.

Andre betaler 950 kroner per time for å prøve å få bukt med fobier og angst, mestre sinnet sitt, bli en bedre selger, få bedre selvtillit, få mer energi, få økt kreativitet eller finne igjen gjenstander de har mistet. Bare for å nevne noe.

– Hypnose virker. Definitivt. Ta for eksempel røykeslutt, noe av det vanligste jeg gjør. I løpet av fire ganger hos meg slutter så godt som alle. På ett år har jeg hundrevis av klienter som vil kutte røyken, og bare tre– fire av dem makter det ikke. De andre klarer seg utmerket uten røyk etter hypnoterapien, så lenge de også gjør hjemmeleksen sin, sier Marents.

Han mener hypnose kan hjelpe mot mye. For hypnoterapeuten handler det om å finne årsaken bak for eksempel alkoholsug eller panikkangst.

– Først må jeg snakke med klienten slik at vi sammen kan skrelle vekk det som ikke er viktig. Da er det enda lettere å komme til kjernen av problemet gjennom underbevisstheten. De som får panikkangst er ofte redde for å bli redde, men legger skylden på fobiske situasjoner. Hvis de var i en heis, et fly eller en tunnel første gang de fikk panikkangst, tror mange at det er heisen, flyet eller tunnelen som er problemet. Men det ligger bakenfor. Tar man bort redselen for å bli redd, faller fobiene én etter én, fastslår hypnotisøren.

En vanlig tilstand

Hypnose er en inngangsdør til underbevisstheten, og det er helt naturlig, mener Remi Marents. Ordet hypnose er avledet av den greske glosen «hypnos» (søvn). Og Hypnos var for øvrig søvnens gud i gresk mytologi.

– Hypnose er et kunstig navn på noe helt vanlig – en ufarlig tilstand vi befinner oss i hver eneste dag. Det er bare dagligdags slumring. Du er i en type transe der den kritiske evnen er midlertidig svekket. Du aksepterer forslag lettere og fantasien din er friere. Ved å bruke avslapning som teknikk fremkaller vi hypnose. Det brukes i terapiform for å få tilgang til det som ligger i underbevisstheten, forteller han.

Remi Marents er en av de mest brukte hypnoterapeutene i Norge. (Foto: Berit Roald / Scanpix) Remi Marents er en av de mest brukte hypnoterapeutene i Norge. (Foto: Berit Roald / Scanpix)

For Remi Marents er det viktig å avmystifisere hypnose. Mange forbinder det med TV-innslag der vanlige folk på kort tid tilsynelatende havner i transe av hypnotisørens ord og blikk. Hypnotisøren får personen til å gjøre det han sier. Og bare ved at hypnotisøren knipser i fingrene, kommer personen ut av transen igjen.

– Sånn scenehypnose er 80 prosent bløff og 20 prosent komikk, mener Marents.

Stein Knudsen, leder for Norsk Forbund for Klinisk Hypnose, er ikke helt enig i at det bare er humbug. Han sier at menneskene som blir hypnotisert, blir bearbeidet i lengre tid rett før selve sceneopptredenen.

– Det er dessuten snakk om personer som er mer mottakelige for å gå inn i sin underbevissthet enn andre. Og sannsynligvis har de et større eksponeringsbehov enn andre. Litt show er det naturligvis også. Det er jo tross alt noe annet enn hypnose som terapi, understreker han.

Hypnoseloven på vei ut

Hvem som helst kan behandle andre med hypnose. Snart kan de gjøre det med loven i hånd.

Lovparagraf nummer 364 i straffeloven er kjent som «hypnoseloven», fordi den bare tillater leger og psykologer å drive med hypnose. Men i 2005 ble paragrafen foreslått fjernet i en odelstingsproposisjon. Foreløpig har ikke endringen trådt i kraft. Men i praksis er paragrafen foreldet, og trolig forsvinner den helt fra lovboken innen et par år. Selv psykologene tror den forsvinner om kort tid.

– Vi ønsker det ikke, men det er sannsynlig at det vil skje. Helsefagarbeidere med treårig utdanning vil da kunne praktisere hypnose. Det vil derfor være viktig med relevant tilleggsutdanning, sier psykolog Terje Jøraas.

Han er nestleder i Hypnoseforeningen, som bare er for psykologer, leger og tannleger. Jøraas mener hypnose kan ha god effekt, og han mener det som regel er uproblematisk å bruke hypnose som terapi.

– Vi mener imidlertid at leger, psykologer og tannleger er bedre rustet til å vite når man skal bruke hypnose og når man ikke bør gjøre det. Noen ganger kan det nemlig være uforsvarlig å praktisere hypnose. Vi er utdannet til å behandle personer med vanskelige traumer, samt å oppdage og takle uforutsette effekter av det å bli hypnotisert, påpeker Jøraas.

Les også: Advarer mot hypnoselovendring

Les lignende saker

Helse og livsstil
Populært